Trafikk fra helvete og umulig å gå rundt – velkommen til Hanoi

SYKKELTAXI: Det var en litt skummel men minneverdig tur å kjøre sykkeltaxi i Hanoi.

Etter å ha trodd at det var ille trafikk i Halong hvor vi bodde i utkanten av byen og kun vandret rundt i kvartalene rundt der vi bodde, så må jeg si vi fikk sjokk da vi kom til Hanoi. 

Vi visste jo at trafikken var heftig i Hanoi, det hadde flere advart oss om før vi dro, men at den skulle være det verste vi noen gang har opplevd, og ut av en annen verden, det hadde vi ikke sett for oss.

For her var det biler og mopeder absolutt over alt, og fortauene er ikke-eksisterende. Unger vandrer rundt med skolesekk på ryggen og krysser gatene uten å se seg til siden. For det merkelige i det hele, er at selv om trafikken er ulikt noe annet man har vært utsatt for før, så virker kaoset etter hvert å være et flytende kaos, som blir vevd sammen til tusen glidelåser uten at noen blir skadet! Ingen stopper for gående, alt glir bare, og skal du krysse gaten, må du bare gå, og for guds skyld aldri stoppe opp eller se deg tilbake. 

Det gikk et døgn før vi fant ut hvordan vi kunne fungere i galskapen, og selv om vi gikk med hjertet i halsen store deler av tiden (sånn er det vel å være foreldre), så gikk det bra.

TRYGT: Selv om trafikken rundt oss var «insane», så føltes det trygt å kjøre sykkeltaxi.

Sykkeltaxi – en stor opplevelse

I Tokyo oppsøkte vi et veikryss som der er en turistattraksjon i seg selv. Her viste det seg i ettertid å være trafikken vi husker best etter å ha besøkt byen. 

For i det hele tatt å få sett litt mer av byen, hoppet vi på to sykkeltaxier som tilbydde oss å kjøre rundt en halvtimes tid.

Det ble en fantastisk opplevelse, for nå så vi både hvordan trafikken fløt sammen, vi fikk komme nært på livet i gater vi ikke ville gått i ellers, og vi fikk en flott tur rundt vannet som ligger som et pulserende hjerte midt i byen. 

Etterpå gikk vi rundt vannet, så på skulpturer og livet rundt vannet, og på vei hjem var vi heldige å få billetter til det berømte dukketeateret som blir spilt i et innendørs basseng.

DUKKETEATER: Man ser mye rart når man er på reise. Dette var definitivt noe av den merkelige sorten. For hvem kommer på å lage dukketeater i vann?

Dukketeater

På dukketeateret fikk vi heldigvis gode plasser, og satt med premieutsikt til den merkelige tradisjonen de har i Vietnam med å spille dukketeater med dukker som liksom flyter oppå vannet. 

Musikken var av det tradisjonelle slaget, sangene ble utført med tynn jamrende stemme, og fasinasjonen var stor når de til og med fyrte av litt røyk og fyrverkeri på slutten.

FERSKE VÅRRULLER: Jeg elsket de ferske vårrullene i Hanoi. Snakk om smaksbomber!

Nydelig mat

Jeg var litt redd for å slå til på maten jeg hadde gledet meg til å spise i Vietnam. Øverst på ønskelisten min over vietnamesisk mat står ferske vårruller, men at de er fersk, bryter med prinsippet vårt om at alt vi spiser ute på restaurant, særlig i østen, bør være gjennomstekt.

Men jeg tok sjansen, bestilte ferske vårruller, og fikk det servert slik at jeg jeg måtte sette sammen selv. På en stor tallerken kom det en hel haug med blader som viste seg å være diverse krydder og urteblader. Det var som en smakseksplosjon å spise det, og heldigvis var jeg like god i magen etter å ha spist det. Jeg gikk tilbake samme sted dagen etter for å spise akkurat det samme på nytt, så godt var det!

Tror jeg må lære meg å lage ferske vårruller på ekte vietnamesisk vis når jeg kommer hjem, for det var helt nydelig, vegetarisk og sikkert supersunt siden det nesten bare var urter!

NYDELIG: Maten i Hanoi var fantastisk!
ELSK: Den hotte papaya salaten var en festaften for smaksløkene!
GATEKJØKKEN: Det fantes mange av dem, men vi falt ikke helt for gatematen i Hanoi. Vi holdt oss innendørs når vi skulle smake på godbiter fra Vietnam.
PKs EGEN RESTAURANT: Vi fikk ikke spist her, men alltid gøy når man har sin egen restaurant i utlandet.
DUKKETEATER: Vi fikk gode plasser og fikk sett hele det merkelige vann-dukketeateret.
DUKKETEATER: Det var flott å se på de «flytende» dukkene, men også en litt merkelig opplevelse.
KLAR FOR TEATER: Fordelen med dukketeater er at alle forstår det, til tross for at forklaringene var på engelsk og musikken på vietnamesisk.
SYKKELTUR: Sverre likte godt å ta sykkeltaxi i Hanoi.
BUTIKK: Disse så vi flere av i Hanoi. Mobile klesbutikker, matbutikker og selvsagt restauranter.
SENTRUM: Midt i Hanoi ligger et flott vann, hvor dette tempelet strekker seg ut i vannet.
VANNTEMPEL: Midt i vannet, midt i byen, der finner du dette bygget eller er det et tempel? Ikke godt å si.
RØD BRO: Den røde broen som går over til tempelet i vannet, er et idyllisk syn fra sentrum av Hanoi.

Strømbrudd og brakkesyke i Vietnam

MATMARKED: Sebastian likte ikke helt å gå rundt på matmarkedet i Halong. Det stinket for å si det mildt.

Alle skryter av Vietnam. Det er et vakkert land, har nydelig mat, mange ting å se og oppleve, men trafikken er fra helvete. Slik blir landet ofte beskrevet. Vi har ikke opplevd noe av det enn så lenge, annet enn trafikken.

For mens andre drar til Halong bay for å dra på båttur ute blant idylliske øyer med stupbratte fjellvegger ned i vannet, så flyttet vi inn i et leilighetsbygg med 27 etasjer i midten av det vi trodde var Halong. (det viste seg å være en forstad eller noe sånt)

I 24. etasje med utsikt mot byen og litt sjø, levde vi i flere dager uten nesten å gå ut døra. Nei, vi var ikke syke, hadde bare «brakkesyke». Og det var deilig. Jeg tror vi trengte å finne roen litt etter å ha vært på reise i 11 uker. 

Så mens andre i Halong opplevde idylliske steder til sjøs, så var vi inne og vasket klær, surfet på internett, fikset med en del ting hjemme i Norge, lagde mat hjemme og koste oss med nærmiljøet rundt oss.

ANLEGGSPLASS: Det var visst ikke så mye å se på der vi trodde det skulle være en flott strandpromenade.

Taxi-tur til anleggsplass

En dag tenkte vi å ta taxi ut mot der båtene går fra, men det endte med at vi tok taxi hjemme i fra og bort dit vi trodde at alt liv var. Vi så kun stengte butikker og hoteller utenfor bilvinduet, og strandpromenaden vi trodde vi hadde sett på et kart, var en gedigen grøft. Det så ut som hele byen var under oppussing, det kommer til å bli skikkelig fint, men om de har gått konkurs hele gjengen eller bare lagt ned alt arbeid for nå, er vanskelig å vite.

Vi endte opp med å kjøre taxi 20 min en vei, gå ut og ta noen bilder av det vakre landskapet, og så ta den samme taxien tilbake igjen. Og vet du hva, vi syntes faktisk at det var en fantastisk tur!

FRISTER DET? Får du lyst på litt fersk fisk og reker når du ser dette?

Stinkende matmarked

Dagen etter tok vi mot til oss og dro på det lokale matmarkedet rett bort i gaten. I et gammelt parkeringshus var det tett i tett med boder som solgte grønnsaker, levende fisk, kjøtt fra alle tenkelige deler av dyret og som hadde tiltrukket seg en seriøs mengde fluer, og ellers den illeluktende frukten durian og selvsagt en hel haug med ting vi ikke vet hva var.

Folk kjørte mopedene sine inn i folkemengden, og handlet fra bodene mens de satt på setet. Minsten ble helt satt ut. Han holdt for nesen hele tiden, og holdt meg ekstra godt i hånden ettersom vi gikk dypere og dypere inn i matjungelen. Når folk i tillegg begynte å snakke til ham og ta han på håret, ja da var det på tide å komme seg ut der i fra igjen. Gutten hadde fått nok, og det hadde vel helt ærlig vi voksne også.

MISTET MATLYSTEN: Etter å ha sett både levende og døde dyr, så var ikke apetitten på topp når det endelig ble tid for å spise noe. Ble ikke noe kjøp på denne kyllingvognen heller.

Null matlyst

På vei fra matmarkedet gikk vi forbi flere restauranter med blå baljer på fortauet. I baljene lå diverse levende sjøkryp, som små fisk, krabber, skjell og reker. Vi rundet et hjørne, og inni et lite bur sto plutselig tre kyllinger og en and.

Da vi endelig fant et sted som så ok ut å spise på, kjente jeg at matlysten helt forsvant når jeg så kylling på menyen. Sjømat var også helt uaktuelt etter å ha sett utallige baljer med levende ting oppi.

Det ble en biff nudelsuppe, hvor Sverre spiste alt av biff, og jeg endte opp med nudlene. 

Fra å ha vært en kjøttglad person lenge, kjenner jeg veldig på at jeg egentlig har fått nok. Tror rett og slett mange av inntrykkene her har sterkere innvirkning på meg enn jeg hadde trodd at det kom til å ha, for tanken om å bli vegetarianer er sterkt stigende. Om jeg ikke blir det hundre prosent, så kan jeg i hvert fall si at matlysten har blitt borte såpass mange ganger, at det i realiteten har gjort meg til en.

Den som har vært tøffest blant oss til å prøve nye ting, er faktisk Sverre, som hjemme i Norge ikke har vært fornøyd med om det har kommet et grønt krydderblad i maten hans en gang. 

SOLNEDGANG: Det passet dårlig at solen gikk ned samtidig som det ble strømbrudd i høyblokken vår.

Strømbrudd

To kvelder på rad gikk strømmen i høyblokken vår. Jeg ble litt bekymret for hva som ville skje om den ble borte lenge, og fra å ha sittet inne i bekmørket og sett på ipad, gikk jeg ut i gangen for å sjekke hvordan tilstanden var der. Heldigvis hadde de nødstrøm i gangen, og heisen gikk. Fikk nemlig litt klaus med tanken på å stå fast i heisen i bygget der. Men takk og lov for at de hadde nødagregat.

Halong ble noen merkelige dager, heldigvis ble det mer det virkelige Vietnam når vi kom til Hanoi. 

LEK: Lekeplassen var stengt, men hva gjør det når man har treningsapparater rett ved der man bor?
HALONG BAY: Vakre Halong bay er stedet for romantiske båtturer og det rolige late liv. Vi syntes rett og slett det ble for dyrt å ta noen dagers cruise her, og nøyde oss med å nyte utsikten fra land.
HALONG BAY: Livet er ganske annerledes i Vietnam og Norge. Her er en mann på vei til en fiskebåt som lå like ved.
VAKKERT: Utsikten over Halong Bay var helt nydelig!
GULT: Elsket denne gule døren vi gikk forbi nesten hver dag på vei til butikken og restauranter.
RESTAURANT: De fleste restaurantene i Halong så slik ut. Vi snakker enkel standard og levende eller halvdød fisk i baljer på fortauet.
RESTAURANT MAT: Vi prøvde oss på en litt dyrere restaurant, og fikk servert salat og en iskake som var som om at du har glemt risen på pannen, og den har tørket helt ut. Riskaken var ikke god, og nesten umulig å spise uten å brekke en tann eller to.
MAT: Vi visste ikke hva vi hadde bestilt, men dette kom i hvert fall på bordet. Noe geleaktige greier med små reker og knekk på.
VIETJET: Vi kjørte billigste mulig fly fra Tokyo til Vietnam. De hadde fått dårlig score på bagasjehåndtering, og det kunne være forsinket. Heldigvis for oss gikk alt på skinner.

Beate –