Sebastian angrepet av ape i Angkor Wat!

MATING: Sebastian var glad han fikk mate apene. Her gikk det bra, og apen sto rolig og holdt han i hånden mens han spiste.

Marerittet skjedde etter en lang og fantastisk dag under solen i Angkor Wat i Kambodsja. Etter å ha vandret rundt i den enorme tempelbyen som mange steder er helt slukt av jungelens enorme trær, så var det på tide å ta tuk-tuken hjem igjen.

Bare se

På veien ser vi plutselig en liten flokk med aper som sitter på en grønn slette langs veien. Sjåføren vår spør om vi vil stoppe for å mate dem. Vi sier nei til å mate dem, men ok til å stoppe. Ungene synes jo tross alt at det er gøy å se dyr, og selv synes jeg alltid at det er bedre å se dem i sitt rette element enn i en dyrehage.

Først sitter vi bare i tuk-tuken og betrakter apene der i fra. 

Det er noen andre folk der også, og de mater apene med frukt de har kjøpt hos en lokal frukthandler som står langs veien. Det er nok derfor apene er der tenker jeg, de vet at her er det gode sjanser for å få mat.

SØT: Apene var søte de, og så rolige i starten at det var en fryd.

Bryter prinsippene våre

Det hele virker så rolig og harmonisk, at når sjåføren vår sier at det er trygt å gå litt nærmere, så gjør vi det.

Plutselig går han bort og kjøper litt frukt, og begynner å mate apene. Vi ser på fra noen meters avstand. Alt er fortsatt rolig, og vi snakker om at slik vil vi at det fortsatt skal være.

Er det noe vi er bekymret for på denne turen, så er det at noen skader seg, og vi snakker stadig om at man ikke må ta på eller gå bort til dyr på turen, siden vi ikke vet om dyrene er farlig eller ikke.

Men etter å ha stått og sett på en stund, tilbyr sjåføren ungene å mate apene også. Det hele skjer litt raskt, og før vi vet ordet av det, så har vi brutt et av de viktigste prinsippene på turen, om å holde oss langt unna spesielt ville dyr.

ANGRIPER: Jeg er usikker på om dette er rett før apen angriper Sebastian.

Angriper

Sebastian blir veldig glad for at han får mate de søte apene. Plutselig går han litt lenger unna oss en vi hadde tenkt. Jeg tar et par bilder av han mens jeg sier at han må komme tilbake til oss.

Men så er det noe annet som får oppmerksomhet. For rett ved siden av meg har Sverre plukket opp noe frukt som falt på bakken, og når han prøver å gi det til den største apen, så hopper apen opp og glefser til. Sverre er utrolig nok raskere enn apen, og hopper unna.

Sjokkert av hendelsen og med hoggtennene til apen friskt i minne, går vi unna og studerer Sverre ut og inn for å forsikre oss at apen ikke har skrapet han opp på noen som helst måte.

Hjertet pumper, og det eneste jeg vil er å komme meg bort her i fra.

SINT: Det var først etter å ha lastet inn dette bildet på Mac’en at jeg så hvor sint ut apen så. Og rett etter at jeg tok bildet var det en annen ape gikk til angrep på Sverre, så hva som skjer i sekundet etter dette er nok mest sannsynlig tidspunktet Sebastian lukker øynene og blir redd.

Sår på armen

Tilbake i tuk-tuken sier vi at vi er så enormt glad for at Sverre ikke ble bitt av apen.

Men plutselig så sier Sebastian.

– Men jeg ble bitt av apen!

HVA?? Hadde minsten blitt bitt av apen? 

– Når skjedde det? Har apen bitt deg eller har han skrapet deg med fingrene sine?

– Vet ikke, svarer Sebastian. Jeg ble så redd når den hoppet mot meg at jeg lukket igjen øynene, svarer femåringen.

Det ble en lang og skrekkslagen tur tilbake til hotellet.

ROLIG: Det var en rolig atmosfære blant både aper og mennesker før det plutselig ikke var det.

Hva gjør vi?

Tilbake på hotellet var det alt blitt mørkt ute, ungene var slitne og de sloknet ganske raskt.

Det første vi gjorde var selvsagt å dusje, rense sår og ta på plaster, selv om det må sies å være et veldig lite sår gutten hadde på hånden.

Når guttene hadde sovnet googlet vi aper og Angkor Wat, og fant ut at de kan være ganske agressive. Vi fant også ut at det fins rabies der, og med tanke på den norske kvinnen som døde av rabies etter å ha tatt vare på en valp i utlandet, så var vi ganske skrekkslagne. Eller jeg var ganske stresset og PK klarte å bevare roen.

Heldigvis er vi alle vaksinert for det meste, inkludert mot rabies, så det gjorde at jeg ikke fikk helt panikk.

Men etter en telefon til forsikringsselskapet, ble det klart at de ville sende oss til sykehuset for å få tatt en booster-vaksine av rabies på Sebastian.

SMILER: På sykehuset i Siam Reap i Kambodsja smilte Sebastian helt til han fikk nyheten om at han måtte ta vaksine.

Sykehus i stedet for templer

Dagen etter spiste vi frokost før vi dro direkte til sykehuset. Hadde aldri trodd at vi måtte komme oss til sykehus i en av de minst siviliserte landene, men sykehuset var heldigvis flott, og det så ut til at de hadde god peiling på hva som måtte gjøres, så vi følte vi var i gode hender.

Sykehuset gjorde det klart at det måtte 2 vaksiner til for å være på den sikre side, så etter å ha tatt den første vaksinen i Kambodsja, måtte neste sprøyte tas i Bangkok, Thailand.

Etter denne hendelsen avlyste jeg ettermiddagsturen jeg hadde planlagt for meg selv til templene. Det føltes ikke rett å dra ut for å se på templer når det eneste jeg ønsket var å være mamma for guttene.

Det må sies at gutten som måtte igjennom to ekstra turer til sykehuset var den som smilte bredest hele tiden, mens vi voksne var mer opprørte samt at alt måtte fikses med forsikringer. 9-åringen syntes bare det hele var kjedelig.

Unødvendig å si at ingen av oss ønsket å dra tilbake til steder der det er mange ville aper, så der og da ble planene om å dra til apeskogen i Ubud på Bali avlyst! Helse er viktigere enn å oppleve aper nok en gang.

BANGKOK: I Thailand seks dager senere var det på nytt tid for å ta rabies-vaksine. Heldigvis gikk det bra med godgutten vår.

HVA VI OGSÅ OPPLEVDE I KAMBODSJA SOM JEG SKULLE ØNSKE AT VI IKKE HADDE SETT, KAN DU LESE OM I MORGEN!

ADVARSEL: Tenk deg om både én, to og tre ganger før du bestemmer deg for å ha nærkontakt med aper i utlandet! De ser så søte ut først, men kan være smittebærere på sykdommer du ikke ønsker! Og husk: Vaksiner deg og familien din!

Så mange nålestikk må til før en jorden rundt-tur!

Størstemann Sverre, tok alle stikkene med knusene ro.

Av alle ting vi har fikset, kjøpt og ordnet med de siste månedene, så er det én ting som både har tatt tid, planlegging og kostet en liten formue. Jeg snakker selvsagt om vaksiner.

Vaksinasjon før hyttetur til Narvik

Det hele startet 2. april. Hele familien hadde fått felles time til vaksinasjon, og stemningen var på topp.

På venterommet kom minstemann, Sebastian, i prat med en annen liten gutt.

– Hvor skal dere reise, spør Sebastian.

– Vi skal til Costa Rica, enn dere? svarer gutten som så ut som han kunne vært 4-5 år han også.

– Vi skal på hytta i Narvik, svarer Sebastian og legger til: – Så vi trenger mange vaksiner!

Hele venterommet bryter ut i latter.

– Dere skal kanskje et annet sted også, skyter guttens far inn.

– Ja, det skal vi. Vi skal til Gran Canaria også, sier han.

Akkurat da ble vi ropt opp, så det ble faktisk hengende i lufta at jepp, vi kjører full pakke på vaksiner, for vi skal først til Narvik, og så til Gran Canaria. (Nå kan jo mygga i nord være store som ørner, men de har vel ikke bragt med seg så mange tropiske sykdommer ennå i hvert fall)

Hylekonserten starter

Om ikke minsten hadde fått med seg helt at vi skulle reise jorden rundt, og at det var derfor vi var innom Folkehelsekontoret i Bærum for å bli vaksinert, så ble det i hvert fall enda mer tydelig etter hvert at vaksine…vel, det var ikke et ord han egentlig visste hva betydde.

For vi som trodde vi hadde preppet han litt på at nå skulle han få noen stikk i armen…vel, det hadde ikke guttungen fått med seg.

Så mens hun som skulle vaksinere oss satte de første sprøytestikkene på oss, og deretter begynte å snakke med oss om hvilke andre vaksiner vi skulle ta nå og hvilke vi skulle ta på de de andre dagene vi skulle innom der, så gikk minsten bananas.

Var vi ikke ferdige kanskje? Hadde vi ikke tatt alt vi skulle nå? Han hadde jo fått ett stikk i armen…!

Men nei.

Sebastian stakkars var den som ble stukket nesten dobbelt så mye som vi andre!
For 4 år siden, da vi skulle til Cuba og Karibien, (den turen ble avlyst siden jeg fikk føflekkreft), så hadde vi tre andre fått det meste av vaksiner, mens han var for liten.

Så totalt har småtten måttet hyle seg igjennom hele 9 stikk i armen, mens vi andre har blitt stukket 5 ganger hver.

Vi har tatt vaksiner for Japans encefalitt, Hepatitt A og B, Rabies, Tyfoid og minsten har også tatt mot
vannkopper.

Drikkevaksine

Til og med på drikkevaksinen mot Cholera, måtte minsten drikke en dose mer enn oss andre!

Stakkars liten, for den ettersmaken av vaksinen var virkelig ikke god. Det ble to ganger å svelge for oss andre og tre på han.

Men nå føler vi altså at vi er godt dekket når det kommer til det å ta forhåndsregler for ikke å bli syk.

Totalt ble det 20.575 kroner for alle stikkene og de «nydelige» Cholera-cocktailene, men da fikk vi også med oss hvert vårt gule vaksinasjonshefte, gode råd på veien, og minstemann har en anselig samling av små dinosaurer etter å ha fått en for nesten hvert eneste nålestikk.

Ser i går at jeg lovet å gå igjennom reiseruten i dag. Den får komme i neste innlegg heller!

Beate –

SÅÅÅ glad blir man av å være på hytta i Narvik! Og å gå rundt i morfars støvler!
PÅ HYTTA: Det er mange skatter og fine dyr å se på om man akkurat har fylt 5 år og er på hyttetur ved vannet.
5 ÅR: Sebastian ønsket seg denne kule UV-trøya i 5-års gave.