For oss nordmenn er det vel kun én ting vi tenker på når noen sier Hiroshima. Atombomben var i hvert fall det eneste jeg tenkte på når vi satt på toget fra Fukuoka hvor vi hadde kommet i land med båten fra Sør-Korea, og til Hiroshima.
Mannen i familien er ganske interessert i historie, og øverst på listen over historiske hendelser, står 2. verdenskrig. At vi derfor skulle innom Hiroshima når vi først var i Japan, var ganske naturlig.
Mannen gledet seg, jeg grudde meg litt, for jeg liker ikke å ta inn over meg grusomheter som skjer eller har skjedd, og ungene, vel de tenkte bare at vi var kommet til et nytt land.
Jeg tenkte litt over hvordan vi skulle klare å fortelle historien om Hiroshima og det som skjedde her, uten at det skulle bli for mye for en gutt på 5 år og en på 8 år.
Vel framme i Hiroshima, som vi kun skulle være et par netter i, bestemte vi oss for at mor og barn ikke skulle dra til museet til minne om bombingen, for det kom nok til å bli for kraftig kost. Derfor dro far dit alene. Det viste seg å være helt rett beslutning, for grusomhetene som skjedde her for mange år siden var godt dokumentert i både bilder, film og tekst, og det var en rørt pappa som kom hjem fra en tur på museet.
Historiefortelling
Men noe måtte vi snakke med ungene om, og vi valgte å dra ned til atombombekuppelen, eller A-Bomb Dome som den heter. Bygningen er et minnesmerke over atombomben som ble sluppet den 6. august 1945, og er det eneste bygget nær nullpunktet som ikke ble jevnet med jorden. Restene av bygget står også på UNESCOs verdensarvliste.
Det var rart å se bygget man tidligere bare har sett på bilder. Vi tok oss god tid til å forklare guttene hva som hadde skjedd her, og de var enige om at man måtte gjøre alt man kan for at alle verdens folk skal være venner, slik at noe som dette aldri vil skje igjen.
Det føltes som den viktigste historietimen vi hadde hatt på turen.
Et vakkert sted
I stor kontrast til opplevelsene i sentrum av Hiroshima, dro vi en av dagene med båt ut til Itsukushima Shrine, hvor et av de mest ikoniske stedene i Japan er. For ute i havet som inngangsport til den hellige øya Itsukushima, står en flytende port som er en av Japans største turistattraksjoner.
Vi ankom øya i en overpriset turistbåt (jepp, der ble vi lurt, gikk rett i turistfella. Skulle heller tatt ferga som alle andre). Vi syntes det var rart at vi ikke så den nevnte porten med en gang, men etter å ha gått litt rundt, ser jeg den. Eller det…for midt ute i vannet, innpakket i et gedigent stilas, ser jeg konjunkturen av den kjente porten.
Den var altså pakket inn!!
– NEI, sier jeg ganske høyt i det jeg ser det! Jeg som hadde gledet meg sånn til et nydelig bilde av en flytende japansk port, og så er den PAKKET INN!? For en uflaks!
Etter å ha kommet over sjokket over at jeg ikke får tatt de nydelige bildene jeg hadde sett for meg, begynner jeg å se meg mer om. For egentlig gjorde det jo ingen ting, for ALT rundt meg er så billedskjønt og fantastisk, at det nesten føles som å gå rundt i en filmkulisse.
Rådyr og stillhet
Rådyrene som vandrer rolig rundt og rolig lar seg klappe av familiens ekstremt dyreglade person, Sebastian, gjør virkelig dagen til et høydepunkt på turen så langt.
Det er i tillegg en egen stillhet som rår over den hellige øyen, folk vandrer rolig rundt, og det hele blir bare avbrutt av gleden til min yngste sønn hver gang et nytt rådyr vil bli klappet på.
Vi går rundt på øyen i flere timer, og tar siste båt tilbake til byen. Selv kunne jeg vært der i flere dager, og hadde vi vært bare to voksne, ville jeg vurdert å finne overnatting der ute. Vet ikke om det går å overnatte der, men vi så noen som kom i land i det de siste båtene forlot øya, og de så ikke ut til å skulle dra der i fra med det første.
Jeg anbefaler virkelig alle å dra til nydelige Itsukushima Shrine om man skal til Japan og Hiroshima. Om det var kontrasten mellom opplevelsene der som gjorde det ekstra vakkert å være på den hellige øya, eller om det var så bra som vi syntes det var, vet jeg ikke. Men hit drar jeg gjerne tilbake!
Beate –
