På lokaltur i millionbyen Bangkok

TOGMARKED: Det var litt av en opplevelse å være på togmarkedet utenfor Bangkok!

REKLAME: To dager i Bangkok ble gjennomført som et samarbeid med TravelBeats.com

Mens horder av turister besøker de mest kjente landemerkene i Thailands hovedstad, så tok vår norsk-thailandske reiseleder Panya oss med til steder bare thaiene drar til. 

– Denne må du smake, sier Panya og gir meg en stor kokosnøtt. Vi er ved et lokalt marked utenfor Bangkok, og reiselederen vår prøver å overbevise meg om at fersk kokosnøtt er godt å drikke. Selv griner jeg på nesen av tanken, for dagen før tok jeg en god slurp av en tilsvarende tropisk nøtt og da holdt jeg på å spytte alt ut igjen. 

Dagen før hadde vi vært i Khao San Road, stedet jeg har minner fra da jeg backpacket jorden rundt i 1998. For meg så de to kokosnøttene helt like ut, men ifølge Panya, så var det store smaksforskjeller på dem. 

– Du fikk nok en billig umoden kokosnøtt i går, det er de som blir solgt til turistene mange steder, og de smaker helt forferdelig, svarer han.

Og ja, den bitre smaken fra i går sitter igjen i munnen, men når jeg smaker den nye jeg nå får servert, så er smaken helt annerledes. Den er søt og god, og siden den er helt iskald i tillegg, blir opplevelsen perfekt! Det er altså sånn det skal smake! Nå forstår jeg at folk liker ferske kokosnøtter, sier jeg entusiastisk.

NYDELIG OG SØT: Kokosnøtten vår reiseleder Panya kjøpte var noe helt annet enn det jeg hadde kjøpt selv før i turistgaten Khaosan Road. Det ble to kokosnøtter på meg den dagen, så godt var det.

Lokale markeder

Turen med Panya startet med at vi tok en lokalbåt over fra en side av elven Chao Praya til en annen. På en røff ferge med bare spinkle gelender som skiller området du sitter på, fra elven du kjører på, hadde vi god utsikt til den travle trafikken av båter som bruker elven som sin hovedfartsåre. 

Markedet vi kommer til er av det lokale slaget. Prisene er lavere enn i turiststrøkene, men det viktigste er at du føler at du kommer til det ekte Bangkok.

Her er matbodene forskjellig fra andre steder. Alle serverer forskjellige små delikatesser, alt fra hermetiserte frukt og grønnsaker, til pannekaker i kanapé-størrelse som ser ut som de kunne kommet ut fra en Michelin restaurant. Det er forskjellige risretter pakket inn i bananblader, diverse småkryp grillet på pinne, og så er det desserten guiden vår mener vi bør smake på.

SØTT: Disse små søte «pannekakene» smakte som søt marengs. Godt var det.

Vi setter oss innerst i lokalet og bestiller hver vår thailandske delikatesse. I disken på vei inn ser jeg noe jeg tenker er fargede nudler som er rullet sammen til små baller. Jeg ser også en skål med noe jeg tror er granateple. 

Når retten kommer på bordet blir jeg sittende og stirre ned i den rosa skålen. Det ser ut som vi har fått en bolle med melk servert, og jeg skimter noen flere farger oppi der. Det hele lukter også veldig søtt.

Det viser seg å være nevnte fargede nudelballer og granateple fra inngangen, servert med noe annet jeg ikke klarer å identifisere blandet med isbiter. Jeg smaker på det, men kjenner at det blir alt for søtt for mine smaksløker. 

– Det var kjempegodt, hører jeg plutselig fra andre siden av bordet. Der sitter minstemann på 5 år og slurper det i seg, og faren er også enig. 9-åringen er enig med mamma. Det blir to tomler opp og to tomler ned for den thailandsk desserten.

LIGGENDE BUDDHA: Den liggende Buddhaen i Bangkok er enorm! Den imponerte til og med våre ikke-så-lett-å-imponere gutter.

Lokalt ritual ved den liggende Buddha

På vei tilbake fra det lokale markedet kjøper vi nydelig is og pannekaker, før det er klart for et sted mange turister kommer til. Vi kan jo ikke være i Bangkok uten å få med oss noen av de kjente Buddha statuene, og valget vårt har falt på den enorme liggende Buddhaen i Wat Pho. 

Den enorme forgylte Buddha statuen er hele 46 meter lang og 15 meter høy. På tempelkomplekset finner man også bygninger som har stått her siden før Bangkok ble by, i tillegg til gravsteder for Thailands tidligere konger og kongefamilien. Stedet er også sett på som Bangkoks første universitet, og lærer opp studenter innenfor både religion, vitenskap og litteratur. Siden 1955 har de også tilbudt utdanning innen medisin og Thai massasje sies å ha sitt utspring her i fra. 

Guiden vår Panya innviet oss i et ritual Thaiene utfører hver gang de er her. Langsetter veggen i tempelet til den liggende Buddha-statuen, står det 108 bronseskåler fylt med mynter. Man kjøper en skål med mynter, og så går man gjennom hele rekken og putter én mynt i hver krukke mens man ønsker seg noe i det man slipper mynten oppi.

ØNSKER: Etter å ha ønsket seg omlag 20 ting, stoppet det opp for Sverre. For hva mer skal man ønske seg?

Hva skal man ønske seg?

Hele familien får hver sin skål med mynter, og mens jeg tar bilder, begynner de tre andre i familien å putte i mynter. Far i familien og minstemann får opp tempoet, og går videre i køen blant lokale som også utfører samme ritual. Men plutselig blir jeg obs på at størstemann henger veldig etter. Hvor er han?

9-åringen er opptatt av å gjøre ritualet korrekt, slik guiden Panya har fortalt oss, og når han kom til krukke nummer 20 sånn cirka så stoppet det litt opp, for hva i all verden skal han ønske seg mer? 

Jeg forstår ikke helt hva han mener først, før jeg forstår at gutten har tenkt ut et nytt ønske for hver eneste mynt i en ny krukke, og da forstår jeg at det blir litt overveldende å skulle ønske seg over 100 ting sånn på sparket. 

Han sier at han rett og slett ikke kommer på flere ting han ønsker seg, og han har til og med ønsket alt godt for hele familien, god helse, penger, venner hjemme og alt av ting og tang han kunne tenkt seg. Så jeg sier han kan ønske seg samme tingen flere ganger, og da blir det heldigvis litt mer tempo på ritualet.

GRAVSTED: Det er et vakkert sted Thailands første tre konger ligger begravet.

Nydelige gravsteder

Utenfor den liggende hvilende Buddhaen ligger Thailands tre første konger begravet. Under vakre stupaer dekorert med mosaikk er det nesten magisk å vandre rundt på tempelområdet. Det er stille og rolig, solen skinner, noen barn danser under noen trær, turister poserer på utallige bilder og det gjør vi også. Vi nyter å være på et så fredelig sted midt i travle Bangkok.

BÅTTUR: Sebastian og Sverre syntes det var gøy å komme seg på båttur i Bangkok. At turen ble kronet med synet av en stor øgle, gjorde dette til dagens høydepunkt for de yngste i familien.

Flytende marked og båttur

Dagen etter bruker vi skikkelig lang tid før vi klarer å komme oss avgårde fra hotellet. Sånt skjer noen ganger når man er ute og reiser med familie, og da er det ekstra deilig at vi har en lokal norsk guide som kun er der for oss og at det ikke står et helt busslass med folk og venter på oss.

Når vi omsider kommer oss av gårde ut av byen, sier reiselederen at vi muligens er litt for sene til å få se handlende folk på det flytende markedet, men vi bestemmer oss for å kjøre dit en tur uansett. Han har helt rett i at handelen for dagen er avsluttet. Vi hopper allikevel i en liten båt, og tøffer avgårde, for her ute er det ikke bare flytende markeder å se.

Panya tar oss med til et lokalt tempel et stykke unna, og utenfor tempelet står flere titalls statuer av menn som driver Thaiboksing. Statuene ser nesten ut til å være satt opp slik at man kan studere diverse slag og spark og lære seg dem på denne måten. Det er fasinerende å se.

TRANGT: Det var trangt i de små kanalene utenfor det flytende markedet. Her var lokale hus og folk som padlet avgårde for å gjøre dagens ærender.

Dagens høydepunkt for guttene

På returen kjører båten innom noen lokale hus, og her kommer dagens høydepunkt for guttene. For etter å ha sett at alle husene har et nett rundt trappene som fører fra elven og opp til huset, så ser vi plutselig grunnen til nettene – en gedigen øgle kommer svømmende forbi båten, og guttene hviner av glede. 

Nettene er der slik at øglene ikke skal gå inn i husene får vi forklart. Vi tror det var en Monitor varan vi så, men er selvsagt ikke helt sikker. Men gleden over å ha sett noe så spesielt gjør virkelig at dagen blir perfekt.

TOGMARKED: Dette var dagens høydepunkt for oss voksne. Det var helt utrolig å se hvordan markedet stengte og åpnet igjen bare sekunder før og etter at toget passerte.

Togmarked

På vei inn mot Bangkok igjen foreslår Panya at vi skal stoppe på et lokalt togmarked. Det viser seg å bli min største opplevelse i Bangkok, for dette er jo bare helt sprøtt.

For markedet befinner seg langsetter togsporene, og for å gå på markedet må du gå i skinnegangen. Flere ganger om dagen skal selvsagt toget gå fra stasjonen like ved, og da må alle som har markedsbod dra inn tingene sine, eller dekke dem til, for da kommer toget kjørende.

Det er veldig lite folk der når vi er der, og det er bra, for jeg klarer ikke å se for meg hvor alt av folk skal få plass til å «rømme unna» når toget kommer om det skulle vært fult der.

Vi får tid til å se litt på markedet før toget kommer, men plutselig begynner alle å rydde, toget kommer, kjører bare noen få centimeter unna oss, og sekunder etter at det har passert, dytter alle selgerne tingene sine tilbake og så er det «business as usual» igjen, som om at ingen ting har skjedd. 

KOKOSNØTTSUKKER: Slik lager man kokosnøttsukker! Vi fikk se hele prosessen fra fersk nøtt til deilig sukker.

Kokosnøtt og besøk hos familie

På vei mot Bangkok igjen stopper vi et sted hvor en familie produserer kokosnøttsukker. Guttene får testet hvordan produksjonen skjer, og de er veldig opptatte av å få det til på rett måte.

Fordelen med å ha med seg en lokal person blir også klar for oss når vi plutselig blir invitert inn til familien som driver stedet. De viser oss rundt i huset sitt. På soverommet som tilhørte besteforeldrene deres, har de nå av respekt gjort om til et lite tempelrom. De viser oss utekjøkkenet som ser ut som det kunne vært tatt rett ut fra boken om Robinson Crusoe. Og 9-åringen blir fasinert av alle bildene som henger på veggen i det som er kombinert soverom og stue. Hun som viser oss rundt gir oss til og med noen lokale frukter i gave når vi går. De er helt fersk, for hun plukker dem rett fra treet og gir dem til oss.

UTSIKT: Ved solnedgang nøt vi en deilig middag i Bangkoks høyeste tårn.

Middag med utsikt

For å avrunde to fantastiske dager i Bangkok, tar Panya oss med til Bangkoks høyeste tårn hvor en buffet på størrelse med et stort norsk julebord står og venter på oss. Utsikten er upåklagelig, solen går ned over millionbyen, og til slutt setter vi oss mette og fornøyde i bilen for å bli fraktet til hotellet.

Kvelden blir kronet med disko i minibussen på vei fra tårnet og til hotellet. Til rytmer av sanger fra diverse barnefilmer, diskolys som snurrer i taket og musikk med allsangfaktor ut fra høyttalerne, så konstaterer vi at vi har hatt to fantastiske dager med Travelbeats egen lokalperson i den Thailandske hovedstaden. 

Til info: Vi har bloggkontrakt med Travelbeats som sto for reiseleder og opplegg for oss i Bangkok.

NY JOBB: Guttene elsket jobben de ble satt til med å skrape ut innholdet i en kokosnøtt.
PÅ BESØK: Vi ble tatt med inn på besøk til familien som eide kokosnøttsukker-verkstedet. Det var litt av en opplevelse. Her er kjøkkenet.
SLUSH: Sverre og Sebastian sa ikke nei takk når de fikk tilbud om å slurpe i seg en søt slush fra reiselederen vår Panya.
LOKALT: Det var hyggelig å være på markedet litt etter at alle andre hadde dratt hjem, for da var det en egen ro der, og kokken forklarte meg hva hun hadde oppi rettene vi hadde bestilt.
DESSERT: Her er desserten vi var uenige om var god eller ikke.
INGREDIENSER: Her er ingrediensene til den søte desserten vår.
NATURLIG INNPAKNING: Jeg elsker hvordan Thaiene bruker bananblader til å pakke inn maten i, både for å lage maten og for å oppbevare den.
THAIBOKSING: Utenfor et tempel Panya viste oss, så sto det en hel rekke thaiboksere oppstilt. Jeg er overbevist om at hvis man studerer hver statue, så har man lært seg det meste av slag og spark i sporten, for ingen av dem var like.
TEMPEL: Det lille tempelet vi besøkte hadde nydelige offergaver utenfor.
TOG: Vi har blitt litt av en togfamilie etter å ha reist langt og lenger enn langt med tog. Derfor var det kanskje ekstra stas å dra på togmarkedet. Her er toget som er klart for å kjøre igjennom markedet.
LOKALBÅT: På en kort fergetur over elven i Bangkok, fant Sverre ut at det var lurt å sitte midt i båten. For det var ikke mye som skillet passasjerene fra å falle i elven.
ØNSKER: Sebastian likte godt å putte ønskepenger i de mange krukkene i tempelet ved den liggende Buddhaen.
ENORM: Den liggende Buddha i Bangkok er rett og slett enorm.
REISELEDER: Vår reiseleder Panya viste meg at det var stor forskjell på gode og dårlige kokosnøtter. Takk for at du viste oss rundt i Bangkok!
LA GRANDE FINALE: Etter å ha vært på omvisning i og rundt Bangkok i to dager, var det skikkelig god stemning da diskolysene ble slått på i minibussen vår.

Trafikk fra helvete og umulig å gå rundt – velkommen til Hanoi

SYKKELTAXI: Det var en litt skummel men minneverdig tur å kjøre sykkeltaxi i Hanoi.

Etter å ha trodd at det var ille trafikk i Halong hvor vi bodde i utkanten av byen og kun vandret rundt i kvartalene rundt der vi bodde, så må jeg si vi fikk sjokk da vi kom til Hanoi. 

Vi visste jo at trafikken var heftig i Hanoi, det hadde flere advart oss om før vi dro, men at den skulle være det verste vi noen gang har opplevd, og ut av en annen verden, det hadde vi ikke sett for oss.

For her var det biler og mopeder absolutt over alt, og fortauene er ikke-eksisterende. Unger vandrer rundt med skolesekk på ryggen og krysser gatene uten å se seg til siden. For det merkelige i det hele, er at selv om trafikken er ulikt noe annet man har vært utsatt for før, så virker kaoset etter hvert å være et flytende kaos, som blir vevd sammen til tusen glidelåser uten at noen blir skadet! Ingen stopper for gående, alt glir bare, og skal du krysse gaten, må du bare gå, og for guds skyld aldri stoppe opp eller se deg tilbake. 

Det gikk et døgn før vi fant ut hvordan vi kunne fungere i galskapen, og selv om vi gikk med hjertet i halsen store deler av tiden (sånn er det vel å være foreldre), så gikk det bra.

TRYGT: Selv om trafikken rundt oss var «insane», så føltes det trygt å kjøre sykkeltaxi.

Sykkeltaxi – en stor opplevelse

I Tokyo oppsøkte vi et veikryss som der er en turistattraksjon i seg selv. Her viste det seg i ettertid å være trafikken vi husker best etter å ha besøkt byen. 

For i det hele tatt å få sett litt mer av byen, hoppet vi på to sykkeltaxier som tilbydde oss å kjøre rundt en halvtimes tid.

Det ble en fantastisk opplevelse, for nå så vi både hvordan trafikken fløt sammen, vi fikk komme nært på livet i gater vi ikke ville gått i ellers, og vi fikk en flott tur rundt vannet som ligger som et pulserende hjerte midt i byen. 

Etterpå gikk vi rundt vannet, så på skulpturer og livet rundt vannet, og på vei hjem var vi heldige å få billetter til det berømte dukketeateret som blir spilt i et innendørs basseng.

DUKKETEATER: Man ser mye rart når man er på reise. Dette var definitivt noe av den merkelige sorten. For hvem kommer på å lage dukketeater i vann?

Dukketeater

På dukketeateret fikk vi heldigvis gode plasser, og satt med premieutsikt til den merkelige tradisjonen de har i Vietnam med å spille dukketeater med dukker som liksom flyter oppå vannet. 

Musikken var av det tradisjonelle slaget, sangene ble utført med tynn jamrende stemme, og fasinasjonen var stor når de til og med fyrte av litt røyk og fyrverkeri på slutten.

FERSKE VÅRRULLER: Jeg elsket de ferske vårrullene i Hanoi. Snakk om smaksbomber!

Nydelig mat

Jeg var litt redd for å slå til på maten jeg hadde gledet meg til å spise i Vietnam. Øverst på ønskelisten min over vietnamesisk mat står ferske vårruller, men at de er fersk, bryter med prinsippet vårt om at alt vi spiser ute på restaurant, særlig i østen, bør være gjennomstekt.

Men jeg tok sjansen, bestilte ferske vårruller, og fikk det servert slik at jeg jeg måtte sette sammen selv. På en stor tallerken kom det en hel haug med blader som viste seg å være diverse krydder og urteblader. Det var som en smakseksplosjon å spise det, og heldigvis var jeg like god i magen etter å ha spist det. Jeg gikk tilbake samme sted dagen etter for å spise akkurat det samme på nytt, så godt var det!

Tror jeg må lære meg å lage ferske vårruller på ekte vietnamesisk vis når jeg kommer hjem, for det var helt nydelig, vegetarisk og sikkert supersunt siden det nesten bare var urter!

NYDELIG: Maten i Hanoi var fantastisk!
ELSK: Den hotte papaya salaten var en festaften for smaksløkene!
GATEKJØKKEN: Det fantes mange av dem, men vi falt ikke helt for gatematen i Hanoi. Vi holdt oss innendørs når vi skulle smake på godbiter fra Vietnam.
PKs EGEN RESTAURANT: Vi fikk ikke spist her, men alltid gøy når man har sin egen restaurant i utlandet.
DUKKETEATER: Vi fikk gode plasser og fikk sett hele det merkelige vann-dukketeateret.
DUKKETEATER: Det var flott å se på de «flytende» dukkene, men også en litt merkelig opplevelse.
KLAR FOR TEATER: Fordelen med dukketeater er at alle forstår det, til tross for at forklaringene var på engelsk og musikken på vietnamesisk.
SYKKELTUR: Sverre likte godt å ta sykkeltaxi i Hanoi.
BUTIKK: Disse så vi flere av i Hanoi. Mobile klesbutikker, matbutikker og selvsagt restauranter.
SENTRUM: Midt i Hanoi ligger et flott vann, hvor dette tempelet strekker seg ut i vannet.
VANNTEMPEL: Midt i vannet, midt i byen, der finner du dette bygget eller er det et tempel? Ikke godt å si.
RØD BRO: Den røde broen som går over til tempelet i vannet, er et idyllisk syn fra sentrum av Hanoi.

Strømbrudd og brakkesyke i Vietnam

MATMARKED: Sebastian likte ikke helt å gå rundt på matmarkedet i Halong. Det stinket for å si det mildt.

Alle skryter av Vietnam. Det er et vakkert land, har nydelig mat, mange ting å se og oppleve, men trafikken er fra helvete. Slik blir landet ofte beskrevet. Vi har ikke opplevd noe av det enn så lenge, annet enn trafikken.

For mens andre drar til Halong bay for å dra på båttur ute blant idylliske øyer med stupbratte fjellvegger ned i vannet, så flyttet vi inn i et leilighetsbygg med 27 etasjer i midten av det vi trodde var Halong. (det viste seg å være en forstad eller noe sånt)

I 24. etasje med utsikt mot byen og litt sjø, levde vi i flere dager uten nesten å gå ut døra. Nei, vi var ikke syke, hadde bare «brakkesyke». Og det var deilig. Jeg tror vi trengte å finne roen litt etter å ha vært på reise i 11 uker. 

Så mens andre i Halong opplevde idylliske steder til sjøs, så var vi inne og vasket klær, surfet på internett, fikset med en del ting hjemme i Norge, lagde mat hjemme og koste oss med nærmiljøet rundt oss.

ANLEGGSPLASS: Det var visst ikke så mye å se på der vi trodde det skulle være en flott strandpromenade.

Taxi-tur til anleggsplass

En dag tenkte vi å ta taxi ut mot der båtene går fra, men det endte med at vi tok taxi hjemme i fra og bort dit vi trodde at alt liv var. Vi så kun stengte butikker og hoteller utenfor bilvinduet, og strandpromenaden vi trodde vi hadde sett på et kart, var en gedigen grøft. Det så ut som hele byen var under oppussing, det kommer til å bli skikkelig fint, men om de har gått konkurs hele gjengen eller bare lagt ned alt arbeid for nå, er vanskelig å vite.

Vi endte opp med å kjøre taxi 20 min en vei, gå ut og ta noen bilder av det vakre landskapet, og så ta den samme taxien tilbake igjen. Og vet du hva, vi syntes faktisk at det var en fantastisk tur!

FRISTER DET? Får du lyst på litt fersk fisk og reker når du ser dette?

Stinkende matmarked

Dagen etter tok vi mot til oss og dro på det lokale matmarkedet rett bort i gaten. I et gammelt parkeringshus var det tett i tett med boder som solgte grønnsaker, levende fisk, kjøtt fra alle tenkelige deler av dyret og som hadde tiltrukket seg en seriøs mengde fluer, og ellers den illeluktende frukten durian og selvsagt en hel haug med ting vi ikke vet hva var.

Folk kjørte mopedene sine inn i folkemengden, og handlet fra bodene mens de satt på setet. Minsten ble helt satt ut. Han holdt for nesen hele tiden, og holdt meg ekstra godt i hånden ettersom vi gikk dypere og dypere inn i matjungelen. Når folk i tillegg begynte å snakke til ham og ta han på håret, ja da var det på tide å komme seg ut der i fra igjen. Gutten hadde fått nok, og det hadde vel helt ærlig vi voksne også.

MISTET MATLYSTEN: Etter å ha sett både levende og døde dyr, så var ikke apetitten på topp når det endelig ble tid for å spise noe. Ble ikke noe kjøp på denne kyllingvognen heller.

Null matlyst

På vei fra matmarkedet gikk vi forbi flere restauranter med blå baljer på fortauet. I baljene lå diverse levende sjøkryp, som små fisk, krabber, skjell og reker. Vi rundet et hjørne, og inni et lite bur sto plutselig tre kyllinger og en and.

Da vi endelig fant et sted som så ok ut å spise på, kjente jeg at matlysten helt forsvant når jeg så kylling på menyen. Sjømat var også helt uaktuelt etter å ha sett utallige baljer med levende ting oppi.

Det ble en biff nudelsuppe, hvor Sverre spiste alt av biff, og jeg endte opp med nudlene. 

Fra å ha vært en kjøttglad person lenge, kjenner jeg veldig på at jeg egentlig har fått nok. Tror rett og slett mange av inntrykkene her har sterkere innvirkning på meg enn jeg hadde trodd at det kom til å ha, for tanken om å bli vegetarianer er sterkt stigende. Om jeg ikke blir det hundre prosent, så kan jeg i hvert fall si at matlysten har blitt borte såpass mange ganger, at det i realiteten har gjort meg til en.

Den som har vært tøffest blant oss til å prøve nye ting, er faktisk Sverre, som hjemme i Norge ikke har vært fornøyd med om det har kommet et grønt krydderblad i maten hans en gang. 

SOLNEDGANG: Det passet dårlig at solen gikk ned samtidig som det ble strømbrudd i høyblokken vår.

Strømbrudd

To kvelder på rad gikk strømmen i høyblokken vår. Jeg ble litt bekymret for hva som ville skje om den ble borte lenge, og fra å ha sittet inne i bekmørket og sett på ipad, gikk jeg ut i gangen for å sjekke hvordan tilstanden var der. Heldigvis hadde de nødstrøm i gangen, og heisen gikk. Fikk nemlig litt klaus med tanken på å stå fast i heisen i bygget der. Men takk og lov for at de hadde nødagregat.

Halong ble noen merkelige dager, heldigvis ble det mer det virkelige Vietnam når vi kom til Hanoi. 

LEK: Lekeplassen var stengt, men hva gjør det når man har treningsapparater rett ved der man bor?
HALONG BAY: Vakre Halong bay er stedet for romantiske båtturer og det rolige late liv. Vi syntes rett og slett det ble for dyrt å ta noen dagers cruise her, og nøyde oss med å nyte utsikten fra land.
HALONG BAY: Livet er ganske annerledes i Vietnam og Norge. Her er en mann på vei til en fiskebåt som lå like ved.
VAKKERT: Utsikten over Halong Bay var helt nydelig!
GULT: Elsket denne gule døren vi gikk forbi nesten hver dag på vei til butikken og restauranter.
RESTAURANT: De fleste restaurantene i Halong så slik ut. Vi snakker enkel standard og levende eller halvdød fisk i baljer på fortauet.
RESTAURANT MAT: Vi prøvde oss på en litt dyrere restaurant, og fikk servert salat og en iskake som var som om at du har glemt risen på pannen, og den har tørket helt ut. Riskaken var ikke god, og nesten umulig å spise uten å brekke en tann eller to.
MAT: Vi visste ikke hva vi hadde bestilt, men dette kom i hvert fall på bordet. Noe geleaktige greier med små reker og knekk på.
VIETJET: Vi kjørte billigste mulig fly fra Tokyo til Vietnam. De hadde fått dårlig score på bagasjehåndtering, og det kunne være forsinket. Heldigvis for oss gikk alt på skinner.

Beate –

Her kan du spise Instagram-vennlig mat og leke deg med digitale kunstverk

LYKKE: Guttene var ivrige på å finne det største sukkerspinnet i hele Tokyo. Jeg tror vi fant det!

Vi hadde lenge gledet oss til å komme til Tokyo. Byen virker rett og slett bare veldig gøyal når man søker den opp på nett. Her er noe for alle, både tradisjon, merkelig mat og museer som bringer deg inn i en digital fremtid.

Etter å ha opplevd den eldre kulturelle delen av Japan i Hiroshima og Kyoto, var det pop-kulturen og det mer fremtidsrettede som sto på programmet vårt for millionbyen denne gangen. Og så to parker med navn DisneySea og Tokyo Disneyland.

KUL: Man må være veldig kul om man skal jobbe i Tokyos kuleste sukkerspinn-butikk.

På jakt etter instagram-vennlig mat

Er det noe japanerne er gode på, så er det å finne på søte og lekne måter å servere mat på. Derfor la vi ut på jakt etter mat som så morsom ut å spise. 

I gaten Takeshita street har de alt for deg som liker fargesprakende ting og japansk ungdomskultur. Ikke rart at det var her vi fant det guttene hadde sett mest fram til, nemlig det vi oftest sier nei til i fornøyelsesparker og på tivoli. Jeg snakker selvsagt om alle foreldres sukkerskrekk, sukkerspinnet. Men her hadde vi altså annonsert at de skulle få det, og ikke et hvilket som helst. De skulle få det største vi kunne finne!

På forhånd hadde jeg googlet meg fram til hvor det var de hadde de kuleste variantene, og etter å ha gått et kort stykke inn i gaten som har alt man kan tenke seg, dukket det plutselig opp sukkerspinn.

De kom i alle varianter, så ut som figurer og hadde forskjellige farger. Guttene brydde seg ikke om form, de gikk for størrelse. Hadde vi sagt ja til giga-sukkerspinn, så var det det de ville ha. Det ble en regnbuefarget variant som lignet en ufo på pinne. Nam..

REGNBUE: Osten inni Sandwichen var både god og fargerik.

Regnbuefarget sandwich

I samme gate fant vi også regnbuefarget ostesandwich med matchende slush. Guttene spiste og koste seg, og syntes det var gøy når jeg ba dem dele sandwichen ved å dra i en del hver. Den regnbuefargede osten kom til syne og ble til et langt klissete bånd. Skal ikke mer til å glede både mor og barn.

Etter å ha spist nydelig meksikansk mat for første gang på lenge, endte vi etegildet med en iskrem som var så perfekt trykket ut fra softismaskinen at den nesten så kunstig ut.

KRYSS: Det var trangt om plassen når man skulle krysse verdens heftigste gangfelt!

Verdens heftigste gatekryss

Etter å ha momset oss gjennom store deler av strøkene hvor ungdomskulturen i Japan blomstrer, var det endelig vår tur til å gå over gatekrysset som alltid blir fremstilt i fort-film i filmer og på nyhetene. Krysset heter Shibuya crossing og skal være verdens mest trafikkerte gatekryss av gående som skal over gata på kryss og tvers.

Det høres selvsagt veldig rart ut at man oppsøker et gatekryss når man er i en by, men Shibuya crossing er altså et sånt sted som har blitt en turistattraksjon uten at man kanskje egentlig forstår hvorfor. Men vi likte det, følte skikkelig at vi var i det moderne Japan, og gikk over gaten flere ganger mens vi tok bilder og foreviget hendelsen. (Når jeg i ettertid skriver dette, så ler jeg litt, for jeg forstår at man ser på fine bygninger, natur og kunstverk når man er turist, men dette er mer av den merkelige sorten!)

Hadde ungene vært litt eldre, hadde vi definitivt også gjort som så mange andre turister gjør i samme område. De leier seg en gocart og kjører rundt utkledd som Super Mario og vennene hans som om at de er levende figurer i dataspillet Super Mario Cart.

TEAMLAB: Det var som å gå inn i en fantasiverden å være inne i det digitale museet. Her nyter Sverre et fossefall som endret seg om du sto på det.

Digitalmuseum fra en annen verden

På Instagram hadde jeg sett at mange hadde langt ut bilder fra det relativt nyåpnede digitale museet TeamLab borderless. Det viste seg å ikke være en uoppdaget perle, for køen gikk rundt huset mens vi var der, og inni museet måtte man stå i nye køer for å få gå inn i flere av installasjonene.

Men la en ting være helt klart. Skal du til Tokyo, så sett av en dag til dette. Snakk om å gå inn i en drømmeverden! Her var det digitale levende kunstverk som dekket hele rommet du var i. Det var som å gå inn i nye verdener for hvert rom du gikk igjennom. Miniatyrutgaver av TeamLabs kunstverk kan sees flere steder i verden, og jeg håper virkelig at de finner veien til Norge!

Vi var de siste som gikk ut fra museet når det stengte. Det var magisk å gå igjennom de to siste rommene uten at det var noen andre enn oss der! Det lønner seg å være litt sen ut noen ganger.

STÅ PÅ REKKE: Det er absolutt ikke tilfeldig hvor man kan stå når man skal inn på toget. Her er det system for alt, og det er bare å finne ut av det, hvis ikke kommer du deg nesten ikke på toget.

Merkelige Japan

Når jeg tidligere har tenkt på Japan, så har jeg sett for meg de mange snuttene jeg har sett på Facebook med merkelige gameshow.

Men japanerne har ikke bare gameshow hvor deltakerne må gjøre alt mulig merkelig vi aldri ville funnet på i Europa – de har også en hel haug andre både rare og kule ting.

Toalettene har de fleste hørt om. De er utstyrt med et eget panel på veggen med knapper. Her kan du justere volumet på bakgrunnsstøyen, du kan velge om du vil bli vasket i baken av en liten vannsprut og tørket med luft. Du får også varme i setet og selvsagt velge hvor mye vann du vil skylle ned med. De har resirkulering av vannet som du vasker deg på hendene med oppå toalettet. Du vasker rett og slett hendene oppå sisternen. Lurt, men samtidig opplevde jeg at både toalettet og deler rundt ble vått, slik at det så udelikat ut, for det var ikke like lett å tørke hendene der.

Utenfor butikker finner du egen parkering for paraplyer, togene har egne vogner for kvinner, og skal du av og på togene, må du stå pent på rekke på nøyaktig oppmerket felt, hvis ikke vil folk se rart på deg eller peke hvor du skal stå.

PARAPLY: Japanerne har systemer for alt, til og med paraplyer. Her er en variant hvor du setter den fra deg på eget ansvar, mens andre steder kunne man låse paraplyen fast i stativet.

Og hvorfor de har små gardiner foran de fleste restaurantdører, ja det fant vi ikke ut av. 

I tillegg hadde vi trodd at Japan var synonymt med sushi-steder på hvert et gatehjørne, men det hadde de altså ikke! Siste dagen hadde vi ennå ikke spist sushi i Japan, så da måtte vi aktivt lete opp et sted. Vi endte på en lokal restaurant hvor vi spiste på et tidspunkt ingen andre er ute og spiser. Vi hadde derfor hele stedet for oss selv, noe som ble ekstra gøy, for vi fikk god kontakt med kokken som startet det berømte sushi-båndet bare for vår skyld, og sendte de ut til oss uten at han hadde trengt å gjøre det.

DISNEYLAND: Vi elsket Tokyo Disneyland!

Effektive Disney i Japan

I Tokyo bestemte vi oss for å gå i begge Disney-parkene. Det blir jo sånn når mor i familien kan skylde på guttene og at de vil gå, mens det egentlig også er mor selv som gleder seg til fornøyelsesparkene.

Disneyparkene i Tokyo er velsignet med lange køer, men ekstrem japansk effektivitet, noe som gjør at du ikke føler at du står og venter lenger enn du må i kø.

Vi fikk kjørt ekstreme berg og dalbaner, Indiana Jones var et høydepunkt og vi vant billetter til en storband-konsert som for oss voksne nesten kan sies å være et av høydepunktene. 

I skrekkhuset hvor man tar heis opp som «blir ødelagt» og faller nedover, fikk vi litt av en opplevelse når vår femåring hvinte av glede og syntes det var dagens høydepunkt, mens en tenåring på raden bak hylte så høyt av skrekk at han var helt hvit i trynet og svettet når vi gikk av. 

– Var han redd? spurte Sebastian uten å forstå hvorfor man kunne være redd når det bare var gøy. Vi endte opp med å kjøre nevnte attraksjon to ganger fordi det var så gøy.

TAKESHITA STREET: Vil du oppleve Tokyos ungdomskultur hvor de har alt av fargesprakende ting, så er dette stedet å være!
SØTT: Sukkerspinn og søte cakepops som ser ut som nusselige små dyr, selges alt i skjønn forening i sukkerspinnbutikken.
IS: Du får det meste i regnbuens farger i Takeshita street. Her er rulle-is med krem.
REGNBUE SANDWITCH: Se, en omvendt regnbue! Gøy med mat som både smaker godt og som har slike overraskelser inni.
MEKSIKANSK: Det var utrolig godt med meksikansk mat i Tokyo, for etter å ha spist sukkermat og nudler i flere måneder, smakte det godt med velkjente smaker!
PERFEKT IS: Denne isen så nesten for perfekt ut etter at den var trykket ut fra softismaskinen!
MARIO CART: Hadde guttene vært litt eldre, hadde vi helt klart slått til på dette!
MINIONS: En ensom minions I en Mario cart på vei over det ekstremt bizzie Shibuya crossing.
FOLKSOMT: Shibuya crossing rett før det blir grønt lys. Det er som å gå mot en vegg av folk når man står fremst i krysset.
DIGITALMUSEUM: Det vakre digitale museet i Tokyo kunne vi tilbragt en hel dag i, ikke bare en ettermiddag slik vi gjorde!
STORE LYSBALLER: I digitalmuseet var det et rom med store lysende baller, som skiftet farger etter hvor mange som var inne der.
SUSHI: Siste dagen måtte vi lete opp en sushi restaurant! Vi kunne jo ikke dra fra Japan uten å ha spist sushi!!
DISNEYLAND: Tokyo Disneyland var en fantastisk opplevelse. Vi sto selvsagt på første rad når paradene gikk gjennom parken!
ELASTIKA: Sebastian likte godt at Elastika sa hei når vi var på vei til å finne et toalett!
MAT: Maten i Disneyland er dyr, men velsmakende. Og så er den jo så vakker å se på!
HALLOWEEN: Vi var i Disneyland i Tokyo ikke lenge før Halloween, og dekorasjonene for sesongen var å finne over alt i parken.
HALLOWEEN: Sverre likte denne fine Halloween installasjonen godt.
PARADE: Selv om paradene ikke er høydepunktet for familien vår med to veldig actionglade gutter, så er det deilig å ta seg en liten pause og se på en rolig parade når man først er i Disneyland.
VI VANT! I DisneySEA kunne man vinne billetter til flere forskjellige show. Vi vant til en skikkelig storband konsert som vel må sies å være mest for oss voksne, men snakk om konsert! Det ble dagens høydepunkt for mor og far!