Nervøs stemning å være i Hong Kong

TOGTUR: Vi tok toget hele veien fra Oslo til Hong Kong (og selvsagt båt over Østersjøen)

Da vi bestilte flybillett ut av Hong Kong, visste vi ikke om alle demonstrasjonene som skulle prege byen. Det ble derfor et nervøst møte med storbyen som både er en del av Kina, men samtidig ikke.

Når vi skulle bestille billetter, sto valget mellom å dra ut av Kina fra Hong Kong eller fra Shanghai. For noen år siden var jeg på jentetur en langhelg i Shanghai (Vel, det var mer enn et par år siden, og jeg var ung og singel). Valget vårt denne gangen falt derfor på Hong Kong som en fin by å reise videre til Sør Korea fra. 

HONG KONG: Her har vi akkurat gått av toget i Hong Kong. Det var ikke så mange andre som skulle dit samtidig med oss..

Spent

Men allerede i sommer før vi satte oss på det første toget ut fra Oslo S, så hadde opptøyene og demonstrasjonene i Hong Kong begynt. Vi fulgte godt med på enhver nyhet om saken, og ei stund var vi til og med litt usikre på om vi burde dra til Kina i det hele tatt.

Men vi bestemte oss for å dra til Kina, og i Guangzhou skulle vi ta den endelige avgjørelsen på om vi skulle ta den siste togturen inn til området man hørte mye om i media.

UTENFOR SENTRUM: Vi bodde på et hotell utenfor byen, i en liten landsby som heter Mui Wo.

Lokalt

Etter å ha jobbet et tiår i TV 2 vet jeg at demonstrasjoner ofte er veldig lokale, og at selv om det ser annerledes ut i media, så er det altså helt fint og rolig i resten av byen. UD hadde heller ikke gått ut med noen reiseråd som sa at man ikke burde dra dit, og vi valgte derfor å fortsette turen.

Vi skulle ankomme Hong Kong en onsdag, og reise ut der i fra igjen en mandag. Siden demonstrasjonene hovedsakelig fant sted i helgen, fant vi ut at vi var trygge, for vi skulle bo på en liten øy utenfor byen.

FREDELIG: I Hong Kong, mens langt fra urolighetene inne i sentrum. Livet bare en halvtimes fergetur unna var rolig og idyllisk.

Angrer på at vi rakk fergen

På vei fra togstasjonen måtte vi ta en taxi for å komme oss til fergen som skulle ta oss over til øyen vi skulle bo på. På vei ut fra taxien får jeg et glimt av den kjente skylinen som Hong Kong er så kjent for, med alle høyhusene klistret sammen oppetter fjellsiden. Det er et fasinerende syn!

Men så før jeg rekker å få ut et kamera for å forevige synet, ser vi plutselig at vi har sjans til å rekke fergen vi skal ta over fjorden! Vi kaster oss rundt og får med oss unger og bager i en rykende fart, og før jeg vet ordet av det sitter vi på en hurtiggående ferge ut fra byen uten muligheter for å gå ut på dekk og se byen vi kjører i fra.

LEKEPLASS: På denne flotte lekeplassen fant guttene lokale barn å leke med hver dag ved solnedgang.

Koser oss på Lantau Island

Dagene går ute på vår lille øy, og vi leser i nyhetene og snakker med utlendinger som bor i landsbyen Mui Wo at man bør holde seg unna sentrum nå. Så det gjør vi. Vi bader og koser oss, og guttene finner noen lokale ferievenner på en lekeplass ved hotellet. I gatene vandrer kyr fredfylt rundt, på kveldene samles folk på stranda, det er rett og slett ganske idyllisk.

KYR I GATENE: Hver ettermiddag ble veiene invadert av kyr som koste seg med å spise gress midt i veien.

Disneyland Hong Kong

Lørdagen gjør vi det som guttene har sett aller mest fram til, vi drar til Disneyland Hong Kong.

Vi hadde på forhånd lest at dette er den Disney parken med minst besøkende. Parken sliter rett og slett litt med å tiltrekke seg folk. Og med den spente situasjonen i Hong Kong, hvor både turister og lokalbefolkningen holder seg hjemme, så skulle dette altså bli en helt fantastisk dag i fornøyelsesparken.

ALENE: Det var ikke mange folkene som gikk inn i parken sammen med oss når det åpnet på morgenen.

For ALDRI før og ALDRI igjen kommer vi nok til å oppleve å ha en hel park for oss selv. Vi tok de ville gruvevognene så mange ganger at vi ikke orket flere turer. Vi fløy flere turer med Iron Man over Hong Kong, vi kjørte til vi var filleristet, i mørket gjennom galakser på Hyperspace Mountain berg og dalbanen. Vi fikk sitte fremst og hjelpe til å tromme på Vaiana-showet og på paradene var det bare å komme å stille seg opp når de kom, for her var det evig god nok plass til alle.

KULESTE BERG OG DALBANEN: Et kjapt bilde utenfor Hyperspace Mountain før vi igjen sprang inn og satte oss ned for nok en tur.

Tiden det tok å gå i mellom attraksjonene, og tiden det tok å gå igjennom køsystemene som var bygget for tusenvis av folk, var eneste hinder for at du ikke kunne kjøre enda flere turer. Til slutt var vi så filleristet av å ha kjørt diverse ting og opplevd så mye, at det var deilig å sette seg ned for en liten matbit. Å få bord i restauranten var selvsagt heller ikke noe problem.

Vi kommer nok aldri til å glemme denne dagen hos Disney!! Det eneste vi i ettertid angrer på, er at vi ikke dro dit to dager mens vi først var der!

STJERNE-MØTE: På slutten av dagen fikk vi også med oss et møte med selveste R2-D2 fra Star Wars.

Nye demonstrasjoner

På kvelden når vi kom hjem fra Disneyland trøtte og slitne, sjekket vi på nytt nyhetene. Da viste det seg at demonstrasjonene hadde kommet enda nærmere enn de hadde vært helgen før, og en T-banestasjon ikke langt fra Disney, hadde blitt totalskadet.

Det var veldig rart å tenke på at mens vi hadde vært i en eventyrboble hele dagen, så hadde noen andre kjempet for det de tror på og for å beholde de rettighetene de som innbyggere har i Hong Kong.

ROLIG: Det var veldig rart å være i Hong Kong uten å være der liksom. Men vi koste oss på øya hvor også Disneyland og flyplassen ligger.

Vil flyplassen stenge?

Søndagen inntok demonstrantene på nytt flyplassen vi skulle reise ut fra, og helgen sett under ett, var den mest voldelige etter at det hele startet i sommer.

Det var en ekkel følelse å ikke helt vite hva som ville skje med flyavgangen vår dagen etter. Ville flyplassen måtte stenge? Hvor lang tid ville det ta å komme seg igjennom sikkerhetssjekker som var satt opp utenfor flyplassen? Og ville vi måtte gå mange kilometer som vi hadde lest om at mange andre reisende hadde gjort dagen før?

Avreisedagen fra Hong Kong rant opp, og vi satte oss grytidlig inn i en taxi med retning flyplassen. Vi var spente, men hadde ikke hørt at det skulle være noen problemer der. Taxien stoppet rett ved inngangsdøren, det var nesten ikke folk der, og innsjekkingen gikk lynraskt.

Det var en deilig følelse å kjenne at flyet lettet og hadde retning mot Seoul i Sør Korea. Mens jeg så ut vinduet fikk jeg på nytt et glimt av byen. Jeg angret på at vi rakk den fergen første dagen, for vi kom oss aldri tilbake til sentrum av byen.

Det ble rett og slett et merkelig opphold der, og gitt hvordan alt eskalerte etter at vi dro, var jeg glad at vi ikke hadde lenger tid i Kina og Hong Kong.

Her er en liten bildebonanza fra Disneyland!

MAIN STREET: På Main street var det ikke mange folk. Her er guttene i familien klare for en lang dag i Disneys rike.
MAT: Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene når det kommer til detaljer på maten i Disneyland.
NY FAVORITT: Etter å ha sett Toy Story 3, mener Sebastian at denne karen er hans nye favorittleke. Bare så synd han var så stor at det var helt umulig å kjøpe han og ta han med oss videre. Men akkurat denne var i megastørrelse i paraden!
PARADE: Paradene i de store fornøyelsesparkene er alltid hyggelig å få med seg. I Hong Kong var det langt fra trangt om plassen!
HJALP TIL: På slutten av paraden gikk det noen å holdt et tau som tegn på at den var ferdig. Guttene og flere andre barn fikk være med og holde tauet. Stor stas, særlig for minsten.
VAIANA: Filmen om Vaiana har vært med på å bestemme at vi heller dro til Hawaii enn til Sør-Amerika. Derfor måtte vi selvsagt få med oss sceneshowet om Vaiana i Disneyland.
SKUMLE KOKOSNØTTER: Vi satt på første rad, og fikk nærkontakt med de skumle kokosnøttene fra filmen!
MED PÅ SHOWET: Alle unger på første rad fikk være med å tromme flere steder i forestillingen. Det var midt i blinken!
TARZAN: Det var ikke så mange som var samtidig med oss på besøk hos Tarzan. Så vi fikk gå alene rundt i trehytte hans.
KVELDSPARADE: På paraden etter mørkets frembrudd var det ekstra stas, for da kom først Mac fra filmen Biler trillende…
JIPPI: …Før selveste Lynet McQueen kom kjørende!
LYS: Kvelden vår ble avsluttet med den fantastiske lysparaden hvor mange kjente og kjære Disneyfigurer vinket til oss. Her er hele gjengen fra «Den lille havfruen».

Beate –

Noen ganger er du bare uheldig med hvor du blir boende..

GØY: Noen ganger har man det ikke mer moro enn man lager til selv. Vi bestemte oss for at dette var det viktigste å se i Guangzhou! En vilkårlig grunnsten på et hus!

Hele øyen vi bodde på var under renovasjon! Det ble to merkelige dager i den kinesiske byen Guangzhou.

Guangzhou er ikke en veldig kjent by for nordmenn generelt, men for oss ble det naturlig å ta en stopp her, for å dele opp den lange togturen fra Xi’an til Hong Kong.

TOG: Vi elsker å kjøre med tog! 9 timer på toget tar vi glatt!

Lang togtur

Togturen fra Xi’an til Guangzhou var den siste lange transportetappen vi skulle gjennomføre på vår vei fra Oslo til Hong Kong med tog (ja og båt over Østersjøen).

Vi satte oss på toget i terrakottahærens hjemby, og tenkte at det kanskje kom til å bli en utfordring med guttene, siden turen skulle ta hele 9 timer.

Vi kom oss rolig på toget, det trillet av gårde, vi tok fram Ipader og Mac’en…Guttene spilte spill, mor redigerte film, far leste bok… og plutselig hørte vi GUANGZHOU-et eller annet over høyttalerne. Vi så forvirret rundt oss, og jaggu, vi var framme!

Plutselig ble det skikkelig stress! Gikk 9 timer SÅ fort?

For nå måtte vi jo pakke sammen alt av underholdnings-dippedutter vi hadde framme, og så var det bare å røkke med seg bagasjen og komme seg av toget. (Togene står nemlig ikke lenge på hver stasjon).

Vi lo litt da vi gikk av toget, at turen vi for bare noen måneder siden tenkte ble så lang at vi måtte dele den opp, nå plutselig var over. Fra her er det nemlig bare en god time til Hong Kong, og det hadde vi glatt klart nå.

EN GANG FINT: Hotellet vårt var egentlig et gammelt staselig hotell! Det kommer nok til å bli fint også når det er ferdig pusset opp. Nå derimot, kunne det ikke anbefales.

Kan dette være rett?

Vi ankom storbyen på kvelden, og tok en taxi til hotellet. Vi skulle bo på en liten øy i byen, og på bildene hadde det sett riktig så idyllisk ut. Nå derimot, kunne vi kun skimte gravemaskiner og innpakkede fasader.

På vei inn til hotellet var det vanskelig å finne inngangen. En pikkolo viste oss i rett retning. Vi sjekket inn, men måtte ut av hotellet og inn et annet sted, for hele hotellet skulle renoveres.

IKKE LETT Å KOMME FRAM: Vi måtte se oss godt om der vi vandret rundt på en gigantisk byggeplass.

Hele øya renoveres

Dagen etter våkner vi av banking og høylytt graving ute. Det skal fort vise seg at det ikke bare er hotellet vårt som renoveres, men HELE ØYA!

Er det mulig?

Vi går en runde rundt i nabolaget og konstaterer at jo, OVER ALT er det graving, oppussing og nesten umulig å ta seg fram. Vi skal være to netter her, men kun én hel dag, så vi bestemmer oss for å gjøre det beste ut av situasjonen. Vi gidder ikke å dra et annet sted i byen, så vi utforsker de stedene vi kommer fram. Og noen ganger er det gøy å ikke gjøre noen ting.

Vi ser på store fisketanker fulle av sjødyr ved en restaurant, vi ser en ferdig oppusset Starbucks som ser fantastisk ut utenfra, og vi tar tøysebilder ved en ubetydelig grunnstein ved et hushjørne og på en statue vi syntes var fin.

På kvelden hoppet vi i sengen og hadde det gøy på rommet, før vi sloknet og forberedte oss på å innta et demonstrasjonsherjet Hong Kong.

SJØMAT: Fisker og skaldyr i alle varianter lå utenfor noen av restaurantene vi gikk forbi. Guttene syntes det var fascinerende å se alle de rare skapningene de aldri hadde sett før.
LEVENDE: Det var enorme mengder levende sjødyr utenfor en av stedene vi stoppet. Jeg syntes det ble litt i meste laget.
KVALM: Jeg kan ikke noe for det, men alle sjødyrene pakket sammen oppå hverandre i små akvarier gjorde at jeg fikk helt avsmak! Ble rett og slett kvalm av det. Jeg spiser jo sjømat og kjøtt, men som jeg har vært inne på tidligere så vurderer jeg sterkt å bli vegetarianer. Liker ikke å se dyr som lider.
HVA ER DETTE? PK gikk en liten tur uten oss andre for å finne noe mat til oss, og da kom han over flere butikker med store sekker med…ja med hva da? Er det tørket sjømat?
BILDE: I Guangzhou ville disse kule damene gjerne ha jentebilde! Eneste gangen noen ikke har spurt om å få fotografere guttene også!
KUL STATUE: Guttene likte denne kule statuen. Vi har ikke peiling på hva den var et minnesmerke om, eller om det bare var kunst eller noe annet. Men fin var den.
NYDELIG: Jeg elsker eksteriøret på denne Starbucks cafeen! Om resten av området blir renovert som denne, så er det bare å anbefale å dra tilbake hit når de er ferdige.
HERSKAPELIG: Hele området oste av gammel herskapelighet og mye penger. Det kommer nok til å bli helt fantastisk igjen når det er ferdig renovert. Til og med trærne der var nydelige.
SPERRING: Det var mange sperringer og ganske vanskelig å komme seg fram flere steder.
SYKKELBUD: Sykkelbud i Kina er litt annerledes enn hjemme. Syntes dette var veldig stereotypisk slik jeg hadde trodd at det skulle være i Kina.

Beate –

En drøm går i oppfyllelse

Det skulle altså ta meg 21 år før drømmen om å se de mange tusen mannfolkene ble oppfylt!

8000 menn og noen titalls hester og vogner, har i mange år stått i byen Xi’an i Kina og lokket på meg. Alle er de laget av terrakotta, og helt siden 210 f. Kr. har de altså stått her og passet på den avdøde keiseren Qin Shi Huang. 

Stedet har fasinert meg i lang tid som du forstår, det er noe med størrelsen, noe med hvor detaljert alle soldatene er lagd, siden de alle har unike detaljer, og det at de bare ble funnet ved en tilfeldighet av en bonde som skulle grave en brønn i 1974. Det at byen Xi’an ligger langt inn i Kina, og har virket så utilgjengelig, har kanskje ført til at jeg har tenkt at det i hvert fall ikke vil være en dagligdags opplevelse å få se dem.

Men endelig! Jeg har møtt mine menn!

SOLDATER: Omlag 8000 stykker, og alle er forskjellige.

Klok av skade

Etter å ha fått minimalt med tid til å utforske den kinesiske muren utenfor Beijing, var vi klok av skade, og vi valgte derfor å ta den lokale rutebussen fra Xi’an og ut til der terrakottahæren befinner seg. Det viste seg å være et perfekt alternativ, en enkel måte å gjøre det på, og vi kunne bruke akkurat så lang tid vi selv ville på å utforske stedet!

Visst var setene på bussen harde og aircondition ikke til stede, men hva gjør man ikke for å få møte 8000 menn?

Til forskjell fra overfylte Beijing, oppdaget vi også en annen ting. Alle radene med køsystemer som var satt opp var ikke fylt opp av folk! Det var bare å gå rett bort billettluka, og deretter bare å spasere rett inn!

Vi slet litt med å finne rett sted inne på det enorme området hvor figurene står i tre forskjellige åpnede arkeologiske områder. (Kanskje vi burde hyret inn en av guidene som sto og tilbudte sine tjenester ved inngangen) 

Vi endte opp i et museum først, men det gikk vi fort igjennom, for det var «the real deal» som lokket mest.

På vei inn i neste bygg, trodde vi at også dette var en utstilling, men så plutselig kjenner jeg det. Klumpen i halsen vokser litt, og jeg blir rett og slett rørt av synet som møter meg. For plutselig står jeg der og skuer ut over det jeg tidligere bare har sett på bilder. Vi er på rett plass, og det er rart å se det hele i levende live.

STORT: Det største området som er gravd ut består av flere tusen figurer. Imponerende synes jeg.

Jeg tar meg noen minutter for meg selv med bare å betrakte alle ansiktene på terrakottahæren. Guttene begynner å kommentere at jakkene deres er forskjellige også. Og se, der er en hest som ser helt gal ut!

Det er flott å stå og se, og så kan man gå rundt hele stedet. Jeg hadde trodd man kom litt nærmere, og litt lenger ned, slik at man kunne se dem rett inn i øynene, men akk nei. Mens de andre i familien syntes det var kult nok, men ikke så stort som de hadde trodd, så var altså mor i familien fornøyd med endelig å ha fått sett dette.

Visst ser det enda større ut på bilder, og ja, du skal være litt ekstra interessert for å gidde å ta turen med tog i omlag 6 timer fra Beijing, eller over 10 timer fra Hong Kong, men jeg likte det. Noen ganger må man gjøre ting man har lyst til, selv om at det betyr en lengre reisevei. (Og nå er jo vi blitt så vant til å sitte lenge på tog, så noen timer, har vel ingen ting å si!)

FORNØYD: Mor selv var godt fornøyd med å endelig få se terrakottrkrigerne i Xi’an.

Nydelig mat

Heldigvis er ikke Xi’an bare terrakottafigurer. Byen har også så mye annet å by på. Vi spiste for eksempel den beste maten vi har smakt i Kina, i denne byen. Billig var det også, med omlag 30 kroner for en hovedrett.

Matmarkedet som er mer turistifisert var et hektisk område på kveldstid, de hadde mye mat, men få muligheter for å sette seg ned å spise. Vi liker best å sitte når vi spiser, for dagene blir som regel lange nok med mye gåing spesielt for guttene. 

Men markedet kunne by på grillet blekksprut (det var tydeligvis en stor greie, for det solgte de over alt..litt rart siden byen ligger midt inni landet) og ellers var det noen deig-kuler som ble stekt, som vi ikke fant ut hva var, men som smakte godt.

LOKAL MAT: Blekksprut på pinne var virkelig det alle solgte på matmarkedet i Xi’an. Sebastian prøvde seg på en av dem, men likte ikke helt krydderet. Han er vanligvis veldig glad i blekksprut.

Hårklipp for 30 kr

Allerede før vi forlot Norge, hadde jeg en ide om en liten familieaktivitet vi kunne gjøre i Kina, nemlig å klippe oss! Vi fant ikke noen frisører i Beijing, men rundt oss i Xi’an, var det tydeligvis et kraftig hint til oss at her skulle vi få kortere sveis, for her var det frisører på hvert et hjørne.

Vi gikk innom en frisør først, som hadde en kunde i stolen sin. Jeg spurte hva de skulle ha for å klippe PK, og etter at de hadde vekslet noen ord, sier hun 60 kr. Jeg fikk med en gang en følelse av at de hadde snakket om at de utlendingene kan du ta mer betalt hos, så vi fulgte magefølelsen og gikk videre.

Neste sted vi stoppet ble frisøren litt forbauset når vi sto på fortauet og spurte hva han skulle ha for å klippe far i familien. Han smilte og viste fram en plakat på veggen hvor det sto 30 kroner, og da var det avgjort.

HÅRKLIPP: Sebastian likte godt å være hos frisøren i Kina! Vi likte prisen på 30 kroner!

Taktikken vår var at PK skulle klippes først, vi trengte rett og slett en prøvekanin. Om han ble fin, så skulle vi andre klippe oss. Sverre trengte ikke en klipp, for han hadde jeg svingt saksen på tidligere. 

Pappa bli fin, så da var minsten klar! Han ville også bli fin på håret. Jeg var litt nervøs et par ganger for om vi klarte å kommunisere hvordan Sebastian skulle bli, men det gikk helt fint, og til slutt tok jeg plass i stolen. Jeg har jo tross alt det letteste håret siden det bare skal klippes rett av.

Totalt ble det 90 kroner for at tre av oss ble klippet. Vi feiret ny sveis med en is!

KLIPPE, KLIPPE, KLIPPE: Det ble hårstuss både på far, mor og minsten.

Livredd for lokal fornøyelsespark

En av dagene i Xi’an vandret vi litt rundt i byen og til en flott park vi hadde lest om. Den skulle være barnevennlig sto det. 

Vi gikk inn der, og oppdager at parken egentlig er en samling av små lekeområder som man må betale seg inn på. Noen har karuseller, andre berg og dalbaner… Og når en togbane som går noe meter opp i høyden plutselig starter, så hyler jeg litt til…for plutselig rister det fælt i søylene som står rundt oss, det gneller i hjul mot metall som ikke er smurt, og det hele ser ikke veldig godt vedlikeholdt ut.

– Guttene skal IKKE kjøre hverken karusell eller noe annet her, sier jeg litt stresset.

– Nei, det er jeg helt enig i, svarer mannen.

Vi betaler oss inn et sted hvor de har et hoppeslott og noen andre leker. Det skal litt til å bli skadet om luften går ut av det, tenker jeg.

Guttene koser seg, og vi voksne setter oss på små krakker midt i parken, for å sitte lengst mulig unna det hylende toget som går på skinner over oss.

HJELPES: Toget som kjørte over hodet på oss var det bare å holde seg unna der det hylte hver gang det passerte. Fiskedammen fikk jeg klump i magen av.

Stakkars fisker

Plutselig ser jeg at den lille vanndammen ved siden av meg ikke er en sandkasse som har regnet ned, men en fiskedam! En liten gutt begynner å fiske opp små tynne fisk med en hov og hiver dem over i en bøtte. Når alle er fisket opp, heller han ut de stakkars fiskene igjen, og starter på nytt.

De blir lekt med, presset inn til kanten og halvveis uttørket for hver gang de ligger i bøtten, og jeg kjenner at jeg blir kvalm av at det går an å ha noe slikt for lek. Fisk kan man gjerne fiske og spise, men å seigpine dem på denne måten har jeg ikke noe til overs for. 

Når guttene våre oppdaget den lille fiskedammen, var det merkelig nok plutselig på tide å gå..

LEK: Det er så hyggelig at guttene har hverandre når vi er ute på tur. Hva er vel bedre enn en storebror som kan gjøre at du blir Supermann?!

En dans i parken

På vei hjem fra parken, går vi forbi en gruppe med dansende pensjonister. (Kineserne liker godt å trene i parkene sine, og dans virker å være en foretrukket treningsform).


Vi stopper opp for å se på dem, og da skjer det! Jeg blir budt opp til dans!

Nå er det ikke sånn at jeg misliker å danse, jeg er bare ikke så glad i å danse med andre på denne måten, for jeg er typisk norsk tømmerstokk, som ikke har rytme når det kommer til å bevege seg slik det er forventet til musikken. 

Jeg minnes med skrekk og gru dansekurset vi hadde på jobben, da jeg jobbet i TV 2 og skulle følge opp «Skal vi danse». Da var vi så «heldige» å få kurs med proffdanserne for å kickstarte sesongen…jeg måtte tilfeldigvis veldig på do under de vanskeligste dansene, for quickstep ble rett og slett helt umulig å få til… 

Men i parken i Xi’an var det intet do å gjømme seg på, så her var det bare å svinge seg med mannen til alle andres store forlystelse. Jeg overlevde, mannen var hyggelig, og det var en fin opplevelse i ettertid, som guttene snakker om fortsatt.

MATMARKED: Guttene er ikke redd for å prøve eksotisk mat på turen. Her har de fått blekksprut på pinne.
BOLLER? Hva disse bollene egentlig var laget av vet vi ikke. Men de smakte godt, så da spiste vi et dusin av dem.
LOKALBUSSEN: På vei til terrakottakrigerne utenfor Xi’an tok vi lokalbussen. Og som så mange andre ganger i Kina, så vi ansatte som SOV på jobb! Her er det billettkontrollørene som tar seg en lur.

Beate –

Superstjerner i Kina!

SUPERSTJERNER: Sverre og Sebastian følte seg som superstjerner i Kina. Her blir de tatt bilder av på den himmelske freds plass.

Snikfotografering, kø for å bli fotografert og gaver fra fremmede. Kina er virkelig et annerledes-land om man er barn og har blondt hår.

Det startet allerede da vi ankom Beijing med tog. Mens vi ventet på at PK skulle ta ut penger, ble guttene og jeg sittende midt på en åpen plass og passe på bagasjen. Først tenkte jeg at folk så litt mistenkelig på oss, og tanken «nå blir vi snart ranet» kom flere ganger, men etter et par minutter så jeg hva som egentlig skjedde… Folk snikfotograferte oss!

Med det var først på kvelden jeg forsto det mange har snakket om, at guttene våre nok kom til å få mye oppmerksomhet i Kina. 

DANS PÅ GATA: Første kvelden i Kina kom vi over flere grupper med danseglade folk som hadde oppvisning på gaten.
BILDER: Jeg syntes jo det var gøy å få bilde med de dansende i flotte kostymer, men både de og resten av publikum ble enda mer engasjert da guttene sa ja til å stille opp på bilder. Det skjedde 2 kvelder på rad!!

Avsluttet danseforestillingen for å ta bilder

Første kvelden gikk vi ut på gaten utenfor hotellet vårt, og til vår store begeistring, kom vi over flere grupper med dansende lokale Beijingere som hadde oppvisning eller som brukte dans som trening. 

Vi stilte oss opp for å se på dem og ta bilder, noe resten av folket rundt oss også gjorde. Men plutselig ropte sjefen deres ut at nå var det pause. Ikke så rart kanskje, hadde det ikke vært for at vi plutselig forsto hvorfor de skulle ha pause. De skulle nemlig ta bilder av guttene våre!

Så fra å ha vært publikum, ble situasjonen plutselig snudd på hodet, og flere og flere stimet til for å få ta bilder sammen med de to lysluggene fra Norge.

Sverre ble nesten flau av opptrinnet. Hvorfor ville alle ta bilder med dem?

Heldigvis er guttene vant til å bli tatt bilder av, og siden det ikke gjør dem noe å stå å smile til kamera, så var de helt med til absolutt alle hadde fått foreviget seg selv ved siden av dem.

Til slutt måtte vi unnskylde oss og si at vi måtte gå, for hvis ikke hadde vi nok stått der ennå.

TURISTATTRAKSJON: På den kinesiske mur, ved terrakottakrigerne i Xi’an og i en lokal park i Beijing…Det samme skjedde over alt. Kineserne ville ha bilder av gutta fra Norge.

Stor turistattraksjon

At guttene for alvor ble superstjerner å regne i Beijing, og deretter videre i Kina, ble bare mer og mer klart for oss ettersom dagene gikk.

På den kinesiske mur var det nesten umulig å få tatt bilder bare av oss i familien uten at en eller annen kineser også prøvde å ta bilder med dem samtidig. I stimen av folk som gikk i kø gjennom Den forbudte by ble vi også stoppet så mange ganger at vi til slutt måtte finne oss et sted litt unna folkemengden bare for å få drikke litt vann og sitte i ro.

DEN FORBUDTE BY: I den forbudte by var det særlig sine egne barn folk ville ha avbildet med de utenlandske turistene.

Motemodeller

I Xi’an hvor vi hadde reist flere timer med tog inn i landet fra Beijing for å se de berømte terrakottakrigerne, så ble guttene spurt om de kunne stille opp på bilder for noen studenter som hadde lagd smykker og armbånd som hadde blitt vist fram på en moteuke i Europa et sted. Ja og så ble de selvsagt fotografert flere ganger, og Sebastian endte opp med å måtte holde en skrikende baby…stakkars gutt.

XI’AN: Stedet jeg hadde gledet meg ekstra til å besøke, Terrakottakrigerne i Xi’an, bød også på stor oppmerksomhet for familien. Her måtte til og med PK til pers når en annen mann ville ha bilde av ham.

Fontene for meg selv

Kineserne brydde seg altså flere steder mer om å ta bilder av Sverre og Sebastian enn de gjorde av turistdestinasjonene de hadde kommet for å se på.

En fontene som danset i takt med musikken i Xi’an, hadde en hel hærskare av folk rundt seg når vi kom, og jeg innså at det ville bli vanskelig å få tatt et pent bilde av den.

Men plutselig skjedde selvsagt det som måtte skje. Mens jeg står der og prøver å få tatt et bilde av nevnte fontene, uten at en hel haug med hoder er i veien, så blir det plutselig tomt av folk foran meg.

Når jeg snur meg, så ser jeg plutselig alle guttene i familien bak meg, både de små og han store, står og smiler med en kø av folk rundt seg som vil ta bilder med dem. Jeg ler godt, og knipser i vei, for plutselig har jeg altså hele fontenen for meg selv på grunn av guttene.

TOK HELT AV: I parken rundt Temple of Heaven i Beijing tok det helt av! Her fikk vi ikke gå mer enn noen minutter alene uten å bli spurt om bilde av både gamle og unge.

Gaver

Etter å ha blitt fotografert av alle disse fremmede folkene vi har møtt på vår vei, har flere også gitt guttene gaver som takk. De har fått både is og drikke, leker og godis. Noen ganger når de har vært slitne, har jeg trodd at det har blitt for mye med oppmerksomheten, men den gang ei. En trøtt og sliten liten tass som ikke ville gå lenger, glemte fort at han var sliten når det kom noen bort til ham og spurte om han ville være med på et bilde. Det er nesten helt utrolig!

VANN: Et par av de som tok bilder med guttene her, hadde akkurat kjøpt seg vann. Men som takk for bildet med guttene, endte de opp å gi fra seg de uåpnede flaskene til guttene…og det passet kjempegodt, for vi var tomme for drikke, og kjempetørste, så vi lo godt av det hele etterpå. Sebastian syntes det var stas at han fikk gave for bildet.

Foran køen

Flere steder ble vi også hentet ut av køen, for eksempel på den forbudte by, og fikk beskjed om å gå i en liten spesialkø heller som gikk mye raskere når vi skulle kjøpe billetter. 

Vi har fått VIP-behandling i tollen, i passkontroller flere steder, i butikker og på vei inn til museer. Heldigvis har guttene tatt dette med knusende ro, og de har lært seg at man kommer langt her i livet med å smile til folk og si hei. Jeg lurer på hvor lenge denne spesialbehandlingen vil vare, hvor lenge de gidder å smile til alle som vil ha oppmerksomheten deres, og hva det vil gjøre med dem å gå rundt som små superstjerner over lengre tid.

HELE FAMILIEN: Etter noen uker i Kina, hadde vi alle sammen blitt spurt om å stille opp på bilder. Guttene var selvsagt mest populære, og til og med i Disney Land Hong Kong ble det tatt bilder mens folk sto i kø for å ta bilde av Langbein!

Beate –

Hvor mange mennesker kan man egentlig trykke inn på et sted?

DEN FORBUDTE BY: Den største turistattraksjonen i Beijing er ikke så forbudt lenger. Horder av folk besøker den forbudte by hver eneste dag det er åpent, nos som gjør at opplevelsen av stedet blir kraftig redusert.

At det er mange mennesker i Kina, er noe alle vet. Men når er det egentlig fullt? 

Hvor mange kan egentlig gå på den kinesiske muren samtidig? Hvor mange er det plass til i den forbudte by? Og hvor mange kvadratcentimeter regner kineserne at hver person trenger når de skal oppleve et viktig landemerke?

Jeg stilte meg disse spørsmålene mange ganger i Beijing. For mens vi nordboere er vant til at man kan ha litt luft rundt seg når man går rundt på typiske turist-steder, så er det ikke det man får når man besøker verdens mest folkerike land.

For her er det masse folk over alt!

UTSIKT: På toppen av en park bak den forbudte by har man god utsikt til stedet som er stappfullt av folk. Allerede her så vi at det nok var ganske fullt i byen der, for det strømmet tusenvis av folk ut der i fra mens vi sto på toppen og så på.

Kontroll av menneskemengder

Over alt du beveger deg i Beijing, er det lagt opp til kontroll av menneskemengder, både med tanke på mengde folk og hvem du er. Det er som å være i en gigantisk fornøyelsespark i forhold til køsystemer, og på en flyplass med tanke på sikkerhet.

Her blir du trykket sammen i endeløse køer, du går tettpakket som sild gjennom porten inn til den forbudte by, og for å komme inn på undergrunnen, tog, museer, parker og alle de kjente turistdestinasjonene, så må du mer eller mindre legitimere deg med pass over alt, du blir fotografert, og vesker blir sjekket. 

Visumet ditt blir også sjekket jevnlig, så her er det bare å ha papirene i orden. Bare glem å låse inn passet ditt i en safe på hotellet, for en kopi er ikke godt nok om du skal overleve Beijing.

DEN HIMMELSKE FREDS PLASS: På den himmelske freds plass har man god utsikt til det kjente portrettet av Mao som henger på en av inngangene i forkant av Den forbudte by. Vi var der en dag alt av museer rundt var stengt, da var det «lite» folk på den kjente plassen.

Ga opp to ganger

På grunn av enorme køer, ga vi faktisk opp to ganger å komme inn på henholdsvis Den forbudte by og Den himmelske freds plass. Det var rett og slett ikke forsvarlig å stille seg i en endeløs kø med steikende sol over hodet, og to gutter som hadde fått nok av folk rundt seg allerede.

Vi ble rådet til å dra tidlig på morgenen til Den forbudte by, men etter å ha prøvd det én dag, konkluderte vi med at kineserne er et folkeslag som liker å stå tidlig opp, så på morgenen er det allerede stinn brakke. Ser man på når alle guidede turer starter, så innser man også at man med fordel kan besøke ting man vil se i millionbyen midt på dagen heller, når alle andre spiser lunsj.

Vel ikke helt alle andre…for vi endte fortsatt opp med å gå som sild i tønne gjennom stedet ALLE som er i Beijing skal til. Den forbudte by er et flott sted, men det blir rett og slett druknet i turister, så inntrykket der i fra er alt annet enn imponerende. 

Vi så kun en håndfull vestlige turister der, så turismen internt i Kina er tydeligvis stor. Jeg kan ikke huske at det var slik da jeg var første gang i Beijing for 21 år siden. Men mye skjer selvsagt på over 20 år.

Vi endte opp med å dra til den himmelske freds plass på en mandag, for da er det stengt i den forbudte by, som ligger rett ved, og som mange drar til samme dag. Det var lurt, for da var det «nesten ingen folk der» (alt er som sagt relativt).

DEN KINESISKE MUR: Muren er selvsagt noe man må få med seg om man er i Beijing. Men også her er det stinn brakke på de delene du rekker å besøke mens du er på arrangert tur. Drar du alene, vil du kunne gå lenger unna de største folkemengdene.

Kjøpte guidet tur til den kinesiske mur

Den kinesiske mur er selvsagt et must om du er i Beijing. Vi hadde egentlig tenkt å finne en vanlig lokalbuss som kunne ta oss dit, både for å spare penger, men også for at det ofte er bedre med at man har større kontroll på turen sin selv.

Men vi fant fort ut at vi ville bruke ganske lang tid på transporten dit om vi gjorde det på den måten, og vi var redd guttene ville synes at det ble en for lang dag om vi først skulle bruke masse tid på buss.

Men vi burde nok valgt rutebussen heller, for den guidede turen til muren ble alt annet enn kort og fin.

DEN KINESISKE MUR: Kø for å komme opp, kø for å gå litt rundt på muren, kø for å gå ned igjen…Det var alt annet enn avslappende å dra til den kinesiske muren.

Vi visste jo at turen inneholdt flere ting enn bare å gå på muren, men at det skulle bli så lite tid der og så mye tid på alt annet, hadde vi ikke sett for oss.

For turen gikk først innom Ming gravene (der var det ingen folk faktisk, fint det, men vi var heller ikke veldig motiverte til å gå rundt å se på noe vi ikke visste noe særlig om. Vi skulle jo se MUREN!)

Så var det tid for lunsj etter en kort tur innom et jade-verksted (vel det var vel mer en utstilling, jeg hadde håpet guttene skulle få se mer til hvordan de faktisk lagde alle jade-figurene, men nei). Butikken derimot var det god tid til å besøke… Og så var det lunsj, bare et par timer etter at vi hadde spist frokost.

JAAA: Vi kom oss endelig opp på muren, og med litt rask gange kom vi oss til et sted det var mindre folk!

Så bar det ut til muren. 

Først måtte vi betale for en gondoltur opp til muren, som det viste seg at ikke var inkludert i turen vår. Skulle vi gått opp til muren, så ville det tatt et par timer, så det var ikke aktuelt. 

Deretter får vi vite at vi får 2 timer på å komme oss opp på muren og ned igjen. Vi ser med en gang at det er LITE tid! For her er det ikke lite folk som på Ming-gravene! Her ser det ut som at en eller annen millionby i nærheten har bestemt seg for å ha helligdag og sendt alle sine innbyggere på dagstur for å se på forsvarsverket som i 1987 ble oppført som verdensarvsted av UNESCO.

MUREN: Til tross for liten tid, mye folk og slitne unger, så var vi glade når vi endelig kom på toppen av muren! Sverre tok bilde av oss tre andre.

Vi står i kø for å ta gondol opp til muren. Vi står i kø for å komme fra gondolen og opp på muren. Vi GÅR i kø først den ene veien på muren, så går vi i kø andre veien. Til slutt må vi stå i kø igjen for å komme NED med gondolen. Det kryr av folk, og vi ender med å komme en halv time for sent til bussen vår. Heldigvis ventet de på oss. Faktisk var bare én av de to andre på bussen vår kommet ned igjen, og vi venter enda en halvtime på sistemann.

Det hele er utmattende, men det er merkelig at det er en stor tilfredsstillelse allikevel å ha vært der. For min del var det 21 år siden sist, men for alle gutta i familien var det første gangen. Opplevelsen ble kort og intens, og anbefalingen er klar: Skal du dit, så kom deg dit på privattur, slik at du har tid til å gå litt lenger unna alle andre som kun har et par timer til rådighet der. Da tror jeg opplevelsen blir en helt annen.

På returen når vi bare ville hjem, var det selvsagt også lagt inn en stopp hvor de håper at du skal kjøpe ting. Nå var det te-seremoni på plakaten. Jeg koste meg med seremonien, overså blikkene jeg fikk da jeg spaserte rett ut der i fra uten å se på noe i butikken, og fant resten av familien sovende i bussen. De gadd ikke gå inn der en gang, og det var helt greit.

PARK-TRENING: I parken rundt Temple of Heaven var det flere i sær eldre kinesere som bedrev turn på treningsapparatene som sto til fri benyttelse for alle i parken. Vi ble imponert over flere eldre muskelbunter som nok har vært proffe turnere i sin ungdom.

Det mest fantastiske i Beijing

Nå tror du kanskje at jeg er veldig negativ til Kinas hovedstad, men det er jeg faktisk ikke. For det mest fantastiske i byen er møtet med menneskene der. De smilte, snakket med oss, og ville gjerne ta bilde av guttene.

I parken rundt Temple of Heaven, møtte vi lystige folk som trente med å sparke en fjær-dings opp i luften (vi fikk en sånn av en gjeng der, men fikk det ikke helt til. Ble som å trikse med en liten ball). Vi ble også ledd av og inkludert av topptrente gamle menn som turnet i parken der. (Nevnte jeg at vi prøvde oss i turnapparatene vi også…) 

At det også sto et tempel i parken, hvor de store menneskemengdene igjen var til stede, ble skikkelig nedprioritert etter å ha møtt alle de treningsglade eldre menneskene.

FJÆR-LEK: Vi fikk en sparkeleke lageret av fjær og metall av noen lokale folk, og brukte lang tid på å prøve å mestre den nye leken.

På gaten bortenfor hotellet møtte vi flere som danset hver kveld, og som smilte og vinket til oss. Inntrykket av kineserne er at de er fantastiske folk, som smiler og ler, og som gjerne kommer bort til oss for å si hei. Tror det hjalp at vi hadde med oss to lysluggede gutter på 5 og 8 år.

Går man litt utenom de største turistmagnetene, så får man altså til og med i storbyen Beijing oppleve unike ting og nærhet til de som bor der. Kjente at jeg satte veldig pris på det siden opplevelsen med de tingene man «må» gjøre når man er der, ble såpass skuffende, lite interessant og direkte utmattende.

De beste områdene viste seg å være parker hvor man tok en høyre- eller venstresving i stedet for å gå rett fram til det man skulle se, og bare å vandre gatelangs i et vilkårlig nabolag det ikke står skrevet om i guidebøkene.

STILLE: Det finnes steder i storbyen som også er mer stille. Vi fant en nydelig park ved Drum tower som hadde et nydelig vann med båter på.
DYR: Det er alltid stas når man møter på lokale dyr i parker. Her et stort ekorn som hadde funnet seg en nøtt.
PRINSESSE: Sebastian mente at det måtte være en ekte prinsesse som satt på nabobordet. Prinsessen sa selvsagt ja til et bilde!
DEN FORBUDTE BY: Den forbudte by, er jo akkurat det, en BY, så om man går litt utenfor den oppsatte løypen, har man mulighet til å finne et lite område for seg selv. Men for å komme igjennom byen, må du mer eller mindre følge resten av folkevandringen gjennom alt av trange trapper og porter.
FOLKETOMT: Det er en fryd i Beijing om du kommer over vakre plasser uten et menneske på! Tenker noen ganger hvor heldige vi er i Norge som har enorme områder uten tusenvis av folk.
FREDFYLT: I parken bak den forbudte by, har man mulighet til å puste. Her var det lett å finne steder man kunne gå uten de store hordene av folk.
RØDT: Det meste i Kina er rødt. Så når Sverre tok på seg Paris T-skjorten sin som også var rød, gikk han i ett med omgivelsene.