Her kan du spise Instagram-vennlig mat og leke deg med digitale kunstverk

LYKKE: Guttene var ivrige på å finne det største sukkerspinnet i hele Tokyo. Jeg tror vi fant det!

Vi hadde lenge gledet oss til å komme til Tokyo. Byen virker rett og slett bare veldig gøyal når man søker den opp på nett. Her er noe for alle, både tradisjon, merkelig mat og museer som bringer deg inn i en digital fremtid.

Etter å ha opplevd den eldre kulturelle delen av Japan i Hiroshima og Kyoto, var det pop-kulturen og det mer fremtidsrettede som sto på programmet vårt for millionbyen denne gangen. Og så to parker med navn DisneySea og Tokyo Disneyland.

KUL: Man må være veldig kul om man skal jobbe i Tokyos kuleste sukkerspinn-butikk.

På jakt etter instagram-vennlig mat

Er det noe japanerne er gode på, så er det å finne på søte og lekne måter å servere mat på. Derfor la vi ut på jakt etter mat som så morsom ut å spise. 

I gaten Takeshita street har de alt for deg som liker fargesprakende ting og japansk ungdomskultur. Ikke rart at det var her vi fant det guttene hadde sett mest fram til, nemlig det vi oftest sier nei til i fornøyelsesparker og på tivoli. Jeg snakker selvsagt om alle foreldres sukkerskrekk, sukkerspinnet. Men her hadde vi altså annonsert at de skulle få det, og ikke et hvilket som helst. De skulle få det største vi kunne finne!

På forhånd hadde jeg googlet meg fram til hvor det var de hadde de kuleste variantene, og etter å ha gått et kort stykke inn i gaten som har alt man kan tenke seg, dukket det plutselig opp sukkerspinn.

De kom i alle varianter, så ut som figurer og hadde forskjellige farger. Guttene brydde seg ikke om form, de gikk for størrelse. Hadde vi sagt ja til giga-sukkerspinn, så var det det de ville ha. Det ble en regnbuefarget variant som lignet en ufo på pinne. Nam..

REGNBUE: Osten inni Sandwichen var både god og fargerik.

Regnbuefarget sandwich

I samme gate fant vi også regnbuefarget ostesandwich med matchende slush. Guttene spiste og koste seg, og syntes det var gøy når jeg ba dem dele sandwichen ved å dra i en del hver. Den regnbuefargede osten kom til syne og ble til et langt klissete bånd. Skal ikke mer til å glede både mor og barn.

Etter å ha spist nydelig meksikansk mat for første gang på lenge, endte vi etegildet med en iskrem som var så perfekt trykket ut fra softismaskinen at den nesten så kunstig ut.

KRYSS: Det var trangt om plassen når man skulle krysse verdens heftigste gangfelt!

Verdens heftigste gatekryss

Etter å ha momset oss gjennom store deler av strøkene hvor ungdomskulturen i Japan blomstrer, var det endelig vår tur til å gå over gatekrysset som alltid blir fremstilt i fort-film i filmer og på nyhetene. Krysset heter Shibuya crossing og skal være verdens mest trafikkerte gatekryss av gående som skal over gata på kryss og tvers.

Det høres selvsagt veldig rart ut at man oppsøker et gatekryss når man er i en by, men Shibuya crossing er altså et sånt sted som har blitt en turistattraksjon uten at man kanskje egentlig forstår hvorfor. Men vi likte det, følte skikkelig at vi var i det moderne Japan, og gikk over gaten flere ganger mens vi tok bilder og foreviget hendelsen. (Når jeg i ettertid skriver dette, så ler jeg litt, for jeg forstår at man ser på fine bygninger, natur og kunstverk når man er turist, men dette er mer av den merkelige sorten!)

Hadde ungene vært litt eldre, hadde vi definitivt også gjort som så mange andre turister gjør i samme område. De leier seg en gocart og kjører rundt utkledd som Super Mario og vennene hans som om at de er levende figurer i dataspillet Super Mario Cart.

TEAMLAB: Det var som å gå inn i en fantasiverden å være inne i det digitale museet. Her nyter Sverre et fossefall som endret seg om du sto på det.

Digitalmuseum fra en annen verden

På Instagram hadde jeg sett at mange hadde langt ut bilder fra det relativt nyåpnede digitale museet TeamLab borderless. Det viste seg å ikke være en uoppdaget perle, for køen gikk rundt huset mens vi var der, og inni museet måtte man stå i nye køer for å få gå inn i flere av installasjonene.

Men la en ting være helt klart. Skal du til Tokyo, så sett av en dag til dette. Snakk om å gå inn i en drømmeverden! Her var det digitale levende kunstverk som dekket hele rommet du var i. Det var som å gå inn i nye verdener for hvert rom du gikk igjennom. Miniatyrutgaver av TeamLabs kunstverk kan sees flere steder i verden, og jeg håper virkelig at de finner veien til Norge!

Vi var de siste som gikk ut fra museet når det stengte. Det var magisk å gå igjennom de to siste rommene uten at det var noen andre enn oss der! Det lønner seg å være litt sen ut noen ganger.

STÅ PÅ REKKE: Det er absolutt ikke tilfeldig hvor man kan stå når man skal inn på toget. Her er det system for alt, og det er bare å finne ut av det, hvis ikke kommer du deg nesten ikke på toget.

Merkelige Japan

Når jeg tidligere har tenkt på Japan, så har jeg sett for meg de mange snuttene jeg har sett på Facebook med merkelige gameshow.

Men japanerne har ikke bare gameshow hvor deltakerne må gjøre alt mulig merkelig vi aldri ville funnet på i Europa – de har også en hel haug andre både rare og kule ting.

Toalettene har de fleste hørt om. De er utstyrt med et eget panel på veggen med knapper. Her kan du justere volumet på bakgrunnsstøyen, du kan velge om du vil bli vasket i baken av en liten vannsprut og tørket med luft. Du får også varme i setet og selvsagt velge hvor mye vann du vil skylle ned med. De har resirkulering av vannet som du vasker deg på hendene med oppå toalettet. Du vasker rett og slett hendene oppå sisternen. Lurt, men samtidig opplevde jeg at både toalettet og deler rundt ble vått, slik at det så udelikat ut, for det var ikke like lett å tørke hendene der.

Utenfor butikker finner du egen parkering for paraplyer, togene har egne vogner for kvinner, og skal du av og på togene, må du stå pent på rekke på nøyaktig oppmerket felt, hvis ikke vil folk se rart på deg eller peke hvor du skal stå.

PARAPLY: Japanerne har systemer for alt, til og med paraplyer. Her er en variant hvor du setter den fra deg på eget ansvar, mens andre steder kunne man låse paraplyen fast i stativet.

Og hvorfor de har små gardiner foran de fleste restaurantdører, ja det fant vi ikke ut av. 

I tillegg hadde vi trodd at Japan var synonymt med sushi-steder på hvert et gatehjørne, men det hadde de altså ikke! Siste dagen hadde vi ennå ikke spist sushi i Japan, så da måtte vi aktivt lete opp et sted. Vi endte på en lokal restaurant hvor vi spiste på et tidspunkt ingen andre er ute og spiser. Vi hadde derfor hele stedet for oss selv, noe som ble ekstra gøy, for vi fikk god kontakt med kokken som startet det berømte sushi-båndet bare for vår skyld, og sendte de ut til oss uten at han hadde trengt å gjøre det.

DISNEYLAND: Vi elsket Tokyo Disneyland!

Effektive Disney i Japan

I Tokyo bestemte vi oss for å gå i begge Disney-parkene. Det blir jo sånn når mor i familien kan skylde på guttene og at de vil gå, mens det egentlig også er mor selv som gleder seg til fornøyelsesparkene.

Disneyparkene i Tokyo er velsignet med lange køer, men ekstrem japansk effektivitet, noe som gjør at du ikke føler at du står og venter lenger enn du må i kø.

Vi fikk kjørt ekstreme berg og dalbaner, Indiana Jones var et høydepunkt og vi vant billetter til en storband-konsert som for oss voksne nesten kan sies å være et av høydepunktene. 

I skrekkhuset hvor man tar heis opp som «blir ødelagt» og faller nedover, fikk vi litt av en opplevelse når vår femåring hvinte av glede og syntes det var dagens høydepunkt, mens en tenåring på raden bak hylte så høyt av skrekk at han var helt hvit i trynet og svettet når vi gikk av. 

– Var han redd? spurte Sebastian uten å forstå hvorfor man kunne være redd når det bare var gøy. Vi endte opp med å kjøre nevnte attraksjon to ganger fordi det var så gøy.

TAKESHITA STREET: Vil du oppleve Tokyos ungdomskultur hvor de har alt av fargesprakende ting, så er dette stedet å være!
SØTT: Sukkerspinn og søte cakepops som ser ut som nusselige små dyr, selges alt i skjønn forening i sukkerspinnbutikken.
IS: Du får det meste i regnbuens farger i Takeshita street. Her er rulle-is med krem.
REGNBUE SANDWITCH: Se, en omvendt regnbue! Gøy med mat som både smaker godt og som har slike overraskelser inni.
MEKSIKANSK: Det var utrolig godt med meksikansk mat i Tokyo, for etter å ha spist sukkermat og nudler i flere måneder, smakte det godt med velkjente smaker!
PERFEKT IS: Denne isen så nesten for perfekt ut etter at den var trykket ut fra softismaskinen!
MARIO CART: Hadde guttene vært litt eldre, hadde vi helt klart slått til på dette!
MINIONS: En ensom minions I en Mario cart på vei over det ekstremt bizzie Shibuya crossing.
FOLKSOMT: Shibuya crossing rett før det blir grønt lys. Det er som å gå mot en vegg av folk når man står fremst i krysset.
DIGITALMUSEUM: Det vakre digitale museet i Tokyo kunne vi tilbragt en hel dag i, ikke bare en ettermiddag slik vi gjorde!
STORE LYSBALLER: I digitalmuseet var det et rom med store lysende baller, som skiftet farger etter hvor mange som var inne der.
SUSHI: Siste dagen måtte vi lete opp en sushi restaurant! Vi kunne jo ikke dra fra Japan uten å ha spist sushi!!
DISNEYLAND: Tokyo Disneyland var en fantastisk opplevelse. Vi sto selvsagt på første rad når paradene gikk gjennom parken!
ELASTIKA: Sebastian likte godt at Elastika sa hei når vi var på vei til å finne et toalett!
MAT: Maten i Disneyland er dyr, men velsmakende. Og så er den jo så vakker å se på!
HALLOWEEN: Vi var i Disneyland i Tokyo ikke lenge før Halloween, og dekorasjonene for sesongen var å finne over alt i parken.
HALLOWEEN: Sverre likte denne fine Halloween installasjonen godt.
PARADE: Selv om paradene ikke er høydepunktet for familien vår med to veldig actionglade gutter, så er det deilig å ta seg en liten pause og se på en rolig parade når man først er i Disneyland.
VI VANT! I DisneySEA kunne man vinne billetter til flere forskjellige show. Vi vant til en skikkelig storband konsert som vel må sies å være mest for oss voksne, men snakk om konsert! Det ble dagens høydepunkt for mor og far!

På Geisha leting i Kyoto

IKKE GEISHAER: Ingen geishaer her, men veldig gøy å møte en hel gjeng med japanske jenter kledd i nasjonaldrakten sin.

Det var spesielt én ting vi hadde lyst til å få sett i Japan, og det var en av de myteomspunne Geishaene. Skal man se en, er det den kulturelle hovedstaden Kyoto som er stedet.

Vi hadde på forhånd gjort en god del research for å finne ut hvor vi kunne ha best sjans for å se en av dem, og etter å ha ankommet Kyoto, var dette en av de første stedene vi oppsøkte.

NASJONALDRAKT: Veldig mange hadde kledd seg i tradisjonelle drakter, derfor var det ekstra vanskelig å se om man så en ekte geisha.

På en nydelig høyde med utsikt over byen, og med et tempel på toppen, var vi ikke alene for å si det sånn. Det krydde av turister som tydeligvis også hadde gjort samme research som oss i håp om å få med seg en ekte geisha.

Området i seg selv er vakkert og vel verdt et besøk, der det ligger vakkert til med små trange gater, krydret med souvernirbutikker og overprisede restauranter. Over alt hvor man snur seg, går folk rundt i tradisjonelle japanske drakter som de har leid på en av de utallige stedene hvor man kan leie klær på timesbasis slik at man får tatt bilder i japansk stil ute på gata.

Med så mange «fake» geishaer over alt, lurte vi lenge på om vi ville klare å se om det plutselig kom en ekte en gående.

Vi studerte alle rundt oss, gikk inn i alle bakgatene, og tittet inn på restauranter og te-hus.

Men ingen geishaer i sikte.

Etter solnedgang bestemte vi oss for å begynne på den lange gåturen hjemover igjen, siden vi faktisk hadde gått hele veien hit fra hotellet nede i byen.

GEISHAER: På vei hjem ble det full pott! Vi fikk sett to helt ekte geishaer som trippet raskt som bare det på sine høye tresko.

– Er ikke det ei?

På vei hjem velger vi å gå de mindre trafikkerte bakgatene, slik at det skal bli lettere å gå der med ungene uten å tenke på biler hele tiden.

I ei folketom gate, ser jeg plutselig tre personer som kommer gående mot oss.

– Er ikke det ei? Nærmest roper jeg ut til PK.

– Ei hva, svarer PK, som har nok med å få guttene over gaten vi akkurat holdt på å krysse.

– En Geisha vel, svarer jeg mens jeg fortvilet roter fram kameraet fra veska.

Og før vi vet ordet av det, så kommer to geishaer trippende på høye tresandaler, eskortert av en mann vi bestemmer oss for må ha vært en tysker.

Vi smiler fra øre til øre, og kan nesten ikke tro det! Tenk at vi fikk sett to Geishaer! Vi som hadde gitt opp letingen og alt!

Resten av kvelden kan vi nesten ikke tro hvor heldige vi hadde vært. Noen dager er bare fantastiske, og dette var en slik dag.

TREGULV: Nydelige tregulv i tempelet vi stoppet i på vei til hotellet. Flaks jeg hadde kjøpt meg nye sokker i Seoul.

Brøt et av prinsippene våre

Når vi er ute og reiser, har vi selvsagt et budsjett å forholde oss til. Vi sparer penger der vi kan, og prøver å gjøre ting billigst mulig. Men når det kommer til transport i det vi ankommer en ny by, enten med tog eller fly, så sparer vi ikke. Da tar vi enkleste transportmiddel, og det er oftest taxi.

Men i Kyoto så vi på kartet, og fra togstasjonen til hotellet var det egentlig ikke så langt å gå…eller det trodde vi da vi så på kartet.

Så vi bestemte oss for å GÅ til hotellet med all bagasjen på slep.

ROLIG: Tempelet med det fantastiske tregulvet ble et deilig pust i bakken på vei til hotellet.

Solen stekte over hodet på oss, svetten silte, og på halvveien fikk vi heldigvis stoppet og matet noen fisker, for guttene var mildt sagt ikke klare for å traske gatelangs med sekk på ryggen på en reisedag.

Vi gikk også innom et nydelig tempel bare for å få en pause i gåturen vår. Det ble et nydelig stopp, hvor man tuslet rundt i sokker og så på det gammel tempelet. Jeg kjenner fortsatt følelsen i bena av å gå på et flere hundre år gammelt tregulv med brede planker. Det var så deilig, at jeg nesten fikk lyst til å legge nytt gulv med en gang vi kommer hjem.

Det tok tid å komme seg til hotellet, og vel framme var vi klare på én ting. Dette gjør vi ikke igjen, selv om det hadde vært fint å stoppe underveis. (Er det nå jeg skal si at vi hadde problemer med å få taxi når vi skulle videre noen dager senere, så vi endte opp med å måtte gå samme ruten tilbake igjen med all bagasjen vår! Det ble en svett togtur til Tokyo!)

BAMBUSSKOG: Utenfor Kyoto kan man vandre rundt i en liten zbambusskog. Det var et flott område, men litt vel mye folk. Sånn blir det når steder får stor oppmerksomhet på Instagram.

Bambusskog og rødmalte porter

Kyoto har så utrolig mye vakkert å se på for oss voksne. Kanskje ikke like barnevennlig som de andre stedene vi har besøkt, men noen ganger må man gjør voksen-ting også, og så får ungene huske senere at de faktisk har vært her.

Bambusskogen i Kyoto er nydelig, men som så mange andre plasser som har blitt gjennomfotografert på Instagram, er man aldri alene når man er her. Men vi nøt «skogens ro» så lenge vi var der, og syntes det var deilig å være litt ute i naturen som en avveksling til storbyene vi har befunnet oss i i det siste.

FUSHIMI INARI-TAISHA: De rødmalte portene er et must om du skal til Kyoto. Høyere opp vi kom, jo mindre folk ble det!

Turen til Fushimi Inari-taisha for å se på de utallige røde portene i utkanten av Kyoto var også en fin tur å ta. Vi tok lokaltoget ut av byen og opp mot skogen, og hadde det ikke vært for at guttene begynte å bli sliten, så hadde vi tatt dette som en fjelltur og gått hele veien til toppen av fjellet innimellom alle de vakre røde portene. Men vi fikk sett en hel del, gått en god tur, og med lovnad om is på vei ned, ble guttene med litt høyere opp enn de aller fleste turistene går, så vi fikk nyte litt av naturen og stedet for oss selv.

RØDE PORTER: Guttene likte å løpe igjennom de røde portene som varierte i størrelse oppover fjellet.
SMIL: Det var ikke bare lett å få guttene til å stå i ro akkurat når det ikke var noen andre folk innimellom alle de vakre røde portene. Men plutselig så gikk det!
BJELLE: På vei inn til tempelet var det flere som ba og som ringte i høye bjeller. Fristelsen ble for stor for guttene, som begge gikk bort og prøvde seg på bjellene.
BAMBUSSKOG: Noen steder var det rolige stier uten folk, hvor man kunne nyte de irrgrønne bambustrærne.
TEMPEL: Tempelet med det nydelige tregulvet var ikke bare vakkert på innsiden. Her er utsiden.
REFLEKSJON: Inni tempelet var det bambusmatter, hvor man kunne sitte i stillhet og be eller meditere. Men noen japanere satt der og snakket.
STOREBROR: Storebror Sverre er god å ha når man er sliten etter en hel ettermiddag med geisha jakt.
TEMPELHØYDE: Høyt over Kyoto hvor vi var på geisha-jakt, lå et nydelig tempel jeg fikk utforsket i solnedgangen mens gutta satt lenger ned i gata og spiste is. Fikk noen japanske jenter til å ta blide av meg, og da følte jeg for å stå akkurat slik de hadde stått minutter før. Ser veldig rart ut nå, hehe.
VAKRE KOPIER: Selv om de ikke er ekte geishaer, så må jeg si at alle de japanske jentene som gikk rundt i de tradisjonelle draktene, var helt nydelige.
PÅ SKOGSTUR: Hele gjengen samlet i bambusskogen!
VENTER: Det virker som normen i hele verden nå er at man må forlate hotellrommet sitt klokken 10.00, og at man ikke får sjekke inn før klokken 15.00. I Kyoto fikk vi ikke hotellrommet før 16.00, så det ble noen timer venting på togstasjonen hvor vi både fant gratis internett, og tilgang på mat var lett. Vi satt i noe som virket som verdens største trapp!

Endelig en barnevennlig by i Asia!

HEEEIIII: Jeg sto i et par timer og hørte på barnelatter mens jeg snakket med enkle ord og tegnspråk med andre mødre. Latter er heldigvis et universelt språk!

Etter å ha reist rundt i Russland, Mongolia, Kina og Sør-Korea, var det fantastisk å komme til lekne og barnevennlige Osaka i Japan.

Her hadde vi bestemt oss for å gå ALL-IN på det som fantes av barneaktiviteter, og det fikk vi igjen for! Både vi og ungene elsket det!

SLOTT: Pent å se på fra utsiden, men inni var det et moderne hus.

Et kjedelig slott

Jeg må innrømme at jeg visste lite om Osaka før vi bestemte oss for å dra dit. Byen lå som et naturlig stopp for oss mellom Hiroshima og Kyoto, så vi la inn et par dager der. Av kulturelle ting å få med seg i byen var Osaka slott øverst på lista over ting vi måtte få med oss.

Men for å gjøre en lang historie kort, vi ble kjempeskuffet over nevnte slott, for det vi trodde var et gammelt bygg som var bevart i generasjoner, viste seg å være en moderne replika av noe gammelt. Visst var bygget fint å se på utenifra, men inni var det et morderne museum og ingen tegn til gamle ting å se. Ikke verd å stoppe i Osaka på grunn av slottet i hvert fall.

GØYAL SKLIE: Den kule sklien med rullende staver ga god fart og ristet deg samtidig. Den var kjempelang i tillegg, og holdt ungene opptatt med lek i lang tid.

Lekeplass med lokale barn

Men på vei hjem fra Osaka slott, kom vi over en morsom lekeplass hvor guttene fikk lekt med lokale barn. De hadde en superkul sklie der, og vi brukte hele ettermiddagen på å leke. Selv ble jeg stående og snakke med noen japanske mødre som kunne begrenset med engelsk, så det gikk i tegnspråk og enkle ord. Men én ting kunne de når jeg sa vi var fra Norge: Ah, SALMON!! Ropte de alle i kor.

Det skulle vise seg å ikke være siste gang japanere ropte ut «laks» med en gang de hørte Norge.

SUSHI-KOKKER: På Kids Plaza Osaka får man prøvd seg som sushikokk om man vil.

Et barneparadis

En av de kuleste stedene du kan besøke om du har med deg barn til Japan, er Kids Plaza Osaka. Det er rett og slett et lekeland på stereoider! Her får du japansk kultur presentert på en ekstremt barnevennlig måte, de får klatret, løpt, utforsket ting de vanligvis gjør på et teknisk museum, og til og med sett på noen små reptiler og fisker.

Her kan du helt fint bruke en hel dag, noe vi også gjorde. Det ble en morsom dag både for oss voksne og selvsagt for ungene. Det er så deilig når man finner slike steder.

KULTUR: På Kids Plaza Osaka kunne guttene teste ut japansk kultur.

Universal studios Japan

En av de viktigste grunnene til at en barnefamilie som oss stopper i Osaka, er fornøyelsesparken Universal Studios Japan. 

Jeg må vel bare innrømme at jeg er over gjennomsnittet glad i å dra til fornøyelsesparker! Så jeg gledet meg stort til å dra i vår andre park på denne turen.

Og parken skuffet ikke for å si det sånn! 

Minsten er veldig glad i Minions, og hadde faktisk Minions som tema i 5-års dagen sin før vi dro på tur. Derfor var gleden stor hos yngstemann når parken viste seg å inneholde et helt eget Minionsland!

Vi fikk hilst på en hel haug med karakterer, alt fra Minions-figurer til Snoopy og litt mer ukjente Elmo fra Sesame street. 

MINIONS: Sebastian kunne nesten ikke tro at han var så heldig å få hilse på en ekte minions. Her er Bob og Sebastian opptatt med å prate litt.

Sverre ble den utvalgte

Før vi dro til Universal studios hadde vi lovet ungene at de skulle få kjøpe seg en liten ting der. De får ikke akkurat kjøpe seg mange leker eller ting mens vi er ute og reiser, så nå tenkte vi at de skulle få lov. I Harry Potters univers bestemte begge seg for at det de ønsket å kjøpe var en tryllestav!

Og godt var det at vi hadde bestemt oss for at de skulle få det, for før vi visste ordet av det befant vi oss i et rom bak butikken hvor man kan kjøpe tryllestaver. Der sto vi sammen med flere andre ungdommer som så ut til å være hardbarkede Harry Potter fans.

En trollmann kom inn i rommet som var dunkelt belyst, og hvor tryllestaver lå stablet fra gulv til tak, akkurat som i filmene. 

Etter å ha vist fram noen fine tryllestaver, ser trollmannen seg rundt etter en kandidat. Valget falt på Sverre. Sverre fikk så prøve flere tryllestaver. En som gjorde at blomstrene visnet, en som gjorde at alt av skuffer gikk inn og ut. Den tredje og siste tryllestaven han prøvde, fikk hele rommet til å bli magisk, og det var ingen tvil om at tryllestaven hadde valgt Sverre, som de sier i bøkene.

TRYLLESTAV: Guttene med nyinnkjøpte tryllestaver. For Sebastian falt valget på akkurat den samme som selveste Harry Potter har. (Det er lov å håpe at de nå har lyst til å lese masse etter at de har fått tryllestavene, ikke sant?)

Etterpå fikk vi selvsagt tilbud om å kjøpe nevnte tryllestav, så godt var det at vi hadde bestemt oss på forhånd at ungene skulle få kjøpe seg en stav, for hvis ikke hadde det nok blitt ganske kjipt.

Men det hele ble en fantastisk opplevelse, og i timene etterpå gikk begge rundt og utøvde magi flere steder i parken.

Vi var trøtte og slitne når den fantastiske dagen var over i Universal Studios! Lysten på å dra i flere parker er absolutt til stede. Godt vi har Disney å se fram til i Tokyo!

Beate –

HARRY POTTER; Med nye tryllestaver, kunne man få magiske ting til å skje i parken. Det ble en morsom aktivitet for hele familien.
TRYLLE: Sebastian fikk hjelp av en annen trollmann til å trylle litt.
SKOLEN: Det var et mektig syn å se skolen til Harry Potter trone oppå en fjelltopp.
HALLOWEEN: Vi fikk med oss Halloween i Universal studios. Her fikk Sebastian kos hos en av figurene der.
SESAME STREET: Ikke like kjent i Norge som ellers i verden, men denne fyren fra Sesame Street likte femåringen veldig godt.
SNOOPY: Se en hund, sa Sebastian, mens mor syntes det var stor stas å hilse på en barndomshelt.
GØY: Selv om Sebastian ikke visste hvem alle figurene var, så var det uansett gøy å møte dem.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
SKUMPARTY: Midt i paraden hos Universal Studios ble det arrangert skumparty, til stor glede for oss alle.
SKUM: Vi hadde skum over alt etter at festen var over, men alle var enige om at det var fantastisk gøy.
MINIONS: De gule og blå figurene har vært noen vi har hatt det gøy med hjemme i lang tid. Endelig fikk vi møte dem i levende live.
MOR OGSÅ: Når denne minions-dama kom forbi var det bare å kaste seg fram og smelle av en selfie!
ULOVLIG: Ingen ting er så gøy som ting som vanligvis er ulovlig. En av aktivitetene i Universal studios var å få tegne på en bil!!
GATEFEST: Festing står tydeligvis høyt på agendaen i fornøyelsesparker i Japan, for på en av gatefestene kunne man tulle seg inn i farget kreppapir.
MINIONS BY: Sebastian ville gjerne ta bilde med alle minionsene i bakgrunnen.
SPIDERMAN: Vi var alle enige om at Universal Studios Japan var en fantastisk fornøyelsespark!
VENNER: Jeg elsker når guttene er så gode venner at storebror bærer lillebror når vi har hatt en lang dag!

Hiroshima er så mye mer enn en atombombe

LYKKE: Vår lille dyreelsker på 5 år, hadde en fantastisk dag på den hellige øya rett utenfor Hiroshima.

For oss nordmenn er det vel kun én ting vi tenker på når noen sier Hiroshima. Atombomben var i hvert fall det eneste jeg tenkte på når vi satt på toget fra Fukuoka hvor vi hadde kommet i land med båten fra Sør-Korea, og til Hiroshima.

Mannen i familien er ganske interessert i historie, og øverst på listen over historiske hendelser, står 2. verdenskrig. At vi derfor skulle innom Hiroshima når vi først var i Japan, var ganske naturlig.

Mannen gledet seg, jeg grudde meg litt, for jeg liker ikke å ta inn over meg grusomheter som skjer eller har skjedd, og ungene, vel de tenkte bare at vi var kommet til et nytt land.

Jeg tenkte litt over hvordan vi skulle klare å fortelle historien om Hiroshima og det som skjedde her, uten at det skulle bli for mye for en gutt på 5 år og en på 8 år. 

Vel framme i Hiroshima, som vi kun skulle være et par netter i, bestemte vi oss for at mor og barn ikke skulle dra til museet til minne om bombingen, for det kom nok til å bli for kraftig kost. Derfor dro far dit alene. Det viste seg å være helt rett beslutning, for grusomhetene som skjedde her for mange år siden var godt dokumentert i både bilder, film og tekst, og det var en rørt pappa som kom hjem fra en tur på museet.

ATOMBOMBEKUPPELEN: Vi fikk sett atombombekuppelen både fra elven og fra land. Det ble et mektig møte med historien.

Historiefortelling

Men noe måtte vi snakke med ungene om, og vi valgte å dra ned til atombombekuppelen, eller A-Bomb Dome som den heter. Bygningen er et minnesmerke over atombomben som ble sluppet den 6. august 1945, og er det eneste bygget nær nullpunktet som ikke ble jevnet med jorden. Restene av bygget står også på UNESCOs verdensarvliste. 

Det var rart å se bygget man tidligere bare har sett på bilder. Vi tok oss god tid til å forklare guttene hva som hadde skjedd her, og de var enige om at man måtte gjøre alt man kan for at alle verdens folk skal være venner, slik at noe som dette aldri vil skje igjen.

Det føltes som den viktigste historietimen vi hadde hatt på turen.

ITSUKUSHIMA SHRINE: Hele øyen Itsukushima er hellig, derfor står det en port ute i havet som en inngangsport til øyen. Men selv om porten som alle vil se var pakket inn og skulle renoveres, så var stedet i selg selv et nydelig sted å besøke.

Et vakkert sted

I stor kontrast til opplevelsene i sentrum av Hiroshima, dro vi en av dagene med båt ut til Itsukushima Shrine, hvor et av de mest ikoniske stedene i Japan er. For ute i havet som inngangsport til den hellige øya Itsukushima, står en flytende port som er en av Japans største turistattraksjoner.

Vi ankom øya i en overpriset turistbåt (jepp, der ble vi lurt, gikk rett i turistfella. Skulle heller tatt ferga som alle andre). Vi syntes det var rart at vi ikke så den nevnte porten med en gang, men etter å ha gått litt rundt, ser jeg den. Eller det…for midt ute i vannet, innpakket i et gedigent stilas, ser jeg konjunkturen av den kjente porten.

PAKKET INN: Jeg trodde først jeg så et hus, men så var det altså hovedattraksjonen vår som var pakket inn i stillas! Skikkelig skuff!

Den var altså pakket inn!! 

– NEI, sier jeg ganske høyt i det jeg ser det! Jeg som hadde gledet meg sånn til et nydelig bilde av en flytende japansk port, og så er den PAKKET INN!? For en uflaks!

Etter å ha kommet over sjokket over at jeg ikke får tatt de nydelige bildene jeg hadde sett for meg, begynner jeg å se meg mer om. For egentlig gjorde det jo ingen ting, for ALT rundt meg er så billedskjønt og fantastisk, at det nesten føles som å gå rundt i en filmkulisse.

RÅDYR: Rådyrene vandret rundt blant folk og butikker.

Rådyr og stillhet

Rådyrene som vandrer rolig rundt og rolig lar seg klappe av familiens ekstremt dyreglade person, Sebastian, gjør virkelig dagen til et høydepunkt på turen så langt. 

Det er i tillegg en egen stillhet som rår over den hellige øyen, folk vandrer rolig rundt, og det hele blir bare avbrutt av gleden til min yngste sønn hver gang et nytt rådyr vil bli klappet på.

Vi går rundt på øyen i flere timer, og tar siste båt tilbake til byen. Selv kunne jeg vært der i flere dager, og hadde vi vært bare to voksne, ville jeg vurdert å finne overnatting der ute. Vet ikke om det går å overnatte der, men vi så noen som kom i land i det de siste båtene forlot øya, og de så ikke ut til å skulle dra der i fra med det første.

Jeg anbefaler virkelig alle å dra til nydelige Itsukushima Shrine om man skal til Japan og Hiroshima. Om det var kontrasten mellom opplevelsene der som gjorde det ekstra vakkert å være på den hellige øya, eller om det var så bra som vi syntes det var, vet jeg ikke. Men hit drar jeg gjerne tilbake!

Beate –

FLYTENDE: På noen postkort på øya kunne jeg se hvordan den flytende porten egentlig skulle se ut.
NULL STRESS: Guttene var i perlehumør hele dagen, for her var det null stress, hyggelig å løpe rundt, og rådyr man kunne klappe i massevis.
TEMPEL Et av templene på øya.
TEMPEL: Øya er ikke et museum. Det er en fullt fungerende tempeløy.
BILLEDSKJØNT: Det var en drøss av motiver for ivrige fotografer å ta bilde av på tempeløyen. Men hva dette egentlig var, nei det vet jeg ikke. Vet du?
TEMPEL: Det var flere templer på øyen.
RITUAL: Guttene fikk opplæring i hvordan man vasker hendene før man går inn i et japansk tempel av noen tilfeldige japanere på vei inn i tempelet. Her prøver de seg på egen hånd.
FARTSFEST: Vi ble kanskje lurt og betalte overpris for båten, men hva gjør vel det når den går i reserfart, og vi fikk stå bakerst og kjenne på farten?
ATOMBOMBEKUPPELEN: Vi var ved kuppelen rett etter solnedgang. Den var et mektig syn.
MAT: Vår første matbesstilling i Japan viste seg å bli vellykket. Det var nydelig kjøtt på ris og noen andre ting vi ikke vet hva var.
BELL OF PEACE: I Hiroshima Peace Memorial Park finner man en klokke man kan ringe på for å minnes det som har skjedd og gi et budskap om fred.
Hiroshima Peace Memorial Park: En evig flamme som brenner for fred på jord.
SELFIE TIME: Husker heldigvis noen ganger å ta bilder av oss alle sammen. Det er så ekstra koselig å ha for vår egen del til senere.
TOG: På vei til Hiroshima fikk vi testet vårt første japanske tog.
TRANGT: Sebastian kjørte gratis på tog i Japan om han ikke skulle ha eget sete. Det gikk helt fint selv om det ble litt trangere om plassen.
BUSS: Fra båten til toget, fikk vi testet bussen i Japan.
BUSS: Det gikk helt fint, og det var flere passasjerer som tydeligvis skulle fra havna og til nærmeste togstasjon, akkurat som oss.
ENDELIG JAPAN: Vi var ganske glade når vi endelig hadde kommet til Japan. Det var et land vi hadde sett fram til å besøke, siden ingen av oss hadde vært der før.
REISEGLAD: Vi er så glade for at ungene trives med å reise. Sebastian bærer stolt sin egen sekk, og hjelper alltid til når vi er på farten.

I en balje på sjøen med tyfon på vei – I båt fra Sør-Korea til Japan


Med en gang jeg så båten ligge der å duppe kom frykten. Skulle vi virkelig ut på bøljan den blå i DEN baljen? 

I den internasjonale havnen i Busan, Sør-Korea, lå det  en rustholk fortøyd til en av kaiene. På den andre lå det et større nyere skip, mens det rett ved der jeg sto å så ut over havet lå en knøttliten båt.

Håper vi skal reise med den største, tenkte jeg i det jeg gikk inn igjen til resten av familien. Men etter å ha sjekket billettene ble det klart. Vi skulle reise med rustholken som så ut som en balje.

FASILITETER: En av fasilitetene ombord, men som jeg kun fikk fotografert på en av infoskjermene, var dette flotte karaokerommet…

Folketomt


På vei inn på båten forstår vi at det ikke er så veldig mange som skal reise med båten denne dagen. Kanskje ikke så rart om de har fulgt med på værmeldingen i det siste tenker jeg der vi går ombord.

Vi kommer oss inn i resepsjonen på båten, får tilgang til en lugar, og er forsåvidt fornøyd med det lille rommet vi får tildelt. Det er fire senger der, et lite sitteområde og toalettet befinner seg i enden av gangen.

Fellesområdene er folketomme. Kun de som jobber der står og ser på oss når vi setter oss ned for å spille et spill med guttene.

BASSENG: Kunne ikke ta bilde av de nakne damene, men slik så «bassengene» ut på båten. i enden er noen dusjslanger du kunne vaske deg med før du gikk oppi.

Oppdagelsestur


Etter å ha spilt noen runder med Jakten på den forsvunne diamant, går vi på oppdagelsesferd på båten.

Vi ser at de har et stort og merkelig dusj-anlegg. På damesiden sitter to damer på hver sin stol og dusjer seg med en bøtte som de fyller opp fra en liten kran. Bak dem er to små basseng som ser ganske grunne ut. Det kunne like gjerne vært to badekar der tenker jeg.

De har karaokerom og spillerom, men det som forbauser oss mest er det store fellesrommet hvor folk kan legge ut tynne madrasser, såkalte futoner som det heter i Japan, og sove på. Et for menn og et for kvinner. Og i disse rommene sitter folk i sirkler på gulvet og har avanserte pikniker med alt de har med seg av mat hjemme i fra. Ikke rart at utvalget til å få seg mat på båten er så lite når alle har med seg sitt eget tenker jeg.

REISERUTE: Her vises reiseruten for båten over fra Busan i Sør-Korea til Fukuoka i Japan.

Får ikke sove


Det er kveld når vi går ombord i båten, så det blir raskt natta og tid for å sove. Guttene liker at sengene deres har gardiner de kan trekke for slik at de får sine egne små rom. Jeg vil helst at gardinene skal være åpne, slik at de ser hvor stigen er om de må på do på natten. Men guttene får viljen sin. De sovner med gardinene for. 5 minutter etter er gardinene trukket fra.

Selv legger jeg meg ned og er ganske trøtt. Det er bare det at jeg ikke klarer å få den tyfonen vi så om på TV, ut av hodet. PK mente å ha forstått at tyfonen ikke skulle fare igjennom dette trange havområdet mellom Sør-Korea og Japan før dagen etter, men hvor sikkert er det at han forsto rett? Og vil værprognosene endre seg? Og har vi forstått nøyaktig hvor båten går, eller går den lenger vestover, og derfor nærmere tyfonen? Og så det største spørsmålet: Om vi ikke treffer tyfonen, noe jeg til slutt tenker at det gjør vi sikkert ikke, så lurer jeg på hvor langt unna tyfonen det er trygt å dra ut i en rusten balje av en båt. Snakker vi bølgehøyder på flerfoldige meter i flere kilometers avstand fra den snurrende vinden, eller hva kan vi vente oss?

Til slutt bestemmer jeg meg for å hive innpå to sjøsyketabletter som jeg heldigvis også blir trøtt av. Jeg sovner langt ut i natten.

Når jeg våkner er jeg så utrolig glad for at reisen har gått fint. Vi har nådd fram til Japan, og det er en deilig følelse å gå i land og kjenne fast jord under føttene.

TYFON: Vi reiste med båt fra Busan til Fukuoka. Her er tyfonens bane rett gjennom der vi tok båten. Var glad den var langt nok unna til at vi kom oss over som planlagt.

Hiroshima


Fra Fukuoka hvor vi kommer i land med båten, tar vi toget videre til Hiroshima. Jeg er sliten etter en natt med rare drømmer og lite søvn. Men vi er klare for det nye landet vi skal tilbringe de neste 3 ukene i. Japan, bring it on!

Beate –