Hele øyen vi bodde på var under renovasjon! Det ble to merkelige dager i den kinesiske byen Guangzhou.
Guangzhou er ikke en veldig kjent by for nordmenn generelt, men for oss ble det naturlig å ta en stopp her, for å dele opp den lange togturen fra Xi’an til Hong Kong.
Lang togtur
Togturen fra Xi’an til Guangzhou var den siste lange transportetappen vi skulle gjennomføre på vår vei fra Oslo til Hong Kong med tog (ja og båt over Østersjøen).
Vi satte oss på toget i terrakottahærens hjemby, og tenkte at det kanskje kom til å bli en utfordring med guttene, siden turen skulle ta hele 9 timer.
Vi kom oss rolig på toget, det trillet av gårde, vi tok fram Ipader og Mac’en…Guttene spilte spill, mor redigerte film, far leste bok… og plutselig hørte vi GUANGZHOU-et eller annet over høyttalerne. Vi så forvirret rundt oss, og jaggu, vi var framme!
Plutselig ble det skikkelig stress! Gikk 9 timer SÅ fort?
For nå måtte vi jo pakke sammen alt av underholdnings-dippedutter vi hadde framme, og så var det bare å røkke med seg bagasjen og komme seg av toget. (Togene står nemlig ikke lenge på hver stasjon).
Vi lo litt da vi gikk av toget, at turen vi for bare noen måneder siden tenkte ble så lang at vi måtte dele den opp, nå plutselig var over. Fra her er det nemlig bare en god time til Hong Kong, og det hadde vi glatt klart nå.
Kan dette være rett?
Vi ankom storbyen på kvelden, og tok en taxi til hotellet. Vi skulle bo på en liten øy i byen, og på bildene hadde det sett riktig så idyllisk ut. Nå derimot, kunne vi kun skimte gravemaskiner og innpakkede fasader.
På vei inn til hotellet var det vanskelig å finne inngangen. En pikkolo viste oss i rett retning. Vi sjekket inn, men måtte ut av hotellet og inn et annet sted, for hele hotellet skulle renoveres.
Hele øya renoveres
Dagen etter våkner vi av banking og høylytt graving ute. Det skal fort vise seg at det ikke bare er hotellet vårt som renoveres, men HELE ØYA!
Er det mulig?
Vi går en runde rundt i nabolaget og konstaterer at jo, OVER ALT er det graving, oppussing og nesten umulig å ta seg fram. Vi skal være to netter her, men kun én hel dag, så vi bestemmer oss for å gjøre det beste ut av situasjonen. Vi gidder ikke å dra et annet sted i byen, så vi utforsker de stedene vi kommer fram. Og noen ganger er det gøy å ikke gjøre noen ting.
Vi ser på store fisketanker fulle av sjødyr ved en restaurant, vi ser en ferdig oppusset Starbucks som ser fantastisk ut utenfra, og vi tar tøysebilder ved en ubetydelig grunnstein ved et hushjørne og på en statue vi syntes var fin.
På kvelden hoppet vi i sengen og hadde det gøy på rommet, før vi sloknet og forberedte oss på å innta et demonstrasjonsherjet Hong Kong.
Beate –