Hiroshima er så mye mer enn en atombombe

LYKKE: Vår lille dyreelsker på 5 år, hadde en fantastisk dag på den hellige øya rett utenfor Hiroshima.

For oss nordmenn er det vel kun én ting vi tenker på når noen sier Hiroshima. Atombomben var i hvert fall det eneste jeg tenkte på når vi satt på toget fra Fukuoka hvor vi hadde kommet i land med båten fra Sør-Korea, og til Hiroshima.

Mannen i familien er ganske interessert i historie, og øverst på listen over historiske hendelser, står 2. verdenskrig. At vi derfor skulle innom Hiroshima når vi først var i Japan, var ganske naturlig.

Mannen gledet seg, jeg grudde meg litt, for jeg liker ikke å ta inn over meg grusomheter som skjer eller har skjedd, og ungene, vel de tenkte bare at vi var kommet til et nytt land.

Jeg tenkte litt over hvordan vi skulle klare å fortelle historien om Hiroshima og det som skjedde her, uten at det skulle bli for mye for en gutt på 5 år og en på 8 år. 

Vel framme i Hiroshima, som vi kun skulle være et par netter i, bestemte vi oss for at mor og barn ikke skulle dra til museet til minne om bombingen, for det kom nok til å bli for kraftig kost. Derfor dro far dit alene. Det viste seg å være helt rett beslutning, for grusomhetene som skjedde her for mange år siden var godt dokumentert i både bilder, film og tekst, og det var en rørt pappa som kom hjem fra en tur på museet.

ATOMBOMBEKUPPELEN: Vi fikk sett atombombekuppelen både fra elven og fra land. Det ble et mektig møte med historien.

Historiefortelling

Men noe måtte vi snakke med ungene om, og vi valgte å dra ned til atombombekuppelen, eller A-Bomb Dome som den heter. Bygningen er et minnesmerke over atombomben som ble sluppet den 6. august 1945, og er det eneste bygget nær nullpunktet som ikke ble jevnet med jorden. Restene av bygget står også på UNESCOs verdensarvliste. 

Det var rart å se bygget man tidligere bare har sett på bilder. Vi tok oss god tid til å forklare guttene hva som hadde skjedd her, og de var enige om at man måtte gjøre alt man kan for at alle verdens folk skal være venner, slik at noe som dette aldri vil skje igjen.

Det føltes som den viktigste historietimen vi hadde hatt på turen.

ITSUKUSHIMA SHRINE: Hele øyen Itsukushima er hellig, derfor står det en port ute i havet som en inngangsport til øyen. Men selv om porten som alle vil se var pakket inn og skulle renoveres, så var stedet i selg selv et nydelig sted å besøke.

Et vakkert sted

I stor kontrast til opplevelsene i sentrum av Hiroshima, dro vi en av dagene med båt ut til Itsukushima Shrine, hvor et av de mest ikoniske stedene i Japan er. For ute i havet som inngangsport til den hellige øya Itsukushima, står en flytende port som er en av Japans største turistattraksjoner.

Vi ankom øya i en overpriset turistbåt (jepp, der ble vi lurt, gikk rett i turistfella. Skulle heller tatt ferga som alle andre). Vi syntes det var rart at vi ikke så den nevnte porten med en gang, men etter å ha gått litt rundt, ser jeg den. Eller det…for midt ute i vannet, innpakket i et gedigent stilas, ser jeg konjunkturen av den kjente porten.

PAKKET INN: Jeg trodde først jeg så et hus, men så var det altså hovedattraksjonen vår som var pakket inn i stillas! Skikkelig skuff!

Den var altså pakket inn!! 

– NEI, sier jeg ganske høyt i det jeg ser det! Jeg som hadde gledet meg sånn til et nydelig bilde av en flytende japansk port, og så er den PAKKET INN!? For en uflaks!

Etter å ha kommet over sjokket over at jeg ikke får tatt de nydelige bildene jeg hadde sett for meg, begynner jeg å se meg mer om. For egentlig gjorde det jo ingen ting, for ALT rundt meg er så billedskjønt og fantastisk, at det nesten føles som å gå rundt i en filmkulisse.

RÅDYR: Rådyrene vandret rundt blant folk og butikker.

Rådyr og stillhet

Rådyrene som vandrer rolig rundt og rolig lar seg klappe av familiens ekstremt dyreglade person, Sebastian, gjør virkelig dagen til et høydepunkt på turen så langt. 

Det er i tillegg en egen stillhet som rår over den hellige øyen, folk vandrer rolig rundt, og det hele blir bare avbrutt av gleden til min yngste sønn hver gang et nytt rådyr vil bli klappet på.

Vi går rundt på øyen i flere timer, og tar siste båt tilbake til byen. Selv kunne jeg vært der i flere dager, og hadde vi vært bare to voksne, ville jeg vurdert å finne overnatting der ute. Vet ikke om det går å overnatte der, men vi så noen som kom i land i det de siste båtene forlot øya, og de så ikke ut til å skulle dra der i fra med det første.

Jeg anbefaler virkelig alle å dra til nydelige Itsukushima Shrine om man skal til Japan og Hiroshima. Om det var kontrasten mellom opplevelsene der som gjorde det ekstra vakkert å være på den hellige øya, eller om det var så bra som vi syntes det var, vet jeg ikke. Men hit drar jeg gjerne tilbake!

Beate –

FLYTENDE: På noen postkort på øya kunne jeg se hvordan den flytende porten egentlig skulle se ut.
NULL STRESS: Guttene var i perlehumør hele dagen, for her var det null stress, hyggelig å løpe rundt, og rådyr man kunne klappe i massevis.
TEMPEL Et av templene på øya.
TEMPEL: Øya er ikke et museum. Det er en fullt fungerende tempeløy.
BILLEDSKJØNT: Det var en drøss av motiver for ivrige fotografer å ta bilde av på tempeløyen. Men hva dette egentlig var, nei det vet jeg ikke. Vet du?
TEMPEL: Det var flere templer på øyen.
RITUAL: Guttene fikk opplæring i hvordan man vasker hendene før man går inn i et japansk tempel av noen tilfeldige japanere på vei inn i tempelet. Her prøver de seg på egen hånd.
FARTSFEST: Vi ble kanskje lurt og betalte overpris for båten, men hva gjør vel det når den går i reserfart, og vi fikk stå bakerst og kjenne på farten?
ATOMBOMBEKUPPELEN: Vi var ved kuppelen rett etter solnedgang. Den var et mektig syn.
MAT: Vår første matbesstilling i Japan viste seg å bli vellykket. Det var nydelig kjøtt på ris og noen andre ting vi ikke vet hva var.
BELL OF PEACE: I Hiroshima Peace Memorial Park finner man en klokke man kan ringe på for å minnes det som har skjedd og gi et budskap om fred.
Hiroshima Peace Memorial Park: En evig flamme som brenner for fred på jord.
SELFIE TIME: Husker heldigvis noen ganger å ta bilder av oss alle sammen. Det er så ekstra koselig å ha for vår egen del til senere.
TOG: På vei til Hiroshima fikk vi testet vårt første japanske tog.
TRANGT: Sebastian kjørte gratis på tog i Japan om han ikke skulle ha eget sete. Det gikk helt fint selv om det ble litt trangere om plassen.
BUSS: Fra båten til toget, fikk vi testet bussen i Japan.
BUSS: Det gikk helt fint, og det var flere passasjerer som tydeligvis skulle fra havna og til nærmeste togstasjon, akkurat som oss.
ENDELIG JAPAN: Vi var ganske glade når vi endelig hadde kommet til Japan. Det var et land vi hadde sett fram til å besøke, siden ingen av oss hadde vært der før.
REISEGLAD: Vi er så glade for at ungene trives med å reise. Sebastian bærer stolt sin egen sekk, og hjelper alltid til når vi er på farten.

I en balje på sjøen med tyfon på vei – I båt fra Sør-Korea til Japan


Med en gang jeg så båten ligge der å duppe kom frykten. Skulle vi virkelig ut på bøljan den blå i DEN baljen? 

I den internasjonale havnen i Busan, Sør-Korea, lå det  en rustholk fortøyd til en av kaiene. På den andre lå det et større nyere skip, mens det rett ved der jeg sto å så ut over havet lå en knøttliten båt.

Håper vi skal reise med den største, tenkte jeg i det jeg gikk inn igjen til resten av familien. Men etter å ha sjekket billettene ble det klart. Vi skulle reise med rustholken som så ut som en balje.

FASILITETER: En av fasilitetene ombord, men som jeg kun fikk fotografert på en av infoskjermene, var dette flotte karaokerommet…

Folketomt


På vei inn på båten forstår vi at det ikke er så veldig mange som skal reise med båten denne dagen. Kanskje ikke så rart om de har fulgt med på værmeldingen i det siste tenker jeg der vi går ombord.

Vi kommer oss inn i resepsjonen på båten, får tilgang til en lugar, og er forsåvidt fornøyd med det lille rommet vi får tildelt. Det er fire senger der, et lite sitteområde og toalettet befinner seg i enden av gangen.

Fellesområdene er folketomme. Kun de som jobber der står og ser på oss når vi setter oss ned for å spille et spill med guttene.

BASSENG: Kunne ikke ta bilde av de nakne damene, men slik så «bassengene» ut på båten. i enden er noen dusjslanger du kunne vaske deg med før du gikk oppi.

Oppdagelsestur


Etter å ha spilt noen runder med Jakten på den forsvunne diamant, går vi på oppdagelsesferd på båten.

Vi ser at de har et stort og merkelig dusj-anlegg. På damesiden sitter to damer på hver sin stol og dusjer seg med en bøtte som de fyller opp fra en liten kran. Bak dem er to små basseng som ser ganske grunne ut. Det kunne like gjerne vært to badekar der tenker jeg.

De har karaokerom og spillerom, men det som forbauser oss mest er det store fellesrommet hvor folk kan legge ut tynne madrasser, såkalte futoner som det heter i Japan, og sove på. Et for menn og et for kvinner. Og i disse rommene sitter folk i sirkler på gulvet og har avanserte pikniker med alt de har med seg av mat hjemme i fra. Ikke rart at utvalget til å få seg mat på båten er så lite når alle har med seg sitt eget tenker jeg.

REISERUTE: Her vises reiseruten for båten over fra Busan i Sør-Korea til Fukuoka i Japan.

Får ikke sove


Det er kveld når vi går ombord i båten, så det blir raskt natta og tid for å sove. Guttene liker at sengene deres har gardiner de kan trekke for slik at de får sine egne små rom. Jeg vil helst at gardinene skal være åpne, slik at de ser hvor stigen er om de må på do på natten. Men guttene får viljen sin. De sovner med gardinene for. 5 minutter etter er gardinene trukket fra.

Selv legger jeg meg ned og er ganske trøtt. Det er bare det at jeg ikke klarer å få den tyfonen vi så om på TV, ut av hodet. PK mente å ha forstått at tyfonen ikke skulle fare igjennom dette trange havområdet mellom Sør-Korea og Japan før dagen etter, men hvor sikkert er det at han forsto rett? Og vil værprognosene endre seg? Og har vi forstått nøyaktig hvor båten går, eller går den lenger vestover, og derfor nærmere tyfonen? Og så det største spørsmålet: Om vi ikke treffer tyfonen, noe jeg til slutt tenker at det gjør vi sikkert ikke, så lurer jeg på hvor langt unna tyfonen det er trygt å dra ut i en rusten balje av en båt. Snakker vi bølgehøyder på flerfoldige meter i flere kilometers avstand fra den snurrende vinden, eller hva kan vi vente oss?

Til slutt bestemmer jeg meg for å hive innpå to sjøsyketabletter som jeg heldigvis også blir trøtt av. Jeg sovner langt ut i natten.

Når jeg våkner er jeg så utrolig glad for at reisen har gått fint. Vi har nådd fram til Japan, og det er en deilig følelse å gå i land og kjenne fast jord under føttene.

TYFON: Vi reiste med båt fra Busan til Fukuoka. Her er tyfonens bane rett gjennom der vi tok båten. Var glad den var langt nok unna til at vi kom oss over som planlagt.

Hiroshima


Fra Fukuoka hvor vi kommer i land med båten, tar vi toget videre til Hiroshima. Jeg er sliten etter en natt med rare drømmer og lite søvn. Men vi er klare for det nye landet vi skal tilbringe de neste 3 ukene i. Japan, bring it on!

Beate –

Forslag til gaver i siste liten – som også er bærekraftige

TID SAMMEN: Gjør det du kan for å gi gaver til andre som gjør at dere bruker tid sammen!

Vi er på Bali, og til tross for at kalenderen viser at Sankta Lucia har vært ute og gått på skoler og gamlehjem i Norge, og venner legger ut på Facebook alt de gjør før jul av pynting, baking, gåing på julebord og julegavehandel, så må jeg si at julestemningen enn så lenge glimrer med sitt fravær her i varmen.

Til tross for at jeg har sett et og annet juletre og ellers vakker belysning flere steder, så har jeg ikke kommet i julestemning. Jeg har til og med prøvd å høre på favoritt-kanalen min på denne tiden av året, P7 Klem som bare spiller julemusikk.

Klart for Australia

Men i morgen drar vi til Australia, og da vil jeg tro julestemningen kommer som kastet på oss. Det gjorde den i hvert fall for 20 år siden da vi var ute og reiste jorden rundt, og vi tilfeldigvis landet i Sydney på selveste julaften. Da ble vi møtt av en hyggelig eldre mann i nikkers som ønsket oss en riktig god jul. Snufs.

Men i år har jeg egentlig et lite juleproblem. For til tross for en akkurat nå manglende julestemning, så vet jeg at julaften kommer, og guttene forventer at det ligger gaver til dem under treet.

Men hva kan man gi til to gutter som er ute og reiser, og som ikke kan få store nye leker eller andre tunge ting de kan ta med seg videre på tur?

Da jeg begynte å tenke på det, kom jeg fram til at jeg like godt kunne komme med mine gavetips som passer like godt til reisende familier som til de som ikke orker å gå ut på butikken nok en gang for å handle inn gaver blant andre stressede personer i samme ærend.

TOGTUR: Reiser du sakte, blir det mye tid til hverandre! Hva vil du bruke tiden din på?

Bærekraftige gaver

Gavene er mer bærekraftige enn å gå ut å kjøpe noe dilldall ungene ikke leker med, eller noe som svigermor egentlig ikke har lyst til å sette på hylla.

Den ultimate gaven

For når vi nå har vært ute og reist i snart 5 måneder, så har en ting blitt helt klart for meg. Det viktigste denne turen handler om, er at vi har gitt hverandre TID. Tid sammen som familie!

Derfor er også alle gaveforslagene under noe som bygger opp under akkurat det. Tid sammen med den du vil gi gaven til. Det krever ingen gavekort under treet som du må ut å kjøpe, for du skal jo være med, så da betaler du bare når dere er der.

Derfor er det også noe du kan ha liggende klart på en liten lapp i en konvolutt hjemme om du skulle få overraskelsesbesøk på julaften fra noen som kommer med en gave og som du ikke hadde tenkt å gi en gave til.

FAMILIETID: Vi har vært så heldige å få besøk i Thailand av mormor og morfar. De har reist med oss videre til Singapore, Bali og i morgen til Australia. Her er vi på avreisedagen i juli før vi kjørte avgårde til Oslo S.

Her er den ultimate gavelisten som gir deg og den du er glad i mer tid sammen:

Kafé 

Gi en kafetur med kaffe og kake til en god venninne, til mammaen din eller til barna dine.

Svømme

En tur i svømmehallen blir nok de fleste unger glad for.

Kino og kultur

En tur på kino på selvvalgt kino passer for de fleste i familien eller andre venner, og er også ypperlige gaver barna kan gi til sine venner om de skal utveksle gaver.

Få ungene til å skrive et pent kort der det står at de inviterer vennen sin på kino.

Billetter til andre kulturarrangementer er selvsagt også kjærkomment for mange, og da deler man et godt minne i tillegg.

Skriv en lapp om at du inviterer gavemottakeren på teater, konsert, på en festival, i operaen eller liknende. Om du vet hvilken dato som passer for dere begge, er det selvsagt bare å kjøp billettene på nett før julaften.

Museum og bytur

Til kulturelle venner eller foreldre, kan du gi en tur til et museum du tror vedkommende har interesse av, og alt etter hvor stor gaven skal være, kan du legge inn en kafetur eller noe hyggelig samme dag.

Middag

Skriv et hyggelig kort til en god venninne at du ønsker henne velkommen på 3-retters middag en dag, og så gjør du en ekstra innsats på kjøkkenet den dagen og tryller fram noe du ikke har lagd til henne før. Alle setter pris på at noen legger inn litt ekstra innsats når man er invitert på middag.

Alternativt inviterer du gavemottakeren på middag på restaurant.

Ut i naturen

Inviter noen på en hyttetur, en tur i naturen hvor du fikser alt av mat og opplegg, eller bare en hyggelig ettermiddag med noen aktiviteter nede ved sjøen.

Is, godis og andre goder

Om du vil gjøre ungene ekstra glad, kan du gi dem forskjellige håndskrevne lapper som gir dem rett til å få noe om de gir deg denne lappen tilbake.

I bursdagsgave i år fikk Sverre lapper hvor det sto: Denne lappen gir deg retten på en is. Lappen hadde ti smålapper man kunne rive av, så han fikk altså 10 is som han kunne bestemme selv når han ville ha.

Han fikk også en lapp han kunne levere inn om han ønsket en pose godis. Her er mulighetene mange… 

Hva med lapper for: 

Du kan få være oppe til kl 24.00

Du kan få slippe å gjøre noe husarbeid en uke

Du kan få bestemme middagen en hel uke

Filmer og spill

På lapper kan man også skrive til familiemedlemmer at de kan få laste ned en film eller spill på iPaden sin. Det ble også gitt i bursdagsgave til Sverre mens vi nå har vært på tur, og det satte han skikkelig pris på.

Abonnementer

Om du ikke vil skrive håndskrevne lapper, kan du selvsagt kjøpe gavekort, men husk at en veldig høy prosentandel av gavekort aldri blir brukt!

Da kan det kanskje heller lønne seg å gi abonnementer du kan kjøpe digitalt, på alt fra Netflix, HBO, TV 2 Sumo, aviser, blader, Storytel og Fabel til årskort i alt fra skibakken, til på museer, bassenger, treningsstudio og andre ting gavemottakeren måtte være interessert i.

Hotell

Til din kjære kan du gi en natt eller to på et hotell ikke langt unna der dere bor. Man trenger ikke reise langt for å føle at man gjør noe helt annet en helg. Ta nærmeste hotell om så. Det kan være kjempegøy å være turist i egen by, nyte deilig mat og nydelig frokost!

En fysisk gave under treet

Skulle du heller ønske å legge noe under treet som du må ut å kjøpe, vil jeg først og fremst anbefale deg å spørre gavemottakeren hva han eller hun ønsker seg. Om du ikke vil gjøre det, så kjøp noe som gangner miljøet!

Drikkeflasker fra S’well som holder drikken kald hele dagen på stranden (Vi har med 4 stykker av disse på tur, og vi bruker dem hver eneste dag. Nei, ikke reklame, bare veldig fornøyd med dem)

Sugerør i metall

Såper i fast form

Mat som mottakeren faktisk liker! (Ikke kjøp noe som er så eksotisk at det bare blir liggende i skapet)

Flergangs handlenett

Nyt adventstiden og julen! Vi gjør oss klare for julefeiring Down under!

Alle merkelig ting med Busan i Sør-Korea

ALENE: Det var ikke mange andre folk vi måtte dele stranden med i Busan!

Vi ble forbauset og overrasket flere ganger i byen som ligger helt sør i Sør-Korea. Hva tenker du om det vi opplevde?

Etter å ha tilbragt noen hyggelige dager i Seol, satte vi oss på toget for å dundre av gårde i over 300 km i timen til havnebyen Busan som ligger helt sør i Sør-Korea. Vi skulle kun ha noen få dager her, men vi rakk å bli både overrasket og imponert av byen.

DELIKAT? Ikke akkurat slike gratis ting jeg setter pris på når jeg flytter inn på et nytt hotellrom.

Tannkrem og såpe

Det første vi møtte på av merkelige ting i Busan, var allerede et par minutter etter at vi hadde sjekket inn på hotellet. Vi bodde på et ganske enkelt hotell rett ved togstasjonen, for vi tenkte det var lettest siden vi kom med tog inn til byen.

Rommet var greit nok, og var til og med utstyrt med datamaskin, TV og eget modem. Men på badet fikk jeg litt sjokk, for der lå det en stor gammel såpe på vasken, og en enda større pakke brukt tannkrem pent plassert ved siden av kranen. Hele badet var skinnende rent, så det så ikke ut som noen hadde glemt såpa og tannkremen. 

– Litt uhygenisk kanskje, sier jeg til mannen som også har funnet veien til badet.

– Ja, den må vi legge unna, for det er jo akkurat den samme tuben som vi akkurat har kjøpt i Seoul, sier han om tannkremen som viser tydelige tegn på å ha vært godt brukt, for den er langt fra full. 

GOD PLASS: Det var ikke noe problem å finne et sted å leke på stranden. Vi forstyrret INGEN andre for å si det sånn.

Strand for oss selv

Dagen etter har vi satt av til å kose oss litt på stranden og å ta en gondol opp til en park.

Når vi ankommer stranden får vi sjokk nummer to. Til tross for at det er over 30 grader ute, solen skinner fra skyfri himmel og det er masse folk i gatene rundt stranden, så er det ikke ett menneske på den enorme sandstranden.


Eller for å være nøyaktig så så vi etter hvert at en mann luftet hunden sin helt i utkanen av stranden, og når vi begynt å gå i sanden, så oppdaget vi en vestlig dame som hadde lagt seg ned for litt solslikking helt nederst i vannkanten. Men det var altså det. To stykker og oss.

På høyttalerne som står plassert utover stranden får vi plutselig forklaringen på hvorfor det ikke er noen her. Det er høst, og stranden er stengt. Er det virkelig mulig? Jeg forstår at de kanskje ikke har badevakter året rundt, men at det ikke er et menneske på stranden for at det er høst er litt utrolig. Det er jo flere folk på en hvilken som helst strand rundt Oslo en hvilken som helst fin høstdag, selv om gradestokken nærmer seg frysepunktet og det sludder sideveis.

Vi leker litt i sanden før vi går videre.

HJELP: Ikke hopp ned i havet! Glassbunnen på gondolen gjorde det ekstra gøy å kjøre over havet!

Gondol for de uten høydeskrekk

Neste på listen er å ta en gondol som går over vannet fra stranden eller havnen og over til et parkområde som ligger litt utenfor bykjernen.

Vi gleder oss, for vi ser for oss noen aldri så små sommerfugler i magen når vi setter oss inn i en gondol med glassbunn!

Dette er ikke for de med høydeskrekk, for gondolen går mange titalls meter over vannet, litt over land og så opp i skogen før du er framme. Vi sitter først og dingler med føttene over vannet før vi drister oss utpå glasset og danser litt med havet under oss. Det blir en gøyal opplevelse for oss alle, og vi skulle gjerne sett at turen varte litt lenger. Men vi skulle jo heldigvis tur retur.

DINOSAURER I DET FRI: Ikke ofte man får sjansen å se hvor store dinosaurene egentlig var, ute i naturen. At de bevegde litt på seg og pustet og peste gjorde at det ble en fin opplevelse.

Store dinosaurer

I parken vi kom fram til med gondolen blir vi møtt av mekaniske dinosaurer i sin naturlige størrelse ser det ut til. De står i skogen og rører på seg og brøler. Ganske naturtro, men guttene lot seg ikke overbevise om at de var farlige. Men det var interessant å studere dem der de sto og skapte liv.

I parken hadde de også flere andre skulpturer, samt en egen avdeling tilegnet den franske barnebokfiguren Den lille prinsen. Sør-Koreanerne er hektet på den lille prinsen, og man ser faktisk bilder eller figurer fra boken flere steder i byen. 

LUFT: Det kan være veldig gøy å leke med luft!

Er det farlige småkryp her?

Ut av parken gikk det også en vi inn i skogen som var belagt med gummigranulat som man vanligvis finner på lekeplasser i Norge. Innover skogen fortsatte gummi-veien, og vi gikk oss en liten tur for å få bevegd oss litt.

Men på vei ut igjen ser vi et stativ hvor alle som har vært i skogen stopper for å blåse føttene sine.

– Shitt, er det noen farlige småkryp her som man må blåse bort fra skoene? Sier jeg høyt til mannen.

– Vet ikke hva det der kan være, det ser jo bare ut som luft, får jeg til svar.

Vi står og studerer folk litt før jeg til slutt tar mot til meg og spør en som venter på tur. Heldigvis snakker han engelsk, og han forklarer meg at neida, ingen farlige småkryp som må blåses bort, det er bare at koreanerne er så renslige, at de vil ikke ha støv fra skogen med seg hjem på skoene…

Kødder du, tenker jeg. Her har vi gått på en helt ren gummiert vei i en kilometer, og for oss virket det ikke som at det gikk noen vanlige naturstier rundt i området. Allikevel ville folk altså blåse bort støv fra skoene før de dro hjem! 

Vi blåste på sko og klær vi også, og guttene fant ut at høyttryks luften kunne brukes i håret også og i munnen for å lage veldig morsomme ansiktsuttrykk. Det ble et par minutter med blåsing før mor tenkte at dette kanskje ikke var så bra, så da ble leken stoppet.

SAKS: Fram med saksa om du vil spise fra den store skålen med nudler som badet i isvann. Maten i Sør-Korea er det mange som skryter av. Vi syntes ikke at den var særlig god, og slet med å finne noe vi likte.

Pinner og saks

På vei hjem stoppet vi i gaten vi bodde for spise litt. Vi hadde på forhånd lest at folk likte den koreanske maten, men den falt ikke noe særlig i smak hos oss, så ærlige må vi være.

Vi slo til på noe vi ikke visste hva var, og etter å ha fått en svær bolle med nudler i isbit-vann på bordet, kom de også bort til oss med en kjempestor saks!

For kniv er visst ikke noe man har lyst til å bruke i Korea, så da får saksen gjøre jobben til det vi nordboere bruker kniven til.

Vi ble sittende å klippe både nudler og kjøtt før det var smått nok til å kunne spise med pinner. Vi hadde faktisk fått saks utlevert en gang i Seoul også, men ikke til en nudel-rett.

KUNSTNERBY: I en tidligere fattig bydel som lignet på favelaene i Brasil, var det nå kunst som sto i fokus. Nydelig utsikt var det også.

Kunstnerby og sukkerspinn

I et gammelt fattig område som nå var malt opp og gjort om til kunstnerisk bydel i Busan, vandret vi rundt og så på de mange hippe stedene som hadde vokst fram de siste årene. Guttene fikk kjøpe en stor sukkerspinn som ble formet som en kanin, og de kunne nesten ikke tro at vi hadde sagt ja til så mye sukker. 

Det var hyggelig å vandre gatelangs i bydelen, og mye å se på, men etter å ha sett en del, hadde guttene fått nok. Og det hadde forsåvidt vi også. Vi tok taxi tilbake til hotellet vårt, passet på å pusse tennene med vår egen tannkrem, og gjorde oss klare for en tur på bøljan den blå dagen etter. Da skulle vi nemlig ta nattfergen over til Japan. 

Litt vanskelig å sove siste natten i Busan…fant nemlig ut at det var en tyfon på vei akkurat der vi skulle ta båt over til Japan.. Fortsettelse følger!

SUKKERSPINN: Det var litt av en størrelse på sukkerspinnene, og at du kunne velge mellom flere figurer var også kult. Men klissete og søtt var det, ingen tvil om det.
UTSIKT: Det var en fantastisk utsikt fra toppen av den kunstneriske bydelen i Busan.
PILOT: På toppen av huset hvor gondolene kom inn, var det flere skulpturer som inviterte til lek.
HJELP! Det var luftig på toppen av huset hvor gondolene kom inn.
DEN LILLE PRINSEN: Den franske barnebok-figuren Den lille prinsen, fant man skulpturer av flere steder i Busan.
KUNST: Busan virket å være et mekka for kunst. Her en nydelig dragefigur i skogen.
HØYT: Det var til tider veldig høyt ned til vannet fra gondolen. Kjente litt på høydeskrekken der vi fløy over vannet med glassbunn i kjøretøyet vårt.
MAT: Maten i Sør-Korea var litt merkelig. Dette falt ikke helt i smak, og vi syntes det var vanskelig å finne noe vi likte alle sammen.
TOG: Nå har vi kjørt tog i Norge, Sverige, Finland, Russland, Mongolia, Kina, Hong Kong og Sør-Korea. Etter en båttur blir det mer tog i Japan. Vi elsker det!

Mamma, vi vil på bæsj-kafeen! – Velkommen til ultramoderne Sør-Korea!

BÆSJ-KAFE: Ikke hverdagskost å gå på en slik kafe.

Allerede på flyplassen ser vi de første tegnene. Seoul er virkelig en by som har gjort et kvantesprang inn i de neste årtier, for ved bagasjebåndene blir vi møtt av en trivelig robot som spør oss om vi trenger hjelp. 

Nå var det ikke like lett å forstå hvor roboten mente at jeg burde ta veien om jeg skulle finne toalettet som jeg spurte etter, men imponerende var den allikevel der den trillet rundt blant passasjerene.

EMOJI: Pannekaker med sjokolade inni…formet som en bæsj-emoji. Du får det meste i Seoul. Denne smakte faktisk helt nydelig.

Merkelige kafeer

Når jeg søkte på nett om Seoul både på Youtube, Instagram og nettet generelt, så var det spesielt én ting alle skrev at man burde få med seg, nemlig alle de merkelige temakafeene.

For i Seoul har de kafeer for alle interesser. Her finner du kafeer om tegneserier, Hello Kitty, enhjørninger, prinsesser og pop-stjerner. Her er dyrekafeer som har levende katter, hunder, kaniner, reptiler av alle slag, og vaskebjørner. (vi gikk inn på en kafe med vaskebjørner, og rett ut igjen, for jeg følte ikke at dyrene hadde det godt der). Og så har de bæsj-kafe.

Du kan jo gjette hvilken kafe vi endte opp på med to gutter på 5 og 8 år! Det var ikke noen prinsessekafe for å si det sånn. Nei, i familierådet ble det bestemt at bæsj-kafeen var den vi skulle på! Så da var det bare å stålsette seg for en grisete opplevelse tenkte jeg.

BARNSLIG GLEDE: Det er litt gøy å gå på kafe og få servert mat i små toaletter.

Bæsj-kafe

Guttene var ganske oppspilte dagen vi skulle til kafeen de ikke kunne tro at eksisterte! Ville virkelig mamma og pappa bli med på et slikt sted? Men ja, det ville vil.

På menyen sto det diverse varianter av mat servert på enten vanlig tallerken, eller i en miniatyrutgave av et toalett! Guttene gikk for vafler med is og krem i toalett. Kremen var udelikat nok sjokoladefarget og dandert som en bæsj. 

Jeg hadde trodd at begge guttene kom til å kaste seg over den søte lunsjen, men når de satt der med mini-doen foran seg med vaffel og bæsj oppi, ja da fikk pipen faktisk en annen lyd. De syntes det var udelikat, og de ville ikke spise kremen. For ikke å skape dårlig stemning, klarte jeg å kvele en liten latterkule for meg selv, der jeg så på at de satt og stirret ned på maten sin med et ansikt som sa alt de tenkte. Vi tok bort kremen, og vaffelen smakte godt. 

Etterpå kunne de kose seg med å finne alle stedene på kafeen hvor de hadde bæsj-emojier, for det var det de fleste liknet på. Selv drakk jeg en kaffe med rosesmak servert i et minitoalett. Kaffen var god, koppen var vanskelig å drikke av.

Men har du gutter i rette alderen, er det et fint sted å dra. Hvis ikke, så er ikke kafeen spesiell nok til å besøke. Men den lå fint til oppå et kunstnerisk kjøpesenter med mange små butikker, så det ble en fin dag ut av det.

SKEPTISK: Det var ikke like gøy når man skulle begynne å spise, og den brune litt smeltede kremen lignet på en bæsj.

Hva i all verden gjør dere her?

En av dagene i Seoul spiste vi på Mc Donalds, og da snudde en hyggelig ung gutt seg til oss og spurte hva i all verden vi gjorde i dette strøket! Vi hadde tatt turen til et lite torg, og for han var det helt utrolig at det var turister her. 

Men det han tydeligvis ikke tenkte på, var at rett rundt hjørnet, så befant det seg en liten scene med noen figurer bak som de fleste voksne i Norge vet hva stammer fra. For bydelen heter Gangnam, og på scenen der kan du danse Gangnam style med artisten Psy bak deg. 

DANS: Ja, vi slo faktisk til og danset mens vi sang refrenget til Gangnam style!

Studenten vi snakket med kunne ikke forestille seg at vi hadde hørt om Gangnam i NORGE av alle ting, og fikk litt av et sjokk når vi fortalte at låten hadde gått som en farsott over landet vårt i 2012. 

Vi danset litt på scenen der til stor begeistring for forbipasserende, før vi ville fortsette å kose oss med K-pop stjernen fra Gangnam, og dro til den andre statuen som hedrer sangen. Den andre statuen var to gullhender som «danser» den karakteristiske dansen til sangen. 

Ved siden av denne statuen kunne man trykke på en knapp, og da spilte de låten ut fra noen små høyttalere og viste musikkvideoen på en skjerm. Guttene koste seg lenge med å se på videoen, og prøvde å lære seg dansen. Vi andre to slappet av med å se på og låten hadde vi på hjernen resten av dagen.

NORSK HIT: Året var 2012, og hiten Gangnam style gikk som en farsott over Norge. Her er beviset på suksessen i Sør-Koreas hovedstad.

Moderne by

Seoul er en moderne by, og i området rundt den siste Gangnam-statuen, var det flere andre skulpturer å se på, byggene var ultramoderne og kjøpesenteret like ved inneholdt både et fantastisk stort bibliotek som har blitt en Instagram-favoritt på grunn av sine enorme bokhyller som går over flere etasjer, samt et enormt akvarium som vi brukte en halv dag på å gå igjennom.

FISKE-SPA: Vanligvis er det føtter man stikker oppi akvarier og får fisken til å spise bort død hud. Her var det mulig å stikke hendene oppi.

Kjenne på fisken

På det enorme akvariet i Seoul får du innblikk i flere forskjellige undervannshabitater. De har en hai tunell man går igjennom, og hvor skater og enorme fisker som svømmer over hodet ditt. Andre steder ser du livet i havet oven i fra, mens du i en egen avdeling kan få mer nærkontakt med mindre sjødyr.

Et sted kunne man stikke hendene oppi og så spiste fiskene død hud. Jeg har sett dette på flere syden-destinasjoner, men da er det føttene man stikker oppi akvariene og så gir fiskene deg et fot-spa. (Æsj) Men her var det altså mulig å stikke hendene oppi.

Guttene koste seg med å bli spist på en god halvtime mens vi voksne fikk oss en pause på en benk. Men så ville selvsagt guttene at mamma og pappa også skulle prøve. Pappa prøvde med en gang…jeg var litt mer reservert.

For jeg synes det er litt ekkelt rett og slett. Men etter å ha stått der og prøvd å le bort situasjonen, så forsto jeg at mamma også måtte gjøre dette, så da var det bare å stikke hånda oppi og la fisken bite til. Det ble et kort møte med hånda mi og fisken før jeg dro den til meg og konstaterte at sånn, da har mamma også prøvd. (Jeg tror de syntes jeg var skikkelig pingle som ikke ville stå der lenger, men nok var nok, og jeg hadde tross alt prøvd)

TRADISJONSRIKT: Får man muligheten så sier man ikke nei… Følte oss som en royal familie der vi satt på museet og ble fotografert.

Tradisjonelle drakter

Sør-Koreanerne leier ut tradisjonelle drakter flere steder i Seoul, og oppfordrer turister til å prøve deres tradisjonelle klær. På akvariet hadde de satt opp klær slik at turister kunne få prøve, og vi sa selvsagt ikke nei da de spurte om vi ville prøve.

Følte meg så fin i de vakre silkestoffene de tradisjonelle draktene deres er laget av, og når  vi satt der og smilte til ei som jobbet der og som tok bilde av oss, følte jeg at vi var som tatt rett ut av et eksotisk eventyr med prinser og prinsesser.

HAI-TANK: Det var noen fantastiske skapninger som svømte over oss i hai-tunellen.

Møte med en grensevakt til Nord-Korea

En av tingene vi hadde lyst til å gjøre når vi kom til Korea, var å besøke grensen opp til Nord-Korea. Men når vi kom til Seoul og begynte å undersøke litt, så viste det seg at det ikke var anbefalt å ta med barn opp dit, og på turene som var mest interessant, og som tok deg helt til grensen, så var det forbudt med barn.

Vi valgte derfor å ikke ta denne turen.

Men så skjedde det plutselig noe på stedet vi bodde. For inn døren til det lille huset vi bodde i, kom det en svensk familie. Familien bor nå i Sør-Korea, for faren i familien er GRENSEVAKT på grensen mellom Nord- og Sør-Korea! 

Det ble et fantastisk møte på så mange måter. Først og fremst var det utrolig hyggelig å møte en Skandinavisk familie som både vi og ungene kunne snakke norsk med. Men noen ganger klikker det bare, og det gjorde det her. For de var bare så utrolig hyggelige, latteren satt løst, og det ble noen lange og gode samtaler rundt frokostbordet flere dager.

Vi fikk også servert flere historier fra livet på grensen til Nord-Korea. Det hele føltes som et heldig sammentreff, for det var som at grensen til Nord-Korea kom ned til oss siden vi ikke kunne dra dit.

Sverige har observatør status på grensen, og landet har derfor alltid noen til stede der for å passe på at alt går som det skal mellom de to landene som teknisk sett fortsatt er i krig med hverandre.

VAKTSKIFTE: Det var et imponerende vaktskifte ved inngangen til Gyeongbokgung palasset i Seoul.

Vaktskifte og eldre kultur

For å få med seg litt mer av den tradisjonsrike kulturen til Sør-Korea, så tok vi turen til palasset Gyeongbokgung. Her var det en eller annen form for helligdag når vi var der, så nesten alle som besøkte stedet, hadde møtt opp i tradisjonsrike klær. Føltes som at det kun var vi og noen få andre som ikke fikk notatet om hvordan man måtte gå kledd den dagen.

Et av høydepunktene var et vaktskifte ved inngangsporten til palasset. Vi slet med å finne ut hvor det var, men plutselig hørte vi høye trommelyder, og da var det bare å gå etter lyden. 

Sverre ble vinket fram av en vakt, og fikk stå i et eget inngjerdet område for lokale barn. Minsten måtte selvsagt på do akkurat da trommene startet, så han og papppa måtte først en omvei rundt hele palasset før de heldigvis fikk med seg slutten av vaktskiftet fra litt lenger unna.

TRADISJONSRIKE DRAKTER: Det myldret av folk i tradisjonsrike folkedrakter på flere severdigheter i byen.

Tyfon-varsel

En av kveldene det regnet en del, tikket det plutselig inn meldinger både på min og PKs telefoner. Vi forsto ikke så mye av meldingene, men av ei koreansk jente fikk vi forklart at det var et tyfonvarsel for kommende natt.

– Hva? Et tyfon-varsel? Var vi i fare? Måtte vi søke tilflukt?

Jeg kjente at jeg fikk skikkelig hjertebank, og jeg begynte å se meg rundt i det lille huset vi bodde i. Det var ikke akkurat kraftig bygget, og jeg tenkte at ved en tyfon, så ville nok dette lille huset bli knust til pinneved. Heldigvis var det noen store murbygg ved siden av tenkte jeg, så det ville være mest fornuftig å løpe dit.

Men nei, sa hun som oversatte for oss. «Så lenge du ikke oppholder deg ved siden av vann eller oppover mot fjellet, så skal det gå bra», forklarte hun.

Vi bodde heldigvis midt i byen, og langt nok både fra vann og fjell kunne hun forsikre oss om, så det var bare å ta det helt med ro. Nattesøvnen ble ikke den beste den kvelden, for jeg så for meg litt av hvert der jeg lå og hørte på været som pisket mot vinduet, og vinden som ulte rundt hushjørnet. Det gikk heldigvis fint, og vi så ikke noe mer til noen ødeleggelser, så da var det nok ikke en stor tyfon. Men stor nok til at myndighetene sendte ut varsel til mange millioner innbyggere i Seoul. Hjelpes!

BIBLIOTEK: Det vakre biblioteket i byen har fått mye oppmerksomhet på Instagram for sine enorme bokreoler som går over flere etasjer.

En merkelig by

Seoul er egentlig en merkelig by. Den har tatt et stort sprang inn i neste tiår allerede, med alt av teknologi og den store variasjonen av underholdning som finnes her. Moderne bygg står side om side med tradisjonelle små hus, og i den ene gaten finner du tradisjonsrike drakter og suvenirer, mens du i den andre finner fancy temakafeer, en hysterisk dyrking av K-pop idoler du ikke finner noe annet sted i verden, og så sokker. 

Ja, sokker i alle mulige varianter er virkelig det de prøver å selge til alle turister. Gatematen er dyr og har varierende kvalitet, prisene er ofte lik som i Norge, og ønsker du å fikse på utseendet er dette stedet. Byen har alt, men jeg vet ikke om jeg egentlig ble så forelsket i den som jeg hadde trodd at jeg kom til å bli. Det ble kanskje litt for hektisk her for meg, glemmer kanskje at jeg ikke er ung singel student lenger, for da hadde jeg nok bare satt meg ned på en fancy cafe og studert livet på gaten. Det kunne jeg nok gjort i flere dager i strekk. 

Beate – 

GATEMAT: Det var mange fristelser på gaten i Seoul. Noe smakte bedre enn andre ting.
GATEMAT: Noe av maten på gaten i Seoul var det ingen av oss som ville ha…
TRADISJONSRIKT: Seoul har alt, både moderne steder og tradisjonelle områder hvor folk også tenderer til å kle seg opp i tradisjonelle klær.
VAKTSKIFTE: Det var et flott skue å se på vaktskiftet ved det største palasset i byen.
DO-KAFFE: Kaffen smakte litt søtt av rose-smak, og var litt vanskelig å drikke av den lille toalettskålen.
FLY: Vi har tatt mest tog på turen vår, så da må vi leke at vi flyr! Her i det kjente biblioteket i Seoul.
BLID FISK: Falt helt pladask for denne blide fisken.
VAKKERT: Hadde selvsagt hatt lyst til å se disse i havet, men siden jeg ikke kan dykke, får jeg nyte dem i et enormt akvarie heller.
PRINS: Jeg syntes guttene så ut som små prinser i de tradisjonelle kostymene. Selv følte jeg meg også fin, men det så litt rart ut å stå med hendene under fronten av plagget slik jeg fikk beskjed om her.
MODERNE: Det fins mange moderne skulpturer i Seoul. Denne likte guttene ekstra godt.
TRICK EYE MUSEUM: På det litt spesielle trick eye museet kunne man ta blider slik at det ser ut som man er andre steder enn man er.
SUSS: Romantisk ja, men bare en illusjon. Bildet er tatt inne foran et lysende bilde.
K-POP: Sør Korea har et enormt antall boyband og en stor musikkindustri. Disse gutta var tydeligvis mest populær, for de var over alt! Så Sverre og Sebastian bestemte sg for å herme etter dem.
SOKKER: Var det én ting som ble solgt over alt, så var det sokker! Endte opp med å kjøpe noen selvsagt, for det er jo ikke mulig å stå i mot presset når man ser noe absolutt over alt i flere dager!

Nervøs stemning å være i Hong Kong

TOGTUR: Vi tok toget hele veien fra Oslo til Hong Kong (og selvsagt båt over Østersjøen)

Da vi bestilte flybillett ut av Hong Kong, visste vi ikke om alle demonstrasjonene som skulle prege byen. Det ble derfor et nervøst møte med storbyen som både er en del av Kina, men samtidig ikke.

Når vi skulle bestille billetter, sto valget mellom å dra ut av Kina fra Hong Kong eller fra Shanghai. For noen år siden var jeg på jentetur en langhelg i Shanghai (Vel, det var mer enn et par år siden, og jeg var ung og singel). Valget vårt denne gangen falt derfor på Hong Kong som en fin by å reise videre til Sør Korea fra. 

HONG KONG: Her har vi akkurat gått av toget i Hong Kong. Det var ikke så mange andre som skulle dit samtidig med oss..

Spent

Men allerede i sommer før vi satte oss på det første toget ut fra Oslo S, så hadde opptøyene og demonstrasjonene i Hong Kong begynt. Vi fulgte godt med på enhver nyhet om saken, og ei stund var vi til og med litt usikre på om vi burde dra til Kina i det hele tatt.

Men vi bestemte oss for å dra til Kina, og i Guangzhou skulle vi ta den endelige avgjørelsen på om vi skulle ta den siste togturen inn til området man hørte mye om i media.

UTENFOR SENTRUM: Vi bodde på et hotell utenfor byen, i en liten landsby som heter Mui Wo.

Lokalt

Etter å ha jobbet et tiår i TV 2 vet jeg at demonstrasjoner ofte er veldig lokale, og at selv om det ser annerledes ut i media, så er det altså helt fint og rolig i resten av byen. UD hadde heller ikke gått ut med noen reiseråd som sa at man ikke burde dra dit, og vi valgte derfor å fortsette turen.

Vi skulle ankomme Hong Kong en onsdag, og reise ut der i fra igjen en mandag. Siden demonstrasjonene hovedsakelig fant sted i helgen, fant vi ut at vi var trygge, for vi skulle bo på en liten øy utenfor byen.

FREDELIG: I Hong Kong, mens langt fra urolighetene inne i sentrum. Livet bare en halvtimes fergetur unna var rolig og idyllisk.

Angrer på at vi rakk fergen

På vei fra togstasjonen måtte vi ta en taxi for å komme oss til fergen som skulle ta oss over til øyen vi skulle bo på. På vei ut fra taxien får jeg et glimt av den kjente skylinen som Hong Kong er så kjent for, med alle høyhusene klistret sammen oppetter fjellsiden. Det er et fasinerende syn!

Men så før jeg rekker å få ut et kamera for å forevige synet, ser vi plutselig at vi har sjans til å rekke fergen vi skal ta over fjorden! Vi kaster oss rundt og får med oss unger og bager i en rykende fart, og før jeg vet ordet av det sitter vi på en hurtiggående ferge ut fra byen uten muligheter for å gå ut på dekk og se byen vi kjører i fra.

LEKEPLASS: På denne flotte lekeplassen fant guttene lokale barn å leke med hver dag ved solnedgang.

Koser oss på Lantau Island

Dagene går ute på vår lille øy, og vi leser i nyhetene og snakker med utlendinger som bor i landsbyen Mui Wo at man bør holde seg unna sentrum nå. Så det gjør vi. Vi bader og koser oss, og guttene finner noen lokale ferievenner på en lekeplass ved hotellet. I gatene vandrer kyr fredfylt rundt, på kveldene samles folk på stranda, det er rett og slett ganske idyllisk.

KYR I GATENE: Hver ettermiddag ble veiene invadert av kyr som koste seg med å spise gress midt i veien.

Disneyland Hong Kong

Lørdagen gjør vi det som guttene har sett aller mest fram til, vi drar til Disneyland Hong Kong.

Vi hadde på forhånd lest at dette er den Disney parken med minst besøkende. Parken sliter rett og slett litt med å tiltrekke seg folk. Og med den spente situasjonen i Hong Kong, hvor både turister og lokalbefolkningen holder seg hjemme, så skulle dette altså bli en helt fantastisk dag i fornøyelsesparken.

ALENE: Det var ikke mange folkene som gikk inn i parken sammen med oss når det åpnet på morgenen.

For ALDRI før og ALDRI igjen kommer vi nok til å oppleve å ha en hel park for oss selv. Vi tok de ville gruvevognene så mange ganger at vi ikke orket flere turer. Vi fløy flere turer med Iron Man over Hong Kong, vi kjørte til vi var filleristet, i mørket gjennom galakser på Hyperspace Mountain berg og dalbanen. Vi fikk sitte fremst og hjelpe til å tromme på Vaiana-showet og på paradene var det bare å komme å stille seg opp når de kom, for her var det evig god nok plass til alle.

KULESTE BERG OG DALBANEN: Et kjapt bilde utenfor Hyperspace Mountain før vi igjen sprang inn og satte oss ned for nok en tur.

Tiden det tok å gå i mellom attraksjonene, og tiden det tok å gå igjennom køsystemene som var bygget for tusenvis av folk, var eneste hinder for at du ikke kunne kjøre enda flere turer. Til slutt var vi så filleristet av å ha kjørt diverse ting og opplevd så mye, at det var deilig å sette seg ned for en liten matbit. Å få bord i restauranten var selvsagt heller ikke noe problem.

Vi kommer nok aldri til å glemme denne dagen hos Disney!! Det eneste vi i ettertid angrer på, er at vi ikke dro dit to dager mens vi først var der!

STJERNE-MØTE: På slutten av dagen fikk vi også med oss et møte med selveste R2-D2 fra Star Wars.

Nye demonstrasjoner

På kvelden når vi kom hjem fra Disneyland trøtte og slitne, sjekket vi på nytt nyhetene. Da viste det seg at demonstrasjonene hadde kommet enda nærmere enn de hadde vært helgen før, og en T-banestasjon ikke langt fra Disney, hadde blitt totalskadet.

Det var veldig rart å tenke på at mens vi hadde vært i en eventyrboble hele dagen, så hadde noen andre kjempet for det de tror på og for å beholde de rettighetene de som innbyggere har i Hong Kong.

ROLIG: Det var veldig rart å være i Hong Kong uten å være der liksom. Men vi koste oss på øya hvor også Disneyland og flyplassen ligger.

Vil flyplassen stenge?

Søndagen inntok demonstrantene på nytt flyplassen vi skulle reise ut fra, og helgen sett under ett, var den mest voldelige etter at det hele startet i sommer.

Det var en ekkel følelse å ikke helt vite hva som ville skje med flyavgangen vår dagen etter. Ville flyplassen måtte stenge? Hvor lang tid ville det ta å komme seg igjennom sikkerhetssjekker som var satt opp utenfor flyplassen? Og ville vi måtte gå mange kilometer som vi hadde lest om at mange andre reisende hadde gjort dagen før?

Avreisedagen fra Hong Kong rant opp, og vi satte oss grytidlig inn i en taxi med retning flyplassen. Vi var spente, men hadde ikke hørt at det skulle være noen problemer der. Taxien stoppet rett ved inngangsdøren, det var nesten ikke folk der, og innsjekkingen gikk lynraskt.

Det var en deilig følelse å kjenne at flyet lettet og hadde retning mot Seoul i Sør Korea. Mens jeg så ut vinduet fikk jeg på nytt et glimt av byen. Jeg angret på at vi rakk den fergen første dagen, for vi kom oss aldri tilbake til sentrum av byen.

Det ble rett og slett et merkelig opphold der, og gitt hvordan alt eskalerte etter at vi dro, var jeg glad at vi ikke hadde lenger tid i Kina og Hong Kong.

Her er en liten bildebonanza fra Disneyland!

MAIN STREET: På Main street var det ikke mange folk. Her er guttene i familien klare for en lang dag i Disneys rike.
MAT: Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene når det kommer til detaljer på maten i Disneyland.
NY FAVORITT: Etter å ha sett Toy Story 3, mener Sebastian at denne karen er hans nye favorittleke. Bare så synd han var så stor at det var helt umulig å kjøpe han og ta han med oss videre. Men akkurat denne var i megastørrelse i paraden!
PARADE: Paradene i de store fornøyelsesparkene er alltid hyggelig å få med seg. I Hong Kong var det langt fra trangt om plassen!
HJALP TIL: På slutten av paraden gikk det noen å holdt et tau som tegn på at den var ferdig. Guttene og flere andre barn fikk være med og holde tauet. Stor stas, særlig for minsten.
VAIANA: Filmen om Vaiana har vært med på å bestemme at vi heller dro til Hawaii enn til Sør-Amerika. Derfor måtte vi selvsagt få med oss sceneshowet om Vaiana i Disneyland.
SKUMLE KOKOSNØTTER: Vi satt på første rad, og fikk nærkontakt med de skumle kokosnøttene fra filmen!
MED PÅ SHOWET: Alle unger på første rad fikk være med å tromme flere steder i forestillingen. Det var midt i blinken!
TARZAN: Det var ikke så mange som var samtidig med oss på besøk hos Tarzan. Så vi fikk gå alene rundt i trehytte hans.
KVELDSPARADE: På paraden etter mørkets frembrudd var det ekstra stas, for da kom først Mac fra filmen Biler trillende…
JIPPI: …Før selveste Lynet McQueen kom kjørende!
LYS: Kvelden vår ble avsluttet med den fantastiske lysparaden hvor mange kjente og kjære Disneyfigurer vinket til oss. Her er hele gjengen fra «Den lille havfruen».

Beate –

Noen ganger er du bare uheldig med hvor du blir boende..

GØY: Noen ganger har man det ikke mer moro enn man lager til selv. Vi bestemte oss for at dette var det viktigste å se i Guangzhou! En vilkårlig grunnsten på et hus!

Hele øyen vi bodde på var under renovasjon! Det ble to merkelige dager i den kinesiske byen Guangzhou.

Guangzhou er ikke en veldig kjent by for nordmenn generelt, men for oss ble det naturlig å ta en stopp her, for å dele opp den lange togturen fra Xi’an til Hong Kong.

TOG: Vi elsker å kjøre med tog! 9 timer på toget tar vi glatt!

Lang togtur

Togturen fra Xi’an til Guangzhou var den siste lange transportetappen vi skulle gjennomføre på vår vei fra Oslo til Hong Kong med tog (ja og båt over Østersjøen).

Vi satte oss på toget i terrakottahærens hjemby, og tenkte at det kanskje kom til å bli en utfordring med guttene, siden turen skulle ta hele 9 timer.

Vi kom oss rolig på toget, det trillet av gårde, vi tok fram Ipader og Mac’en…Guttene spilte spill, mor redigerte film, far leste bok… og plutselig hørte vi GUANGZHOU-et eller annet over høyttalerne. Vi så forvirret rundt oss, og jaggu, vi var framme!

Plutselig ble det skikkelig stress! Gikk 9 timer SÅ fort?

For nå måtte vi jo pakke sammen alt av underholdnings-dippedutter vi hadde framme, og så var det bare å røkke med seg bagasjen og komme seg av toget. (Togene står nemlig ikke lenge på hver stasjon).

Vi lo litt da vi gikk av toget, at turen vi for bare noen måneder siden tenkte ble så lang at vi måtte dele den opp, nå plutselig var over. Fra her er det nemlig bare en god time til Hong Kong, og det hadde vi glatt klart nå.

EN GANG FINT: Hotellet vårt var egentlig et gammelt staselig hotell! Det kommer nok til å bli fint også når det er ferdig pusset opp. Nå derimot, kunne det ikke anbefales.

Kan dette være rett?

Vi ankom storbyen på kvelden, og tok en taxi til hotellet. Vi skulle bo på en liten øy i byen, og på bildene hadde det sett riktig så idyllisk ut. Nå derimot, kunne vi kun skimte gravemaskiner og innpakkede fasader.

På vei inn til hotellet var det vanskelig å finne inngangen. En pikkolo viste oss i rett retning. Vi sjekket inn, men måtte ut av hotellet og inn et annet sted, for hele hotellet skulle renoveres.

IKKE LETT Å KOMME FRAM: Vi måtte se oss godt om der vi vandret rundt på en gigantisk byggeplass.

Hele øya renoveres

Dagen etter våkner vi av banking og høylytt graving ute. Det skal fort vise seg at det ikke bare er hotellet vårt som renoveres, men HELE ØYA!

Er det mulig?

Vi går en runde rundt i nabolaget og konstaterer at jo, OVER ALT er det graving, oppussing og nesten umulig å ta seg fram. Vi skal være to netter her, men kun én hel dag, så vi bestemmer oss for å gjøre det beste ut av situasjonen. Vi gidder ikke å dra et annet sted i byen, så vi utforsker de stedene vi kommer fram. Og noen ganger er det gøy å ikke gjøre noen ting.

Vi ser på store fisketanker fulle av sjødyr ved en restaurant, vi ser en ferdig oppusset Starbucks som ser fantastisk ut utenfra, og vi tar tøysebilder ved en ubetydelig grunnstein ved et hushjørne og på en statue vi syntes var fin.

På kvelden hoppet vi i sengen og hadde det gøy på rommet, før vi sloknet og forberedte oss på å innta et demonstrasjonsherjet Hong Kong.

SJØMAT: Fisker og skaldyr i alle varianter lå utenfor noen av restaurantene vi gikk forbi. Guttene syntes det var fascinerende å se alle de rare skapningene de aldri hadde sett før.
LEVENDE: Det var enorme mengder levende sjødyr utenfor en av stedene vi stoppet. Jeg syntes det ble litt i meste laget.
KVALM: Jeg kan ikke noe for det, men alle sjødyrene pakket sammen oppå hverandre i små akvarier gjorde at jeg fikk helt avsmak! Ble rett og slett kvalm av det. Jeg spiser jo sjømat og kjøtt, men som jeg har vært inne på tidligere så vurderer jeg sterkt å bli vegetarianer. Liker ikke å se dyr som lider.
HVA ER DETTE? PK gikk en liten tur uten oss andre for å finne noe mat til oss, og da kom han over flere butikker med store sekker med…ja med hva da? Er det tørket sjømat?
BILDE: I Guangzhou ville disse kule damene gjerne ha jentebilde! Eneste gangen noen ikke har spurt om å få fotografere guttene også!
KUL STATUE: Guttene likte denne kule statuen. Vi har ikke peiling på hva den var et minnesmerke om, eller om det bare var kunst eller noe annet. Men fin var den.
NYDELIG: Jeg elsker eksteriøret på denne Starbucks cafeen! Om resten av området blir renovert som denne, så er det bare å anbefale å dra tilbake hit når de er ferdige.
HERSKAPELIG: Hele området oste av gammel herskapelighet og mye penger. Det kommer nok til å bli helt fantastisk igjen når det er ferdig renovert. Til og med trærne der var nydelige.
SPERRING: Det var mange sperringer og ganske vanskelig å komme seg fram flere steder.
SYKKELBUD: Sykkelbud i Kina er litt annerledes enn hjemme. Syntes dette var veldig stereotypisk slik jeg hadde trodd at det skulle være i Kina.

Beate –

En drøm går i oppfyllelse

Det skulle altså ta meg 21 år før drømmen om å se de mange tusen mannfolkene ble oppfylt!

8000 menn og noen titalls hester og vogner, har i mange år stått i byen Xi’an i Kina og lokket på meg. Alle er de laget av terrakotta, og helt siden 210 f. Kr. har de altså stått her og passet på den avdøde keiseren Qin Shi Huang. 

Stedet har fasinert meg i lang tid som du forstår, det er noe med størrelsen, noe med hvor detaljert alle soldatene er lagd, siden de alle har unike detaljer, og det at de bare ble funnet ved en tilfeldighet av en bonde som skulle grave en brønn i 1974. Det at byen Xi’an ligger langt inn i Kina, og har virket så utilgjengelig, har kanskje ført til at jeg har tenkt at det i hvert fall ikke vil være en dagligdags opplevelse å få se dem.

Men endelig! Jeg har møtt mine menn!

SOLDATER: Omlag 8000 stykker, og alle er forskjellige.

Klok av skade

Etter å ha fått minimalt med tid til å utforske den kinesiske muren utenfor Beijing, var vi klok av skade, og vi valgte derfor å ta den lokale rutebussen fra Xi’an og ut til der terrakottahæren befinner seg. Det viste seg å være et perfekt alternativ, en enkel måte å gjøre det på, og vi kunne bruke akkurat så lang tid vi selv ville på å utforske stedet!

Visst var setene på bussen harde og aircondition ikke til stede, men hva gjør man ikke for å få møte 8000 menn?

Til forskjell fra overfylte Beijing, oppdaget vi også en annen ting. Alle radene med køsystemer som var satt opp var ikke fylt opp av folk! Det var bare å gå rett bort billettluka, og deretter bare å spasere rett inn!

Vi slet litt med å finne rett sted inne på det enorme området hvor figurene står i tre forskjellige åpnede arkeologiske områder. (Kanskje vi burde hyret inn en av guidene som sto og tilbudte sine tjenester ved inngangen) 

Vi endte opp i et museum først, men det gikk vi fort igjennom, for det var «the real deal» som lokket mest.

På vei inn i neste bygg, trodde vi at også dette var en utstilling, men så plutselig kjenner jeg det. Klumpen i halsen vokser litt, og jeg blir rett og slett rørt av synet som møter meg. For plutselig står jeg der og skuer ut over det jeg tidligere bare har sett på bilder. Vi er på rett plass, og det er rart å se det hele i levende live.

STORT: Det største området som er gravd ut består av flere tusen figurer. Imponerende synes jeg.

Jeg tar meg noen minutter for meg selv med bare å betrakte alle ansiktene på terrakottahæren. Guttene begynner å kommentere at jakkene deres er forskjellige også. Og se, der er en hest som ser helt gal ut!

Det er flott å stå og se, og så kan man gå rundt hele stedet. Jeg hadde trodd man kom litt nærmere, og litt lenger ned, slik at man kunne se dem rett inn i øynene, men akk nei. Mens de andre i familien syntes det var kult nok, men ikke så stort som de hadde trodd, så var altså mor i familien fornøyd med endelig å ha fått sett dette.

Visst ser det enda større ut på bilder, og ja, du skal være litt ekstra interessert for å gidde å ta turen med tog i omlag 6 timer fra Beijing, eller over 10 timer fra Hong Kong, men jeg likte det. Noen ganger må man gjøre ting man har lyst til, selv om at det betyr en lengre reisevei. (Og nå er jo vi blitt så vant til å sitte lenge på tog, så noen timer, har vel ingen ting å si!)

FORNØYD: Mor selv var godt fornøyd med å endelig få se terrakottrkrigerne i Xi’an.

Nydelig mat

Heldigvis er ikke Xi’an bare terrakottafigurer. Byen har også så mye annet å by på. Vi spiste for eksempel den beste maten vi har smakt i Kina, i denne byen. Billig var det også, med omlag 30 kroner for en hovedrett.

Matmarkedet som er mer turistifisert var et hektisk område på kveldstid, de hadde mye mat, men få muligheter for å sette seg ned å spise. Vi liker best å sitte når vi spiser, for dagene blir som regel lange nok med mye gåing spesielt for guttene. 

Men markedet kunne by på grillet blekksprut (det var tydeligvis en stor greie, for det solgte de over alt..litt rart siden byen ligger midt inni landet) og ellers var det noen deig-kuler som ble stekt, som vi ikke fant ut hva var, men som smakte godt.

LOKAL MAT: Blekksprut på pinne var virkelig det alle solgte på matmarkedet i Xi’an. Sebastian prøvde seg på en av dem, men likte ikke helt krydderet. Han er vanligvis veldig glad i blekksprut.

Hårklipp for 30 kr

Allerede før vi forlot Norge, hadde jeg en ide om en liten familieaktivitet vi kunne gjøre i Kina, nemlig å klippe oss! Vi fant ikke noen frisører i Beijing, men rundt oss i Xi’an, var det tydeligvis et kraftig hint til oss at her skulle vi få kortere sveis, for her var det frisører på hvert et hjørne.

Vi gikk innom en frisør først, som hadde en kunde i stolen sin. Jeg spurte hva de skulle ha for å klippe PK, og etter at de hadde vekslet noen ord, sier hun 60 kr. Jeg fikk med en gang en følelse av at de hadde snakket om at de utlendingene kan du ta mer betalt hos, så vi fulgte magefølelsen og gikk videre.

Neste sted vi stoppet ble frisøren litt forbauset når vi sto på fortauet og spurte hva han skulle ha for å klippe far i familien. Han smilte og viste fram en plakat på veggen hvor det sto 30 kroner, og da var det avgjort.

HÅRKLIPP: Sebastian likte godt å være hos frisøren i Kina! Vi likte prisen på 30 kroner!

Taktikken vår var at PK skulle klippes først, vi trengte rett og slett en prøvekanin. Om han ble fin, så skulle vi andre klippe oss. Sverre trengte ikke en klipp, for han hadde jeg svingt saksen på tidligere. 

Pappa bli fin, så da var minsten klar! Han ville også bli fin på håret. Jeg var litt nervøs et par ganger for om vi klarte å kommunisere hvordan Sebastian skulle bli, men det gikk helt fint, og til slutt tok jeg plass i stolen. Jeg har jo tross alt det letteste håret siden det bare skal klippes rett av.

Totalt ble det 90 kroner for at tre av oss ble klippet. Vi feiret ny sveis med en is!

KLIPPE, KLIPPE, KLIPPE: Det ble hårstuss både på far, mor og minsten.

Livredd for lokal fornøyelsespark

En av dagene i Xi’an vandret vi litt rundt i byen og til en flott park vi hadde lest om. Den skulle være barnevennlig sto det. 

Vi gikk inn der, og oppdager at parken egentlig er en samling av små lekeområder som man må betale seg inn på. Noen har karuseller, andre berg og dalbaner… Og når en togbane som går noe meter opp i høyden plutselig starter, så hyler jeg litt til…for plutselig rister det fælt i søylene som står rundt oss, det gneller i hjul mot metall som ikke er smurt, og det hele ser ikke veldig godt vedlikeholdt ut.

– Guttene skal IKKE kjøre hverken karusell eller noe annet her, sier jeg litt stresset.

– Nei, det er jeg helt enig i, svarer mannen.

Vi betaler oss inn et sted hvor de har et hoppeslott og noen andre leker. Det skal litt til å bli skadet om luften går ut av det, tenker jeg.

Guttene koser seg, og vi voksne setter oss på små krakker midt i parken, for å sitte lengst mulig unna det hylende toget som går på skinner over oss.

HJELPES: Toget som kjørte over hodet på oss var det bare å holde seg unna der det hylte hver gang det passerte. Fiskedammen fikk jeg klump i magen av.

Stakkars fisker

Plutselig ser jeg at den lille vanndammen ved siden av meg ikke er en sandkasse som har regnet ned, men en fiskedam! En liten gutt begynner å fiske opp små tynne fisk med en hov og hiver dem over i en bøtte. Når alle er fisket opp, heller han ut de stakkars fiskene igjen, og starter på nytt.

De blir lekt med, presset inn til kanten og halvveis uttørket for hver gang de ligger i bøtten, og jeg kjenner at jeg blir kvalm av at det går an å ha noe slikt for lek. Fisk kan man gjerne fiske og spise, men å seigpine dem på denne måten har jeg ikke noe til overs for. 

Når guttene våre oppdaget den lille fiskedammen, var det merkelig nok plutselig på tide å gå..

LEK: Det er så hyggelig at guttene har hverandre når vi er ute på tur. Hva er vel bedre enn en storebror som kan gjøre at du blir Supermann?!

En dans i parken

På vei hjem fra parken, går vi forbi en gruppe med dansende pensjonister. (Kineserne liker godt å trene i parkene sine, og dans virker å være en foretrukket treningsform).


Vi stopper opp for å se på dem, og da skjer det! Jeg blir budt opp til dans!

Nå er det ikke sånn at jeg misliker å danse, jeg er bare ikke så glad i å danse med andre på denne måten, for jeg er typisk norsk tømmerstokk, som ikke har rytme når det kommer til å bevege seg slik det er forventet til musikken. 

Jeg minnes med skrekk og gru dansekurset vi hadde på jobben, da jeg jobbet i TV 2 og skulle følge opp «Skal vi danse». Da var vi så «heldige» å få kurs med proffdanserne for å kickstarte sesongen…jeg måtte tilfeldigvis veldig på do under de vanskeligste dansene, for quickstep ble rett og slett helt umulig å få til… 

Men i parken i Xi’an var det intet do å gjømme seg på, så her var det bare å svinge seg med mannen til alle andres store forlystelse. Jeg overlevde, mannen var hyggelig, og det var en fin opplevelse i ettertid, som guttene snakker om fortsatt.

MATMARKED: Guttene er ikke redd for å prøve eksotisk mat på turen. Her har de fått blekksprut på pinne.
BOLLER? Hva disse bollene egentlig var laget av vet vi ikke. Men de smakte godt, så da spiste vi et dusin av dem.
LOKALBUSSEN: På vei til terrakottakrigerne utenfor Xi’an tok vi lokalbussen. Og som så mange andre ganger i Kina, så vi ansatte som SOV på jobb! Her er det billettkontrollørene som tar seg en lur.

Beate –

Superstjerner i Kina!

SUPERSTJERNER: Sverre og Sebastian følte seg som superstjerner i Kina. Her blir de tatt bilder av på den himmelske freds plass.

Snikfotografering, kø for å bli fotografert og gaver fra fremmede. Kina er virkelig et annerledes-land om man er barn og har blondt hår.

Det startet allerede da vi ankom Beijing med tog. Mens vi ventet på at PK skulle ta ut penger, ble guttene og jeg sittende midt på en åpen plass og passe på bagasjen. Først tenkte jeg at folk så litt mistenkelig på oss, og tanken «nå blir vi snart ranet» kom flere ganger, men etter et par minutter så jeg hva som egentlig skjedde… Folk snikfotograferte oss!

Med det var først på kvelden jeg forsto det mange har snakket om, at guttene våre nok kom til å få mye oppmerksomhet i Kina. 

DANS PÅ GATA: Første kvelden i Kina kom vi over flere grupper med danseglade folk som hadde oppvisning på gaten.
BILDER: Jeg syntes jo det var gøy å få bilde med de dansende i flotte kostymer, men både de og resten av publikum ble enda mer engasjert da guttene sa ja til å stille opp på bilder. Det skjedde 2 kvelder på rad!!

Avsluttet danseforestillingen for å ta bilder

Første kvelden gikk vi ut på gaten utenfor hotellet vårt, og til vår store begeistring, kom vi over flere grupper med dansende lokale Beijingere som hadde oppvisning eller som brukte dans som trening. 

Vi stilte oss opp for å se på dem og ta bilder, noe resten av folket rundt oss også gjorde. Men plutselig ropte sjefen deres ut at nå var det pause. Ikke så rart kanskje, hadde det ikke vært for at vi plutselig forsto hvorfor de skulle ha pause. De skulle nemlig ta bilder av guttene våre!

Så fra å ha vært publikum, ble situasjonen plutselig snudd på hodet, og flere og flere stimet til for å få ta bilder sammen med de to lysluggene fra Norge.

Sverre ble nesten flau av opptrinnet. Hvorfor ville alle ta bilder med dem?

Heldigvis er guttene vant til å bli tatt bilder av, og siden det ikke gjør dem noe å stå å smile til kamera, så var de helt med til absolutt alle hadde fått foreviget seg selv ved siden av dem.

Til slutt måtte vi unnskylde oss og si at vi måtte gå, for hvis ikke hadde vi nok stått der ennå.

TURISTATTRAKSJON: På den kinesiske mur, ved terrakottakrigerne i Xi’an og i en lokal park i Beijing…Det samme skjedde over alt. Kineserne ville ha bilder av gutta fra Norge.

Stor turistattraksjon

At guttene for alvor ble superstjerner å regne i Beijing, og deretter videre i Kina, ble bare mer og mer klart for oss ettersom dagene gikk.

På den kinesiske mur var det nesten umulig å få tatt bilder bare av oss i familien uten at en eller annen kineser også prøvde å ta bilder med dem samtidig. I stimen av folk som gikk i kø gjennom Den forbudte by ble vi også stoppet så mange ganger at vi til slutt måtte finne oss et sted litt unna folkemengden bare for å få drikke litt vann og sitte i ro.

DEN FORBUDTE BY: I den forbudte by var det særlig sine egne barn folk ville ha avbildet med de utenlandske turistene.

Motemodeller

I Xi’an hvor vi hadde reist flere timer med tog inn i landet fra Beijing for å se de berømte terrakottakrigerne, så ble guttene spurt om de kunne stille opp på bilder for noen studenter som hadde lagd smykker og armbånd som hadde blitt vist fram på en moteuke i Europa et sted. Ja og så ble de selvsagt fotografert flere ganger, og Sebastian endte opp med å måtte holde en skrikende baby…stakkars gutt.

XI’AN: Stedet jeg hadde gledet meg ekstra til å besøke, Terrakottakrigerne i Xi’an, bød også på stor oppmerksomhet for familien. Her måtte til og med PK til pers når en annen mann ville ha bilde av ham.

Fontene for meg selv

Kineserne brydde seg altså flere steder mer om å ta bilder av Sverre og Sebastian enn de gjorde av turistdestinasjonene de hadde kommet for å se på.

En fontene som danset i takt med musikken i Xi’an, hadde en hel hærskare av folk rundt seg når vi kom, og jeg innså at det ville bli vanskelig å få tatt et pent bilde av den.

Men plutselig skjedde selvsagt det som måtte skje. Mens jeg står der og prøver å få tatt et bilde av nevnte fontene, uten at en hel haug med hoder er i veien, så blir det plutselig tomt av folk foran meg.

Når jeg snur meg, så ser jeg plutselig alle guttene i familien bak meg, både de små og han store, står og smiler med en kø av folk rundt seg som vil ta bilder med dem. Jeg ler godt, og knipser i vei, for plutselig har jeg altså hele fontenen for meg selv på grunn av guttene.

TOK HELT AV: I parken rundt Temple of Heaven i Beijing tok det helt av! Her fikk vi ikke gå mer enn noen minutter alene uten å bli spurt om bilde av både gamle og unge.

Gaver

Etter å ha blitt fotografert av alle disse fremmede folkene vi har møtt på vår vei, har flere også gitt guttene gaver som takk. De har fått både is og drikke, leker og godis. Noen ganger når de har vært slitne, har jeg trodd at det har blitt for mye med oppmerksomheten, men den gang ei. En trøtt og sliten liten tass som ikke ville gå lenger, glemte fort at han var sliten når det kom noen bort til ham og spurte om han ville være med på et bilde. Det er nesten helt utrolig!

VANN: Et par av de som tok bilder med guttene her, hadde akkurat kjøpt seg vann. Men som takk for bildet med guttene, endte de opp å gi fra seg de uåpnede flaskene til guttene…og det passet kjempegodt, for vi var tomme for drikke, og kjempetørste, så vi lo godt av det hele etterpå. Sebastian syntes det var stas at han fikk gave for bildet.

Foran køen

Flere steder ble vi også hentet ut av køen, for eksempel på den forbudte by, og fikk beskjed om å gå i en liten spesialkø heller som gikk mye raskere når vi skulle kjøpe billetter. 

Vi har fått VIP-behandling i tollen, i passkontroller flere steder, i butikker og på vei inn til museer. Heldigvis har guttene tatt dette med knusende ro, og de har lært seg at man kommer langt her i livet med å smile til folk og si hei. Jeg lurer på hvor lenge denne spesialbehandlingen vil vare, hvor lenge de gidder å smile til alle som vil ha oppmerksomheten deres, og hva det vil gjøre med dem å gå rundt som små superstjerner over lengre tid.

HELE FAMILIEN: Etter noen uker i Kina, hadde vi alle sammen blitt spurt om å stille opp på bilder. Guttene var selvsagt mest populære, og til og med i Disney Land Hong Kong ble det tatt bilder mens folk sto i kø for å ta bilde av Langbein!

Beate –

Hvor mange mennesker kan man egentlig trykke inn på et sted?

DEN FORBUDTE BY: Den største turistattraksjonen i Beijing er ikke så forbudt lenger. Horder av folk besøker den forbudte by hver eneste dag det er åpent, nos som gjør at opplevelsen av stedet blir kraftig redusert.

At det er mange mennesker i Kina, er noe alle vet. Men når er det egentlig fullt? 

Hvor mange kan egentlig gå på den kinesiske muren samtidig? Hvor mange er det plass til i den forbudte by? Og hvor mange kvadratcentimeter regner kineserne at hver person trenger når de skal oppleve et viktig landemerke?

Jeg stilte meg disse spørsmålene mange ganger i Beijing. For mens vi nordboere er vant til at man kan ha litt luft rundt seg når man går rundt på typiske turist-steder, så er det ikke det man får når man besøker verdens mest folkerike land.

For her er det masse folk over alt!

UTSIKT: På toppen av en park bak den forbudte by har man god utsikt til stedet som er stappfullt av folk. Allerede her så vi at det nok var ganske fullt i byen der, for det strømmet tusenvis av folk ut der i fra mens vi sto på toppen og så på.

Kontroll av menneskemengder

Over alt du beveger deg i Beijing, er det lagt opp til kontroll av menneskemengder, både med tanke på mengde folk og hvem du er. Det er som å være i en gigantisk fornøyelsespark i forhold til køsystemer, og på en flyplass med tanke på sikkerhet.

Her blir du trykket sammen i endeløse køer, du går tettpakket som sild gjennom porten inn til den forbudte by, og for å komme inn på undergrunnen, tog, museer, parker og alle de kjente turistdestinasjonene, så må du mer eller mindre legitimere deg med pass over alt, du blir fotografert, og vesker blir sjekket. 

Visumet ditt blir også sjekket jevnlig, så her er det bare å ha papirene i orden. Bare glem å låse inn passet ditt i en safe på hotellet, for en kopi er ikke godt nok om du skal overleve Beijing.

DEN HIMMELSKE FREDS PLASS: På den himmelske freds plass har man god utsikt til det kjente portrettet av Mao som henger på en av inngangene i forkant av Den forbudte by. Vi var der en dag alt av museer rundt var stengt, da var det «lite» folk på den kjente plassen.

Ga opp to ganger

På grunn av enorme køer, ga vi faktisk opp to ganger å komme inn på henholdsvis Den forbudte by og Den himmelske freds plass. Det var rett og slett ikke forsvarlig å stille seg i en endeløs kø med steikende sol over hodet, og to gutter som hadde fått nok av folk rundt seg allerede.

Vi ble rådet til å dra tidlig på morgenen til Den forbudte by, men etter å ha prøvd det én dag, konkluderte vi med at kineserne er et folkeslag som liker å stå tidlig opp, så på morgenen er det allerede stinn brakke. Ser man på når alle guidede turer starter, så innser man også at man med fordel kan besøke ting man vil se i millionbyen midt på dagen heller, når alle andre spiser lunsj.

Vel ikke helt alle andre…for vi endte fortsatt opp med å gå som sild i tønne gjennom stedet ALLE som er i Beijing skal til. Den forbudte by er et flott sted, men det blir rett og slett druknet i turister, så inntrykket der i fra er alt annet enn imponerende. 

Vi så kun en håndfull vestlige turister der, så turismen internt i Kina er tydeligvis stor. Jeg kan ikke huske at det var slik da jeg var første gang i Beijing for 21 år siden. Men mye skjer selvsagt på over 20 år.

Vi endte opp med å dra til den himmelske freds plass på en mandag, for da er det stengt i den forbudte by, som ligger rett ved, og som mange drar til samme dag. Det var lurt, for da var det «nesten ingen folk der» (alt er som sagt relativt).

DEN KINESISKE MUR: Muren er selvsagt noe man må få med seg om man er i Beijing. Men også her er det stinn brakke på de delene du rekker å besøke mens du er på arrangert tur. Drar du alene, vil du kunne gå lenger unna de største folkemengdene.

Kjøpte guidet tur til den kinesiske mur

Den kinesiske mur er selvsagt et must om du er i Beijing. Vi hadde egentlig tenkt å finne en vanlig lokalbuss som kunne ta oss dit, både for å spare penger, men også for at det ofte er bedre med at man har større kontroll på turen sin selv.

Men vi fant fort ut at vi ville bruke ganske lang tid på transporten dit om vi gjorde det på den måten, og vi var redd guttene ville synes at det ble en for lang dag om vi først skulle bruke masse tid på buss.

Men vi burde nok valgt rutebussen heller, for den guidede turen til muren ble alt annet enn kort og fin.

DEN KINESISKE MUR: Kø for å komme opp, kø for å gå litt rundt på muren, kø for å gå ned igjen…Det var alt annet enn avslappende å dra til den kinesiske muren.

Vi visste jo at turen inneholdt flere ting enn bare å gå på muren, men at det skulle bli så lite tid der og så mye tid på alt annet, hadde vi ikke sett for oss.

For turen gikk først innom Ming gravene (der var det ingen folk faktisk, fint det, men vi var heller ikke veldig motiverte til å gå rundt å se på noe vi ikke visste noe særlig om. Vi skulle jo se MUREN!)

Så var det tid for lunsj etter en kort tur innom et jade-verksted (vel det var vel mer en utstilling, jeg hadde håpet guttene skulle få se mer til hvordan de faktisk lagde alle jade-figurene, men nei). Butikken derimot var det god tid til å besøke… Og så var det lunsj, bare et par timer etter at vi hadde spist frokost.

JAAA: Vi kom oss endelig opp på muren, og med litt rask gange kom vi oss til et sted det var mindre folk!

Så bar det ut til muren. 

Først måtte vi betale for en gondoltur opp til muren, som det viste seg at ikke var inkludert i turen vår. Skulle vi gått opp til muren, så ville det tatt et par timer, så det var ikke aktuelt. 

Deretter får vi vite at vi får 2 timer på å komme oss opp på muren og ned igjen. Vi ser med en gang at det er LITE tid! For her er det ikke lite folk som på Ming-gravene! Her ser det ut som at en eller annen millionby i nærheten har bestemt seg for å ha helligdag og sendt alle sine innbyggere på dagstur for å se på forsvarsverket som i 1987 ble oppført som verdensarvsted av UNESCO.

MUREN: Til tross for liten tid, mye folk og slitne unger, så var vi glade når vi endelig kom på toppen av muren! Sverre tok bilde av oss tre andre.

Vi står i kø for å ta gondol opp til muren. Vi står i kø for å komme fra gondolen og opp på muren. Vi GÅR i kø først den ene veien på muren, så går vi i kø andre veien. Til slutt må vi stå i kø igjen for å komme NED med gondolen. Det kryr av folk, og vi ender med å komme en halv time for sent til bussen vår. Heldigvis ventet de på oss. Faktisk var bare én av de to andre på bussen vår kommet ned igjen, og vi venter enda en halvtime på sistemann.

Det hele er utmattende, men det er merkelig at det er en stor tilfredsstillelse allikevel å ha vært der. For min del var det 21 år siden sist, men for alle gutta i familien var det første gangen. Opplevelsen ble kort og intens, og anbefalingen er klar: Skal du dit, så kom deg dit på privattur, slik at du har tid til å gå litt lenger unna alle andre som kun har et par timer til rådighet der. Da tror jeg opplevelsen blir en helt annen.

På returen når vi bare ville hjem, var det selvsagt også lagt inn en stopp hvor de håper at du skal kjøpe ting. Nå var det te-seremoni på plakaten. Jeg koste meg med seremonien, overså blikkene jeg fikk da jeg spaserte rett ut der i fra uten å se på noe i butikken, og fant resten av familien sovende i bussen. De gadd ikke gå inn der en gang, og det var helt greit.

PARK-TRENING: I parken rundt Temple of Heaven var det flere i sær eldre kinesere som bedrev turn på treningsapparatene som sto til fri benyttelse for alle i parken. Vi ble imponert over flere eldre muskelbunter som nok har vært proffe turnere i sin ungdom.

Det mest fantastiske i Beijing

Nå tror du kanskje at jeg er veldig negativ til Kinas hovedstad, men det er jeg faktisk ikke. For det mest fantastiske i byen er møtet med menneskene der. De smilte, snakket med oss, og ville gjerne ta bilde av guttene.

I parken rundt Temple of Heaven, møtte vi lystige folk som trente med å sparke en fjær-dings opp i luften (vi fikk en sånn av en gjeng der, men fikk det ikke helt til. Ble som å trikse med en liten ball). Vi ble også ledd av og inkludert av topptrente gamle menn som turnet i parken der. (Nevnte jeg at vi prøvde oss i turnapparatene vi også…) 

At det også sto et tempel i parken, hvor de store menneskemengdene igjen var til stede, ble skikkelig nedprioritert etter å ha møtt alle de treningsglade eldre menneskene.

FJÆR-LEK: Vi fikk en sparkeleke lageret av fjær og metall av noen lokale folk, og brukte lang tid på å prøve å mestre den nye leken.

På gaten bortenfor hotellet møtte vi flere som danset hver kveld, og som smilte og vinket til oss. Inntrykket av kineserne er at de er fantastiske folk, som smiler og ler, og som gjerne kommer bort til oss for å si hei. Tror det hjalp at vi hadde med oss to lysluggede gutter på 5 og 8 år.

Går man litt utenom de største turistmagnetene, så får man altså til og med i storbyen Beijing oppleve unike ting og nærhet til de som bor der. Kjente at jeg satte veldig pris på det siden opplevelsen med de tingene man «må» gjøre når man er der, ble såpass skuffende, lite interessant og direkte utmattende.

De beste områdene viste seg å være parker hvor man tok en høyre- eller venstresving i stedet for å gå rett fram til det man skulle se, og bare å vandre gatelangs i et vilkårlig nabolag det ikke står skrevet om i guidebøkene.

STILLE: Det finnes steder i storbyen som også er mer stille. Vi fant en nydelig park ved Drum tower som hadde et nydelig vann med båter på.
DYR: Det er alltid stas når man møter på lokale dyr i parker. Her et stort ekorn som hadde funnet seg en nøtt.
PRINSESSE: Sebastian mente at det måtte være en ekte prinsesse som satt på nabobordet. Prinsessen sa selvsagt ja til et bilde!
DEN FORBUDTE BY: Den forbudte by, er jo akkurat det, en BY, så om man går litt utenfor den oppsatte løypen, har man mulighet til å finne et lite område for seg selv. Men for å komme igjennom byen, må du mer eller mindre følge resten av folkevandringen gjennom alt av trange trapper og porter.
FOLKETOMT: Det er en fryd i Beijing om du kommer over vakre plasser uten et menneske på! Tenker noen ganger hvor heldige vi er i Norge som har enorme områder uten tusenvis av folk.
FREDFYLT: I parken bak den forbudte by, har man mulighet til å puste. Her var det lett å finne steder man kunne gå uten de store hordene av folk.
RØDT: Det meste i Kina er rødt. Så når Sverre tok på seg Paris T-skjorten sin som også var rød, gikk han i ett med omgivelsene.