Tilbake til middelalderen i Tallinn

Det dufter brente mandler og pepperkaker fra boder i de trange gågatene i Tallinn. Husene rundt oss er malt i rosa og grønne pastellfarger. Middelaldermusikk blir spilt av en gruppe på tre musikanter, og på vei inn i restauranten blir vil tatt imot som herskapsfolk av kelnere i klær fra middelalderen. 
Omgivelsene, luktene og velkomsthilsenen fra kelneren på Olde Hansa, gjør at jeg får opp bilder av «Tre nøtter til Askepott» i hodet. Inne lukter det mer intenst av krydder som hører julen til. Men vi har ikke gått inn i et filmsett for neste julefilm på NRK, vi har bare bedt om et bord på en restaurant midt i gamlebyen i den estiske hovedstaden.
Tallinn er som et sukkertøy for øynene, og det er lett å forstå at byen er en av Europas best bevarte middelalderbyer som også har fått plass på UNESCOs verdensarvliste. Kjøper du mat på boder i gata eller beveger deg inn på noen av restaurantene som helt klart kan klassifiseres som turistfeller, så får du ikke bare se middelalderen, men også oppleve smaksbomber fra en svunnen tid.

Olde Hansa

Restauranten vi gikk inn på er et sånt sted du tenker kun er laget for betalingsvillige turister som ikke bryr seg om å oppleve «ekte» ting. Men på oppfordring fra en venninne, går vi inn der, og jeg tenker at det blir vel i hvert fall gøy for ungene å ha spist på en slik restaurant.
Men Olde Hansa leverer. Det er faktisk veldig hyggelig å sitte der i det stearinopplyste rommet, og når PK bestiller vørterøl og får den i et stort keramikk-krus, så innbyr det til en skål.
Maten er ikke så barnevennlig som vi hadde håpet, og far kunne gjerne tenkt seg sterkere mat, men retten jeg fikk servert, eksploderte i diverse smaker i munnen, og gjør at jeg helt klart kunne tenkt meg å dra tilbake bare for matens skyld, men kanskje uten ungene.

Dessert på gata

Ute på gata igjen kjøper vi brente mandler med kanel og sukker, og en hel del andre krydder, skal vi tro selgeren. Nøttene er en spesialitet i byen, og selges på flere gatehjørner. Små pannekaker med sjokoladepålegg finner vi også rett ved byens torg, Raekoja plats,og små mager mettes av det som vel egentlig er dessert. 

IronMan

Dagen vi tenkte å ta masse kule bilder i den Instagram-vennlige byen, (ja, tenker sånn noen ganger, at her må jeg få tatt bilder, for det vil jo ta seg så godt ut på Instagram..) så våkner vi opp til en by som er helt avsperret og folk står og heier langs de provisoriske gjerdene.
Det viser seg at byen er inntatt av ekstremt spreke folk som løper IronMan etter å allerede ha vært ute i mange timer og syklet og svømt.
Det er bare å glemme å ta bilder av gater og hus i hvert fall. Mannen puster nok litt lettet ut, og vi ender opp med å sitte på en høyde og skue ned på alle de løpeglade menneskene mens vi spiser lunsj i det fri. Noen ganger er det best å bare ta livet helt med ro.

Inn i gamle bymurer

Etter lunsj går vi inn på museet Kiek in de Kök, som tar oss ned inn i de gamle bymurene. Det blir en reise i tid både tilbake til punkertiden, krigen og eldre historie. Mens vi voksne ergrer oss over at audioguiden på telefonen ikke fungerer, så er guttene fornøyde bare med å gå rundt i de trange tunellene. Heldigvis har de en historieinteressert pappa, så litt kunnskap får de med seg på turen også. Spesielt en telefonsentral fra krigens dager fanger oppmerksomheten og gjør at de tenker over forskjellene på mobiltelefonen og hvordan det var med telefonsentraler før i tiden.

Nydelig by

Å gå rundt i de mange trange brostensbelagte gatene er hyggelig, selv om det nok mer kan karakteriseres som en voksen-aktivitet enn noe ungene liker å gjøre. Men guttene tar det fint, selv om de nok ikke syntes det var verdt å gå opp til et utsiktspunkt som var pakket med folk, bare for å se på utsikten.

Tog gjennom byen

Byen har også et lite blått turisttog man kan ta gjennom de brostensbelagte smale gatene. God idé tenkte vi før vi satt oss inn i toget, uten å tenke på hvor ekstremt humpete den turen kom til å bli. For humpete ble det. Turen bør for all del ikke tas av folk med vondt i baken eller ryggen, for den var en påkjenning for hele organismen. Noen guidet tur var det heller ikke. Vi hadde forventet at vi fikk vite noe om stedene vi kjørte forbi, men den gang ei.
Da vi gjorde oss klare til å ta båten over fra Tallinn til Helsinki, konkluderte mann og jeg med én ting. Tallinn er en vakker by, har god mat, og nok historie til at vi ønsker å komme tilbake. Men neste gang kommer vi på langhelg uten barn.

TOG: Vi er glade i å kjøre tog, men dette toget kunne vi klart oss uten.
PORTER: De store portend I en av gatene ble gjort om til klatrestativ av de to minste i familien.
KLATRE: Gøy å klatre på gamle smijernsporter i Tallinn.
FEIL SIDE: Vi tok biler utenfor Alexandr Nevskij-katedralen. Sverre syntes det var rimelig teit at jeg hadde stilt oss opp på feil side av kirken. Dette var jo en kjedelig side-inngang.
SELFIE: Måtte bare ta bilde av denne nydelige gruppen med kinesiske turister som prøvde å klemme seg sammen på et mobilbilde.
UBÅT: Gutta i familien dro på museumstur uten mor, og endte opp med få gå ned i en Estlandsk ubåt!
SEA PLANE Harbour: Museumstur for gutta inkludert å kle seg ut som matros!
KIEK IN DE KÖK: Under dette tårnet var inngangen til museet hvor man kunne følge mye av krigshistoren som har utspilt seg inni Tallins mange bymurer.
LUNSJ: Det var utrolig hyggelig å sitte på en høyde og se på IronMan mens man spiste lunsj i det fri.
VENNSKAP: Vi merker allerede at vi har blitt en mer sammensveiset familie av å være på tur, og guttene har funnet hverandre på en ny måte nå enn de tidligere har gjort hjemme. Vi satser alt på at det fortsetter sånn.

Beate –

En test på å bo trangt

Vi låser opp døren til lugaren og innser med ett at dette kommer til å bli testen vi trenger før vi skal ta den transsibirske jernbanen. Her er det nok like trangt som det vil være på toget. Problemet er bare at vi ikke har forberedt oss.
Med to store bager og hver vår liten dagsekk, har vi brukt lang tid på å vandre rundt i de trange ukjente korridorene på skipet som skal ta oss over Østersjøen fra Stockholm til Tallinn. Vår innvendige lugar var ikke lett å finne, så for sikkerhets skyld tar jeg en ekstra titt på evakueringsplanen, og går opp løypa, bare sånn for ikke å få helt klaus av det lille rommet.
Vi har jo reist en del med båt de siste årene, men da har vi hatt betydelig større og bedre lugarer enn dette. Men vi tar utfordringen på strak arm. Vi kan jo ikke akkurat bli fine på det nå som vi skal ut på en tur jorden rundt.

Helikopterdekk

Vi legger fra oss bagasjen og på oppfordring fra en hyggelig stemme over høyttaleren, går vi opp og ut på øverste dekk for å finne helikopterdekket de har åpnet for skuelystne som har lyst til å stå helt øverst på båten og se på utsikten.
Det er rimelig kult å stå helt der oppe på toppen av havnen og se utover. Jeg tenker at det hadde vært gøy å reise med helikopter en gang, for det har jeg aldri gjort. Jeg har flydd med både småfly og seilfly, men ikke helikopter.
Vi tar de obligatoriske bildene på det grønne dekket med en gul H på, og går ned når de stenger.

ROBOT: Roboten Pepper var skikkelig kul, og hadde til og med egen funksjon for å bli tatt bilder med!

En dansende robot

Båten annonserer stadig nye ting over høyttalerne hva de reisende kan oppleve og bedrive tiden sin med. Det er underholdning, bingo, lotterier, dans og en hel sal med teater og underholdning for de minste. Men det som faller mest i smak hos våre gutter er broren til roboten vi hilste på i Stockholm på det tekniske museet. 
Roboten heter Pepper og er villig både til å ta bilder med oss, snakke om Stockholm og Tallinn, men morsomst av alt, han danser!
Snakk om kul barnevakt! Mens vi finner to stoler rett ved siden av og størstemann ser på TV, så bruker minsten rundt en time på å danse med Pepper. Han blir også guide i bruk av roboten etter hvert, for til slutt kan han alle instruksjonene utenat, og han viser villig vekk til både barn og voksne hvordan den funker.

TRANGT: Hele gjengen samlet i den lille lugaren! Guttene fikk ligge i overkøyen, og var kjempefornøyde!

Trangt om plassen

Når det er på tide å finne roen og sove, starter vår lille test på hvordan det er å leve på liten plass. Vi merker at vi ikke hadde tenkt ut hvordan det kom til å bli, for alt vi trenger for natten ligger på forskjellige steder i bagasjen. Vi må åpne det vi har av bager og sekker for å finne tannkoster, nattøy, bøker til oss voksne og nye klær til dagen etter.

Fint tenker vi, nå har vi lært. Til den lange togturen må vi forberede oss ved å pakke alt vi trenger et sted!
Båtturen byr på en vakker solnedgang og rolig sjø, og før vi vet ordet av det våkner vi igjen av beskjeder over høyttaleren som sier at det er på tide å gå i land.

Og med det er ferden over Østersjøen over, og guttene kan gå av båten og inn i et land de aldri har vært i.

UNDERHOLDNING: Det var mye gøy for ungene på båten fra Stockholm til Tallinn.

Tallinn here we come!

Beate –

Vi har publisert vår første YouTube film!

3 – 2 – 1 – NÅ! sa Sverre og jeg i kor når vi trykket på publiser-kanppen på YouTube for aller første gang!

Vi har brukt to dager på å laste opp videoen fra Tallinn, så spenningen var stor i kveld om det endelig skulle gå, eller om vi måtte vente enda en dag før vi kom oss på denne nye og spennende plattformen.

Men nå er vi altså der. Vi har lagd en video fra Tallinn som vi selv synes representerer byen og opplevelsene våre der i fra veldig godt.

Ikke helt i rekkefølge

De som har meg som venn på Facebook, har kanskje fått med seg at jeg har slitt massivt (og gjør det fortsatt), med å få delt blogginnlegg på både Facebook og Instagram.

Derfor kjente jeg at det var knyttet ekstra spenning til om ting ville fungere på YouTube, eller om det ville bli feil med noe der også.

Humøret har heller ikke vært helt på topp i det siste i forhold til blogging og sosiale medier. Jeg har jo et stort ønske om å blogge og dele av det vi opplever på tur, men når man møter masse motgang hver eneste dag på tekniske utfordringer, så har det til tider tatt motet fra meg.

Derfor bestemte jeg meg også for å begynne med den videoen jeg syntes var lettest å lage, rett og slett for at jeg så helt klart for meg hvordan den skulle bli, selv om jeg hadde planlagt både en fra Grand Canaria, en fra forberedelsene våre og en fra Stockholm først. Men de får rett og slett komme senere!

Her er filmen vår!

Og her er den, vår første reisevideo fra Tallinn!
Vi håper du liker den!

Del den gjerne, da blir vi kjempeglade!

Reisehilsen fra
Sverre og mamma –