– Dette er bare trist – Ting du IKKE vil se i Kambodsja eller noen andre steder

UTSTOPPET: Denne krokodillen var visst veldig gammel. Det så man på den elendige måten de hadde utstoppet den på.

Er det noe jeg ikke liker å se når jeg er ute på reise, så er det at mennesker eller dyr har det vondt og lider.

I Siam Reap i Kambodsja fikk vi dessverre oppleve tre hendelser som vi så gjerne skulle ha vært foruten. 

Men her er det som skjedde. Tar det verste til sist.

FANTA: Apen i Angkor Wat satt på bakken og drakk en Fanta fra en boks den tydeligvis hadde fått fra noen. Jeg syntes det var et trist syn.

Aper som har endret kostholdet sitt

I Angkor Wat ble Sebastian angrepet av en ape etter at vi brøt prinsippet vårt om at vi holder oss på god avstand fra ville dyr. Det kan du lese alt om i forrige innlegg.

Men på samme sted ble det klart for oss at apene tydeligvis hadde endret kostholdet sitt etter møte med mennesker.

For her satt en ape og drakk Fanta rett ut av brusboksen, og en annen spiste mat rett fra en plastboks. At alle i tillegg fikk frukt fra en lokal fruktbod man kunne kjøpe mat til dem fra, er kanskje ikke det verste, men det gjør at kontakten mellom aper og mennesker blir annerledes enn det skal være.

Men det var virkelig den brusdrikkende apen som gjorde dårlig inntrykk. 

IDYLL: Det så idyllisk og fint ut første dagen jeg så elefantene gå forbi Bayon tempelet i Angkor.

Elefanter som har det godt

Første dagen jeg var alene i Angkor Wat, så jeg noen elefanter som vandret så fredelig rundt utenfor tempelet. Noen minutter tidligere hadde jeg sett et skilt der det sto «nursery» eller daghjem på. Når jeg derfor så elefantene som gikk der slik de skal i naturen, så tenke jeg umiddelbart at «så utrolig bra! Her har de startet å ta godt vare på elefantene sine, slik vi har hørt om at de gjør noen steder i Thailand».

Arbeidende elefanter som bærer turister på ryggen i mangfoldige timer om dagen kan karakteriseres som intet annet enn dyremishandling. 

Jeg ble derfor så glad når jeg så de lykkelige elefantene.

Når jeg kom tilbake på hotellet var det noe av det jeg la mest vekt på til guttene. Tenk, mamma så noen flotte elefanter som bor i jungelen! Kanskje vi får se dem i morgen!

IKKE SOM DAGEN FØR: Det var trist å se at elefantene jeg hadde sett dagen før faktisk var del av turistsirkuset med å bære folk på ryggen.

Sjokket

Dagen etter ble det en lang dag med templer for guttene i varmen. På slutten av dagen, og etter at Sebastian hadde blitt angrepet av apen utenfor tempelet, tenkte jeg at vi kunne gjøre det bedre for oss alle om vi kunne få sett de fredelige elefantene.

Vi spurte sjåføren vår om han visste hvor vi kunne ha sjans til å se dem, og det hadde han.

Et par minutter senere kommer sjokket, for de lykkelige elefantene jeg hadde sett dagen før, var nå påkledd med røde tepper og en stor kurv på ryggen og sto klare til å ta med turister på tur. Turistene så glade ut, elefantene slitne, og de som styrte elefantene så sure ut.

– Skal dere ikke gå ut til elefantene, spør sjåføren vår på dårlig engelsk?

– Nei! Det skal vi ikke, sier jeg litt for høyt tilbake. Jeg fikk jo helt sjokk av at det jeg hadde trodd og i tillegg snakket så varmt om til resten av familien, viste seg å være verste sort!

Tilbake på hotellet googler vi elefanter og Angkor Wat, og finner ut at det for noen år siden DØDE en elefant her på grunn av arbeidsforholdene den led under ved å gå rundt å ha turister på ryggen. Det var mye på grunn av denne hendelsen at man i flere steder i verden har forbydd ridning på elefanter, og Kambodsja har faktisk forbydd praksisen med elefantridning fra 2020!

Jeg ble så lei meg! Det var så trist å se elefantene stå der på jobb, men jeg hadde trodd at alt var perfekt for dem! Så feil kan man altså ta! 

KROKODILLER: Det var ikke et vakkert syn akkurat å se på alle krokodillekadaverne de hadde i denne butikken.

Det tristeste av alt, og som tok nattesøvnen fra meg

En av dagene i Siam Reap, tok vi en tur til den flytende landsbyen Tonlé Sap. Byen er vel verd å få med seg, men noen ganger er det altså vanskelig å forstå hva man kan bli vitne til uten å ville det.

For etter å ha kjørt liten motorbåt i landsbyen, på elven gjennom den flotte mangrove skogen og ut til innsjøen, så spurte båtføreren om vi ville stoppe og se en krokodille på returen. Eller rettere sagt, han stoppet ved noe som kun så ut som en restaurant fra utsiden, og både han og eierne som kom ned til båten med en gang, spurte om vi ville se den nevnte krokodillen.

Jeg ble skeptisk med en gang, og ville ikke gå ut fra båten. Var det en vill krokodille på baksiden der? Hvordan visste de i så fall at vi ville ha sjans på å se den? Eller var det bare noe de sa på gøy?

Selv om instinktet sa at vi ikke burde gått i land, så endte vi opp med å gjøre det. Det så jo tross alt bare ut som en restaurant, og litt lenger inn i lokalet skimtet jeg en kiosk jeg tenke vi kunne kjøpe litt snacks på.

Når vi kom oss opp til restauranten, fikk jeg plutselig se verdens tristeste souvenirbutikk. Her var små og store krokodille skaller utstilt i gamle montre, alt som kunne lages av krokodilleskinn fantes her, og alt fra det stakkars dyret så ut til å bli brukt.

Når jeg tenkte at det ikke kunne bli tristere, så ble det det. Først «bare litt tristere» når vi fikk se en kunstig krokodille som lå i en liten innhengning under restauranten som sto på påler. Det viste seg nemlig at stedet hadde hatt en levende krokodille før som man kunne betale for at de skulle mate, men den hadde dødd altså…ikke av helt naturlige årsaker så det ut som.

SORG: Det var bare så utrolig trist å se skilpadden som så vidt var i live i dette buret som lå senket litt ned i vannet.

Og så det ALLER TRISTESTE!

Se her, roper plutselig en unge som hadde fulgt oss rundt i lokalet. Så drar han i et tau og et bur som ligger halvveis oppi vannet kommer mer til syne. Og oppi det trange lille buret, ligger en livløs men fortsatt levende havskilpadde.

Jeg kjenner at det vrenger seg i magen, det samme ser jeg at det gjør hos PK, og sjokkerte ser vi på hverandre. 

– Dette er bare trist! Sier jeg og drar febrilsk ungene med meg tilbake mot båten.

Båtføreren og tuk-tuk sjåføren vår som er med opp, forstår ikke hvorfor vi fikk sånn plutselig hast med å komme oss der i fra. Jeg prøver å si i fra så pent jeg klarer uten at det skal bli alt for dårlig stemning, at dette liker jeg ikke, ikke krokodillene og i hvert fall ikke den stakkars skilpadden som blir pinet hver eneste dag i det lille buret.

– Det der var helt jævlig å se, sier PK når vi er tilbake i båten, og jeg var helt enig!

Tuk-tuk sjåføren vår kunne så lite engelsk at det ikke var noe vits å prøve å forklare hvorfor vi plutselig ble i så dårlig humør en gang. Men på hotellet forklarte jeg hva jeg syntes om tingenes tilstand til den muntre resepsjonisten som kanskje etterpå angret på at han hadde spurt om vi hadde hatt en fin tur til innsjøen.

Noen ganger er det altså så vanskelig å forutse hva man får se, og da føler man seg så maktesløs. Unødvendig kanskje å si at det ikke ble lagt igjen en eneste krone på stedet en gang. Det ble ikke kjøpt mat, og ikke brus eller snacks. For er det en ting man som forbruker kan vise hva man liker og ikke liker, så er det ved å ikke legge igjen penger på steder som burde vært stengt! 

Man kan også si i fra til sjåfører, guider og hotellet man bor på at dette liker man ikke. 

KUNSTIG: Her er den kunstige krokodillen de hadde laget til i et hull under restauranten. Eller mye kan tyde på at det er den døde krokodillen som tidligere var i live, som nå er stoppet ut. Ikke rart den døde, med så liten plass å bevege seg på.
BEVISET: Her er beviset på hvordan det har vært i tidligere tider. Reklamen henger der fortsatt, og de som jobbet der fortalte villig om hvor gøy det hadde vært å mate krokodillen.
KADAVER: Det manglet ikke på døde krokodillehoder i butikken ved restauranten.
PÅ PÅLER: Hele landsbyen i Tonlé Sap var flytende når vi var der. I tørketiden kan de gå mellom husene.
FARGERIKT: Båtene som tar turistene ut på elven og innsjøen er fargerike. Vi kjørte en mindre båt enn dette.
BÅTTUR: Guttene er alltid klare for båttur.
GLAD: Her er vi med en gang turen startet, før vi så døde krokodiller og lidende skilpadder.
DAGLIGLIV: Livet gikk sin vante gang på elven dagen vi var der.
PÅ VEI HJEM: Det var ekstremt støvete når vi kjørte hjem igjen med tuk-tuken. Jeg som satt i kjøreretningen, måtte dekke meg til for ikke å bli helt sandblåst.

Mamma, vi vil på bæsj-kafeen! – Velkommen til ultramoderne Sør-Korea!

BÆSJ-KAFE: Ikke hverdagskost å gå på en slik kafe.

Allerede på flyplassen ser vi de første tegnene. Seoul er virkelig en by som har gjort et kvantesprang inn i de neste årtier, for ved bagasjebåndene blir vi møtt av en trivelig robot som spør oss om vi trenger hjelp. 

Nå var det ikke like lett å forstå hvor roboten mente at jeg burde ta veien om jeg skulle finne toalettet som jeg spurte etter, men imponerende var den allikevel der den trillet rundt blant passasjerene.

EMOJI: Pannekaker med sjokolade inni…formet som en bæsj-emoji. Du får det meste i Seoul. Denne smakte faktisk helt nydelig.

Merkelige kafeer

Når jeg søkte på nett om Seoul både på Youtube, Instagram og nettet generelt, så var det spesielt én ting alle skrev at man burde få med seg, nemlig alle de merkelige temakafeene.

For i Seoul har de kafeer for alle interesser. Her finner du kafeer om tegneserier, Hello Kitty, enhjørninger, prinsesser og pop-stjerner. Her er dyrekafeer som har levende katter, hunder, kaniner, reptiler av alle slag, og vaskebjørner. (vi gikk inn på en kafe med vaskebjørner, og rett ut igjen, for jeg følte ikke at dyrene hadde det godt der). Og så har de bæsj-kafe.

Du kan jo gjette hvilken kafe vi endte opp på med to gutter på 5 og 8 år! Det var ikke noen prinsessekafe for å si det sånn. Nei, i familierådet ble det bestemt at bæsj-kafeen var den vi skulle på! Så da var det bare å stålsette seg for en grisete opplevelse tenkte jeg.

BARNSLIG GLEDE: Det er litt gøy å gå på kafe og få servert mat i små toaletter.

Bæsj-kafe

Guttene var ganske oppspilte dagen vi skulle til kafeen de ikke kunne tro at eksisterte! Ville virkelig mamma og pappa bli med på et slikt sted? Men ja, det ville vil.

På menyen sto det diverse varianter av mat servert på enten vanlig tallerken, eller i en miniatyrutgave av et toalett! Guttene gikk for vafler med is og krem i toalett. Kremen var udelikat nok sjokoladefarget og dandert som en bæsj. 

Jeg hadde trodd at begge guttene kom til å kaste seg over den søte lunsjen, men når de satt der med mini-doen foran seg med vaffel og bæsj oppi, ja da fikk pipen faktisk en annen lyd. De syntes det var udelikat, og de ville ikke spise kremen. For ikke å skape dårlig stemning, klarte jeg å kvele en liten latterkule for meg selv, der jeg så på at de satt og stirret ned på maten sin med et ansikt som sa alt de tenkte. Vi tok bort kremen, og vaffelen smakte godt. 

Etterpå kunne de kose seg med å finne alle stedene på kafeen hvor de hadde bæsj-emojier, for det var det de fleste liknet på. Selv drakk jeg en kaffe med rosesmak servert i et minitoalett. Kaffen var god, koppen var vanskelig å drikke av.

Men har du gutter i rette alderen, er det et fint sted å dra. Hvis ikke, så er ikke kafeen spesiell nok til å besøke. Men den lå fint til oppå et kunstnerisk kjøpesenter med mange små butikker, så det ble en fin dag ut av det.

SKEPTISK: Det var ikke like gøy når man skulle begynne å spise, og den brune litt smeltede kremen lignet på en bæsj.

Hva i all verden gjør dere her?

En av dagene i Seoul spiste vi på Mc Donalds, og da snudde en hyggelig ung gutt seg til oss og spurte hva i all verden vi gjorde i dette strøket! Vi hadde tatt turen til et lite torg, og for han var det helt utrolig at det var turister her. 

Men det han tydeligvis ikke tenkte på, var at rett rundt hjørnet, så befant det seg en liten scene med noen figurer bak som de fleste voksne i Norge vet hva stammer fra. For bydelen heter Gangnam, og på scenen der kan du danse Gangnam style med artisten Psy bak deg. 

DANS: Ja, vi slo faktisk til og danset mens vi sang refrenget til Gangnam style!

Studenten vi snakket med kunne ikke forestille seg at vi hadde hørt om Gangnam i NORGE av alle ting, og fikk litt av et sjokk når vi fortalte at låten hadde gått som en farsott over landet vårt i 2012. 

Vi danset litt på scenen der til stor begeistring for forbipasserende, før vi ville fortsette å kose oss med K-pop stjernen fra Gangnam, og dro til den andre statuen som hedrer sangen. Den andre statuen var to gullhender som «danser» den karakteristiske dansen til sangen. 

Ved siden av denne statuen kunne man trykke på en knapp, og da spilte de låten ut fra noen små høyttalere og viste musikkvideoen på en skjerm. Guttene koste seg lenge med å se på videoen, og prøvde å lære seg dansen. Vi andre to slappet av med å se på og låten hadde vi på hjernen resten av dagen.

NORSK HIT: Året var 2012, og hiten Gangnam style gikk som en farsott over Norge. Her er beviset på suksessen i Sør-Koreas hovedstad.

Moderne by

Seoul er en moderne by, og i området rundt den siste Gangnam-statuen, var det flere andre skulpturer å se på, byggene var ultramoderne og kjøpesenteret like ved inneholdt både et fantastisk stort bibliotek som har blitt en Instagram-favoritt på grunn av sine enorme bokhyller som går over flere etasjer, samt et enormt akvarium som vi brukte en halv dag på å gå igjennom.

FISKE-SPA: Vanligvis er det føtter man stikker oppi akvarier og får fisken til å spise bort død hud. Her var det mulig å stikke hendene oppi.

Kjenne på fisken

På det enorme akvariet i Seoul får du innblikk i flere forskjellige undervannshabitater. De har en hai tunell man går igjennom, og hvor skater og enorme fisker som svømmer over hodet ditt. Andre steder ser du livet i havet oven i fra, mens du i en egen avdeling kan få mer nærkontakt med mindre sjødyr.

Et sted kunne man stikke hendene oppi og så spiste fiskene død hud. Jeg har sett dette på flere syden-destinasjoner, men da er det føttene man stikker oppi akvariene og så gir fiskene deg et fot-spa. (Æsj) Men her var det altså mulig å stikke hendene oppi.

Guttene koste seg med å bli spist på en god halvtime mens vi voksne fikk oss en pause på en benk. Men så ville selvsagt guttene at mamma og pappa også skulle prøve. Pappa prøvde med en gang…jeg var litt mer reservert.

For jeg synes det er litt ekkelt rett og slett. Men etter å ha stått der og prøvd å le bort situasjonen, så forsto jeg at mamma også måtte gjøre dette, så da var det bare å stikke hånda oppi og la fisken bite til. Det ble et kort møte med hånda mi og fisken før jeg dro den til meg og konstaterte at sånn, da har mamma også prøvd. (Jeg tror de syntes jeg var skikkelig pingle som ikke ville stå der lenger, men nok var nok, og jeg hadde tross alt prøvd)

TRADISJONSRIKT: Får man muligheten så sier man ikke nei… Følte oss som en royal familie der vi satt på museet og ble fotografert.

Tradisjonelle drakter

Sør-Koreanerne leier ut tradisjonelle drakter flere steder i Seoul, og oppfordrer turister til å prøve deres tradisjonelle klær. På akvariet hadde de satt opp klær slik at turister kunne få prøve, og vi sa selvsagt ikke nei da de spurte om vi ville prøve.

Følte meg så fin i de vakre silkestoffene de tradisjonelle draktene deres er laget av, og når  vi satt der og smilte til ei som jobbet der og som tok bilde av oss, følte jeg at vi var som tatt rett ut av et eksotisk eventyr med prinser og prinsesser.

HAI-TANK: Det var noen fantastiske skapninger som svømte over oss i hai-tunellen.

Møte med en grensevakt til Nord-Korea

En av tingene vi hadde lyst til å gjøre når vi kom til Korea, var å besøke grensen opp til Nord-Korea. Men når vi kom til Seoul og begynte å undersøke litt, så viste det seg at det ikke var anbefalt å ta med barn opp dit, og på turene som var mest interessant, og som tok deg helt til grensen, så var det forbudt med barn.

Vi valgte derfor å ikke ta denne turen.

Men så skjedde det plutselig noe på stedet vi bodde. For inn døren til det lille huset vi bodde i, kom det en svensk familie. Familien bor nå i Sør-Korea, for faren i familien er GRENSEVAKT på grensen mellom Nord- og Sør-Korea! 

Det ble et fantastisk møte på så mange måter. Først og fremst var det utrolig hyggelig å møte en Skandinavisk familie som både vi og ungene kunne snakke norsk med. Men noen ganger klikker det bare, og det gjorde det her. For de var bare så utrolig hyggelige, latteren satt løst, og det ble noen lange og gode samtaler rundt frokostbordet flere dager.

Vi fikk også servert flere historier fra livet på grensen til Nord-Korea. Det hele føltes som et heldig sammentreff, for det var som at grensen til Nord-Korea kom ned til oss siden vi ikke kunne dra dit.

Sverige har observatør status på grensen, og landet har derfor alltid noen til stede der for å passe på at alt går som det skal mellom de to landene som teknisk sett fortsatt er i krig med hverandre.

VAKTSKIFTE: Det var et imponerende vaktskifte ved inngangen til Gyeongbokgung palasset i Seoul.

Vaktskifte og eldre kultur

For å få med seg litt mer av den tradisjonsrike kulturen til Sør-Korea, så tok vi turen til palasset Gyeongbokgung. Her var det en eller annen form for helligdag når vi var der, så nesten alle som besøkte stedet, hadde møtt opp i tradisjonsrike klær. Føltes som at det kun var vi og noen få andre som ikke fikk notatet om hvordan man måtte gå kledd den dagen.

Et av høydepunktene var et vaktskifte ved inngangsporten til palasset. Vi slet med å finne ut hvor det var, men plutselig hørte vi høye trommelyder, og da var det bare å gå etter lyden. 

Sverre ble vinket fram av en vakt, og fikk stå i et eget inngjerdet område for lokale barn. Minsten måtte selvsagt på do akkurat da trommene startet, så han og papppa måtte først en omvei rundt hele palasset før de heldigvis fikk med seg slutten av vaktskiftet fra litt lenger unna.

TRADISJONSRIKE DRAKTER: Det myldret av folk i tradisjonsrike folkedrakter på flere severdigheter i byen.

Tyfon-varsel

En av kveldene det regnet en del, tikket det plutselig inn meldinger både på min og PKs telefoner. Vi forsto ikke så mye av meldingene, men av ei koreansk jente fikk vi forklart at det var et tyfonvarsel for kommende natt.

– Hva? Et tyfon-varsel? Var vi i fare? Måtte vi søke tilflukt?

Jeg kjente at jeg fikk skikkelig hjertebank, og jeg begynte å se meg rundt i det lille huset vi bodde i. Det var ikke akkurat kraftig bygget, og jeg tenkte at ved en tyfon, så ville nok dette lille huset bli knust til pinneved. Heldigvis var det noen store murbygg ved siden av tenkte jeg, så det ville være mest fornuftig å løpe dit.

Men nei, sa hun som oversatte for oss. «Så lenge du ikke oppholder deg ved siden av vann eller oppover mot fjellet, så skal det gå bra», forklarte hun.

Vi bodde heldigvis midt i byen, og langt nok både fra vann og fjell kunne hun forsikre oss om, så det var bare å ta det helt med ro. Nattesøvnen ble ikke den beste den kvelden, for jeg så for meg litt av hvert der jeg lå og hørte på været som pisket mot vinduet, og vinden som ulte rundt hushjørnet. Det gikk heldigvis fint, og vi så ikke noe mer til noen ødeleggelser, så da var det nok ikke en stor tyfon. Men stor nok til at myndighetene sendte ut varsel til mange millioner innbyggere i Seoul. Hjelpes!

BIBLIOTEK: Det vakre biblioteket i byen har fått mye oppmerksomhet på Instagram for sine enorme bokreoler som går over flere etasjer.

En merkelig by

Seoul er egentlig en merkelig by. Den har tatt et stort sprang inn i neste tiår allerede, med alt av teknologi og den store variasjonen av underholdning som finnes her. Moderne bygg står side om side med tradisjonelle små hus, og i den ene gaten finner du tradisjonsrike drakter og suvenirer, mens du i den andre finner fancy temakafeer, en hysterisk dyrking av K-pop idoler du ikke finner noe annet sted i verden, og så sokker. 

Ja, sokker i alle mulige varianter er virkelig det de prøver å selge til alle turister. Gatematen er dyr og har varierende kvalitet, prisene er ofte lik som i Norge, og ønsker du å fikse på utseendet er dette stedet. Byen har alt, men jeg vet ikke om jeg egentlig ble så forelsket i den som jeg hadde trodd at jeg kom til å bli. Det ble kanskje litt for hektisk her for meg, glemmer kanskje at jeg ikke er ung singel student lenger, for da hadde jeg nok bare satt meg ned på en fancy cafe og studert livet på gaten. Det kunne jeg nok gjort i flere dager i strekk. 

Beate – 

GATEMAT: Det var mange fristelser på gaten i Seoul. Noe smakte bedre enn andre ting.
GATEMAT: Noe av maten på gaten i Seoul var det ingen av oss som ville ha…
TRADISJONSRIKT: Seoul har alt, både moderne steder og tradisjonelle områder hvor folk også tenderer til å kle seg opp i tradisjonelle klær.
VAKTSKIFTE: Det var et flott skue å se på vaktskiftet ved det største palasset i byen.
DO-KAFFE: Kaffen smakte litt søtt av rose-smak, og var litt vanskelig å drikke av den lille toalettskålen.
FLY: Vi har tatt mest tog på turen vår, så da må vi leke at vi flyr! Her i det kjente biblioteket i Seoul.
BLID FISK: Falt helt pladask for denne blide fisken.
VAKKERT: Hadde selvsagt hatt lyst til å se disse i havet, men siden jeg ikke kan dykke, får jeg nyte dem i et enormt akvarie heller.
PRINS: Jeg syntes guttene så ut som små prinser i de tradisjonelle kostymene. Selv følte jeg meg også fin, men det så litt rart ut å stå med hendene under fronten av plagget slik jeg fikk beskjed om her.
MODERNE: Det fins mange moderne skulpturer i Seoul. Denne likte guttene ekstra godt.
TRICK EYE MUSEUM: På det litt spesielle trick eye museet kunne man ta blider slik at det ser ut som man er andre steder enn man er.
SUSS: Romantisk ja, men bare en illusjon. Bildet er tatt inne foran et lysende bilde.
K-POP: Sør Korea har et enormt antall boyband og en stor musikkindustri. Disse gutta var tydeligvis mest populær, for de var over alt! Så Sverre og Sebastian bestemte sg for å herme etter dem.
SOKKER: Var det én ting som ble solgt over alt, så var det sokker! Endte opp med å kjøpe noen selvsagt, for det er jo ikke mulig å stå i mot presset når man ser noe absolutt over alt i flere dager!

Slik er det å reise med den Transsibirske jernbanen

Lukten av olje og en ukjent matlukt fyller neseborene. Ørene tar inn en irriterende dunkelyd i tillegg til de mer velkjente lydene av toghjulene som treffer skjøtene i jernbaneskinnene. Kroppen deiser litt ekstra fram og tilbake siden jeg ligger på luftmadrass oppå de ellers så harde «madrassene» resten av familien ligger og sover på. 

Jeg får ikke sove. Første natt på toget jeg har gledet meg sånn til har endelig startet.

Jeg kjenner at jeg er årvåken der jeg ligger. Som en hauk følger jeg med på alt som skjer. På små stopp underveis, på noen som går av og på toget. Det føles veldig rart å endelig ligge her, endelig være på vei. 

For selv om vi allerede har vært på reise noen uker, er det dette vi har ventet på! Å få ta toget fra Moskva til Mongolia i fem døgn uten stopp.

Alene på toget

Klokken 23.30 sto vi nesten alene på perrongen i Moskva. Toget som skulle være hjemmet vårt de neste dagene sto klart til å ta oss imot i den litt friske sommerluften i den russiske hovedstaden. Vi var spente, litt trøtte, men klare. Nå skulle det endelig skje. 

På perrongen sto to velkledde hyggelige damer som jobbet på toget. Den ene viste oss inn til vår cupé, hvor fire senger dekket det meste av rommet. 

Selv om det ikke var noen andre som gikk på samtidig som oss i vår vogn, så stresset vi litt. Vi bykset rundt med bagasjen, visste ikke helt hvor vi skulle sette alt vi hadde med oss, for plassen vi skulle bo på var knøttliten.

Noe fikk plass under de nederste sengene, mens småsekkene ble plassert på en hylle over inngangsdøren. Vi konstaterte at vi fikk plass til alt vi hadde med oss. Det var en lettelse. Jeg var også lettet over å se at det var lås på døren, for det hadde jeg fryktet at det ikke var.

Sverre ble også veldig glad når han oppdaget at det var en stikkontakt under bordet! Vi er reddet!! Vi har strøm til ipader og mobiler, så da vil turen gå fint uansett, tenkte vi voksne.

Fem minutter på midnatt rullet toget ut fra stasjonen. Sengene var reid opp, luftmadrassen blåst opp, og guttene falt fort i søvn.

Ble godt kjent med hun som jobbet på toget

Den første natten og store deler av første dagen, var vi helt alene i vogn nummer 2. Det var deilig i forhold til at vi hadde toalettet for oss selv, men også litt rart. Men vi fikk god kontakt med hun som hadde ansvar for vår vogn, en dame fra Mongolia som ikke snakket engelsk. Ved hjelp av tegnspråk fikk vi hjelp til det meste vi lurte på i starten.

Etter noen stasjoner rydde det på med folk, og den fredelige idyllen var brutt, men det var gøy å endelig få noen naboer. 

Vi ble kjent med en morsom australsk mann, en koselig ung guide fra Mongolia som snakket perfekt engelsk, og et australsk par som inviterte oss på besøk når vi kommer til Australia. Det flyttet også inn en merkelig engelsk familie som lusket rundt, nesten ikke sa et ord, og som klarte det kunststykket å vaske klær på toget og henge opp alt de hadde på snorer inne i sin cupé. Alltid hyggelig å se andres truser og sokker til tørk..

Selv gikk vi rundt i mer eller mindre de samme klærne på hele turen, og på et punkt kommenterte vi at det er rart hvor fort man tenker at det er helt ok å ikke ha tilgang på dusj. Hjelpes! Men vi gjorde i hvert fall vårt lille lokum om fra senger til sitteplasser hver dag, noe ikke alle gjorde. Å sitte på skikkelige togseter var betraktelig bedre enn å sitte i senger uten ryggstøtte.

Fikk ikke sett stasjonene

Vi bodde i den tredje siste vognen på toget, noe som var litt kjipt hver gang vi kom inn på en stasjon, for toget var enormt langt, og vi havnet nesten i ytterkant av hver eneste stasjon vi kom til. Det var derfor langt å gå til de små kioskene man kunne benytte på noen av stedene vi stoppet. Ikke turte vi å gå alt for langt heller, for det var alltid litt uvisst hvor lenge vi skulle stå på stasjonen, og man MÅTTE gå inn igjen på toget på sin egen vogn ble vi fortalt. 

Den engelske familien i vogna vår ble borte på et tidspunkt, og hadde ikke kommet inn til vår vogn igjen da vi rullet videre, og da var det full krise i vognen. Men de hadde heldigvis kommet seg på toget lengre fram, til både guiden og den mongolske vogn-damens lettelse.

Men å ikke se hele stasjonen, betydde at mange kiosker gikk oss hus forbi, og vi fikk ikke alltid kjøpt noe. Noen ganger var vi på stasjonen midt på natta, og da var kioskene stengt uansett. Derfor måtte vi nøye oss med det vi hadde kjøpt på matbutikken i Moskva.

Nudler, nudler og atter nudler

Vi hadde kjøpt 30 pakker nudler, slik at vi vi hvert fall ikke skulle gå tom for mat på turen. Vi turte ikke belage oss på at hverken vi voksne eller guttene ville like maten i restauranten på toget, for den hadde vi hørt litt av hvert om.

Og med rette. Vi testen restauranten første dagen, og det var skikkelig skuff! Det mongolske toget vi tok, hadde med seg en russisk restaurantvogn. De som jobbet der var kjempehyggelige, men maten, vel den var ikke noe å skryte av. Relativt dyrt var det også. 

Vi kjøpte biff stroganoff som vi bare så vidt klarte å spise, brødet Sebastian ville ha var like hardt som en murstein, men pannekakene (om du fikk dem til ikke å dynke dem i kondensert melk), var ok. Det var hyggelig å sitte litt i restauranten, men vi konkluderte med at vi heller foretrakk våre egne medbragte nudler.

Så da ble det altså nudler til frokost, lunsj og middag på nesten hele turen!

Gratis mongolsk mat

Men det ble ikke bare nudler på oss! De utrolig hyggelige mongolske damene som jobbet på toget, kom stadig innom og sa hei, og siden vi hadde vært alene med dem første dagen, så hadde vi fått så god kontakt, at de flere dager kom innom med mat til oss!

Første dagen fikk vi servert noe som smakte veldig likt risengrynsgrøt! Til og med guttene likte det! Dagen etter sto dumplings på menyen, med pannekaker til dessert.
Nest siste dag var jeg på besøk hos det australske paret som alltid stoppet hos oss på vei til restauranten. De hadde med seg sin egen lille kaffemaskin, og inviterte derfor på kaffe. Det smakte så utrolig mye bedre enn pulverkaffen PK og jeg hadde med fra Moskva.

På vei tilbake fra kaffeslaberaset noen vogner fra oss, la jeg merke til at hver av damene som jobbet der, lagde forskjellige ting. Noen lagde kjøtt, andre lagde brød, to stykker lagde forskjellige grønnsaker.

Det var først et par timer senere at jeg forsto hvordan all maten vi hadde fått til nå av de mongolske damene ble til. De lagde avanserte retter ved å samarbeide om å lage en liten komponent hver til retten, og så møttes de for å samle alt til en rett og dele det!Genialt! Og på den måten ble vi denne dagen servert to nydelige skåler med lapskaus med brød til!

Men skal du ta den transsibirske, så sats på å ta med deg alt du trenger av mat for turen, samt kaffe og dopapir! Vi hadde i tillegg med oss ketchup, kjeks, brødskiver til de første par dagene, syltetøy og Nutella, og på dette overlevde vi helt fint!

Kaldt og varmt, lyst og mørkt

Selv om de mongolske tog-damene var veldig hyggelig, så var det også opp til dem hvordan du hadde det på toget! De bestemmer nemlig alt! ALT!Inne hos seg selv har de kontrollpanelet til alt av lys og varme, og det er rart hvor viktig slike ting er når du lever på knøttliten plass.

En natt var det så varmt i cupeen, at jeg sto opp og gikk bort til damen og pent ba henne skru på airconditionen. Det samme spurte vi om en annen gang da temperaturen i vårt lille lokum var på kokepunktet. Da ble det heldigvis litt kaldluft å få, før damen vår tydeligvis syntes at det var kaldt nok, for så var det stopp på frisk luft igjen.

Vi levde de første to dagene i troen om at de små lysene over hver seng ikke virket.

Med to barn i cupeen, ble vi voksne derfor sittende i stummende mørke to kvelder etter at ungene hadde sovnet, for vi ville ikke ta på det fluoriserende taklyset.

Men plutselig en dag virket de små lampene. Det viste seg at guiden ved siden av oss hadde spurt om damen vår kunne skru dem på!

Når vogn-damen din virkelig fryser… 

Men det toppet seg når vi endelig var på vei inn til Mongolia! Været hadde blitt kaldere ute, og vi pustet lettet ut, at vi ikke trengte aircondition som gikk av og på etter damens velbefinnende….helt til det plutselig ble veldig VARMT igjen!!

For når temperaturen endelig hadde blitt levelig, så hadde damen skrudd på VARMEN!! 
– Kødder du!!? Er varmovnen på, nesten roper jeg ut når PK kommenterer at det vi har brukt som hylle for alt av ipader og mobiler, nå står og spyr ut varme!

Jeg nevner det til den engelske merkelige familien, som også sitter og vifter med noen ark for å få luft. Det er den første samtalen vi har på turen, men de blir helt oppgitte de også når de forstår hva som plutselig har skjedd.

Jeg tror de må ha snakket med sin mongolske hyggelige guide, for plutselig gikk varmen bort igjen like fort som den hadde kommet.

Bursdag på toget

Midt i togturen hadde PK bursdag! Vi feiret med å henge opp ballonger i øverkøyene, og kjøpte is på en stasjonen. Det ble også gave i form av et par sokker og litt godis. Guttene tegnet hver sine kort, og to av togdamene sang bursdagssangen til PK når de forsto hva vi feiret.

Skummel grenseovergang

På vei ut av Russland fikk vi så vidt med oss at stasjonen var full av militære kjøretøy på togvogner før de som jobbet på toget kom rundt og trakk ned alle rullegardinene på toget.

Vi følte oss litt fanget. Fikk ikke gå ut av rommet, fikk ikke se ut, og toalettene var stengt.Plutselig kom det en fyr inn i cupeen vår og begynte å skru ned flere takplater før en annen inspektør klatret opp og lyste igjennom hele taket!

Så var det sjekk av pass, stempling ut av Russland, stille kjøring over grensen til Mongolia med takplatene nede, og så inn i Mongolia.

Vi turte ikke ta fram kameraet på grenseovergangene, så her er et smilebilde av guttene heller

Skruing av takplater

Ny runde med sjekking av bagasje, tak og pass, før PK fikk beskjed om at vi kunne skru takplatene opp igjen..

PK fikk låne verktøy, og klatret opp og skrudde igjen alle skruene på takplatene, og når vi endelig rullet videre, så sier vi nesten i kor: – Den irriterende lyden er borte!!

Så det var altså en løs skrue i takplatene som hadde forstyrret nattesøvnen vår i 4 dager!

Dagen etter måtte vi stå opp grytidlig, for klokken 7 rullet toget inn på stasjonen i Ulan Bathoor, og vi var framme i Mongolia!

Turen gikk forbausende raskt, og vi kunne nesten ikke tro at vi hadde overlevd med to gutter på toget i nesten 5 dager! Dagene hadde gått fort med matlaging, lesing, iPader, snakking og utforsking av stasjoner. Vi fikk ikke en gang tid til å spille alle spillene vi hadde med oss! 

Det deiligste med turen var vel egentlig at det å være på reise har blitt en ny ting. Å ta toget er avslappende, og ikke stress, og guttene spør ikke lenger «hvor lenge er det igjen?»

Beate – 

RESTAURANT: Vi var innom restauranten kun én gang på turen. Guttene likte ikke maten, og vi kunne styre vår begeistring, så da var det avgjort.
FØRSKOLE: Sebastian var glad for å kunne lære om bokstavene i den fine førskoleboken sin.
SKOLE: Sverre går i 4. klasse nå, så han måtte fram med engelskboka.
SKOLE: Sverre går i 4. klasse nå, så han måtte fram med engelskboka.

Tilbake til middelalderen i Tallinn

Det dufter brente mandler og pepperkaker fra boder i de trange gågatene i Tallinn. Husene rundt oss er malt i rosa og grønne pastellfarger. Middelaldermusikk blir spilt av en gruppe på tre musikanter, og på vei inn i restauranten blir vil tatt imot som herskapsfolk av kelnere i klær fra middelalderen. 
Omgivelsene, luktene og velkomsthilsenen fra kelneren på Olde Hansa, gjør at jeg får opp bilder av «Tre nøtter til Askepott» i hodet. Inne lukter det mer intenst av krydder som hører julen til. Men vi har ikke gått inn i et filmsett for neste julefilm på NRK, vi har bare bedt om et bord på en restaurant midt i gamlebyen i den estiske hovedstaden.
Tallinn er som et sukkertøy for øynene, og det er lett å forstå at byen er en av Europas best bevarte middelalderbyer som også har fått plass på UNESCOs verdensarvliste. Kjøper du mat på boder i gata eller beveger deg inn på noen av restaurantene som helt klart kan klassifiseres som turistfeller, så får du ikke bare se middelalderen, men også oppleve smaksbomber fra en svunnen tid.

Olde Hansa

Restauranten vi gikk inn på er et sånt sted du tenker kun er laget for betalingsvillige turister som ikke bryr seg om å oppleve «ekte» ting. Men på oppfordring fra en venninne, går vi inn der, og jeg tenker at det blir vel i hvert fall gøy for ungene å ha spist på en slik restaurant.
Men Olde Hansa leverer. Det er faktisk veldig hyggelig å sitte der i det stearinopplyste rommet, og når PK bestiller vørterøl og får den i et stort keramikk-krus, så innbyr det til en skål.
Maten er ikke så barnevennlig som vi hadde håpet, og far kunne gjerne tenkt seg sterkere mat, men retten jeg fikk servert, eksploderte i diverse smaker i munnen, og gjør at jeg helt klart kunne tenkt meg å dra tilbake bare for matens skyld, men kanskje uten ungene.

Dessert på gata

Ute på gata igjen kjøper vi brente mandler med kanel og sukker, og en hel del andre krydder, skal vi tro selgeren. Nøttene er en spesialitet i byen, og selges på flere gatehjørner. Små pannekaker med sjokoladepålegg finner vi også rett ved byens torg, Raekoja plats,og små mager mettes av det som vel egentlig er dessert. 

IronMan

Dagen vi tenkte å ta masse kule bilder i den Instagram-vennlige byen, (ja, tenker sånn noen ganger, at her må jeg få tatt bilder, for det vil jo ta seg så godt ut på Instagram..) så våkner vi opp til en by som er helt avsperret og folk står og heier langs de provisoriske gjerdene.
Det viser seg at byen er inntatt av ekstremt spreke folk som løper IronMan etter å allerede ha vært ute i mange timer og syklet og svømt.
Det er bare å glemme å ta bilder av gater og hus i hvert fall. Mannen puster nok litt lettet ut, og vi ender opp med å sitte på en høyde og skue ned på alle de løpeglade menneskene mens vi spiser lunsj i det fri. Noen ganger er det best å bare ta livet helt med ro.

Inn i gamle bymurer

Etter lunsj går vi inn på museet Kiek in de Kök, som tar oss ned inn i de gamle bymurene. Det blir en reise i tid både tilbake til punkertiden, krigen og eldre historie. Mens vi voksne ergrer oss over at audioguiden på telefonen ikke fungerer, så er guttene fornøyde bare med å gå rundt i de trange tunellene. Heldigvis har de en historieinteressert pappa, så litt kunnskap får de med seg på turen også. Spesielt en telefonsentral fra krigens dager fanger oppmerksomheten og gjør at de tenker over forskjellene på mobiltelefonen og hvordan det var med telefonsentraler før i tiden.

Nydelig by

Å gå rundt i de mange trange brostensbelagte gatene er hyggelig, selv om det nok mer kan karakteriseres som en voksen-aktivitet enn noe ungene liker å gjøre. Men guttene tar det fint, selv om de nok ikke syntes det var verdt å gå opp til et utsiktspunkt som var pakket med folk, bare for å se på utsikten.

Tog gjennom byen

Byen har også et lite blått turisttog man kan ta gjennom de brostensbelagte smale gatene. God idé tenkte vi før vi satt oss inn i toget, uten å tenke på hvor ekstremt humpete den turen kom til å bli. For humpete ble det. Turen bør for all del ikke tas av folk med vondt i baken eller ryggen, for den var en påkjenning for hele organismen. Noen guidet tur var det heller ikke. Vi hadde forventet at vi fikk vite noe om stedene vi kjørte forbi, men den gang ei.
Da vi gjorde oss klare til å ta båten over fra Tallinn til Helsinki, konkluderte mann og jeg med én ting. Tallinn er en vakker by, har god mat, og nok historie til at vi ønsker å komme tilbake. Men neste gang kommer vi på langhelg uten barn.

TOG: Vi er glade i å kjøre tog, men dette toget kunne vi klart oss uten.
PORTER: De store portend I en av gatene ble gjort om til klatrestativ av de to minste i familien.
KLATRE: Gøy å klatre på gamle smijernsporter i Tallinn.
FEIL SIDE: Vi tok biler utenfor Alexandr Nevskij-katedralen. Sverre syntes det var rimelig teit at jeg hadde stilt oss opp på feil side av kirken. Dette var jo en kjedelig side-inngang.
SELFIE: Måtte bare ta bilde av denne nydelige gruppen med kinesiske turister som prøvde å klemme seg sammen på et mobilbilde.
UBÅT: Gutta i familien dro på museumstur uten mor, og endte opp med få gå ned i en Estlandsk ubåt!
SEA PLANE Harbour: Museumstur for gutta inkludert å kle seg ut som matros!
KIEK IN DE KÖK: Under dette tårnet var inngangen til museet hvor man kunne følge mye av krigshistoren som har utspilt seg inni Tallins mange bymurer.
LUNSJ: Det var utrolig hyggelig å sitte på en høyde og se på IronMan mens man spiste lunsj i det fri.
VENNSKAP: Vi merker allerede at vi har blitt en mer sammensveiset familie av å være på tur, og guttene har funnet hverandre på en ny måte nå enn de tidligere har gjort hjemme. Vi satser alt på at det fortsetter sånn.

Beate –

11 tips til ting å gjøre i Stockholm med barn

Skal du til Stockholm med barn, er det bare å glede seg! Byen er et fantastisk sted å tilbringe mange dager om man vil være i en storby på ungenes premisser.

Vi har vært i Stockholm flere ganger, både med og uten barn. Nå på vår tur jorden rundt, var vi bare fire dager i byen – man kan helt klart være lenger i den svenske hovedstaden uten å kjede seg.

Her er våre forslag til morsomme ting å gjøre i Stockholm! (Listen er ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge, se hva som passer deg og din familie best)

1 – Junibacken (Astrid Lindgrens verden)

Junibacken er et sted du kan tilbringe flere timer med å vandre rundt i Astrid Lindgrens fantastiske univers. Her fins en liten attraksjon hvor du sitter i en vogn og blir ført rundt i universet til Emil, Madicken, og brødrene Løvehjerte med flere mens du blir fortalt hva som skjer i hvert univers.

Men morsomst av alt på Junibacken er nok alle lekerommene man kan tilbringe uendelig tid i. Her kan du besøke huset til Pippi, du kan bygge uendelig store hus med svære klosser, du kan ta bilder der det ser ut som du henger i en lysekrone, og generelt er det masse små og store rom de små kan utforske i det uendelige.

Det eneste negative med Junibacken, er at det ikke er en uoppdaget perle. Her er det MYE folk! Kom derfor med en gang det åpner kl 10.00, og vær der fram til lunsj ca kl 13.00. Etter det er det så fult der at det nok ikke er like gøy. Spis også før du kommer, for kl 13.00 er lunsjkøen så lang at det nesten bare er å glemme å få seg noe å spise der.

Pris: I høysesongen koster det 195 kr for voksne, og 165 kr for barn å gå inn.
Les mer om Junibacken på deres egen hjemmeside her

VILLA VILLEKULLA: Et besøk i Pippis hus er et av høydepunktene på Junibacken.
FORFATTEREN: Astrid Lindgren har fått en fin statue på utsiden av Junibacken.
LEKEPLASS: Med stor lekeplass både ute og inne, et stort rom med byggeklosser og herlige kanelsnurrer i kafeen, så er det duket for en hyggelig opplevelse for barn i alle aldre.

 2 – Tekniska museet

Her kan man tilbringe mange timer! Har du et barn som er bare litt opptatt av hvordan ting fungerer eller naturvitenskapelige fenomener, tekniske ting eller lar seg fascinere av å ta og røre på ting, så er dette stedet å besøke!

Vi var så heldige å besøke museet mens de hadde den midlertidige robotutstillingen der. (Utstillingen med roboter vil være der til 15. mars 2020, men sjekk hjemmesiden deres for mer info)

Tekniska museet har det meste!
Her brukte vi tankekraft til å flytte en liten ball, vi så roboter, vi hadde virtuell dansekonkurranse, vi prøvde IQ spill på store skjermer, gikk inn i mørke ganger og så på oss selv med varmekamera og nattlys. Vi lærte hvordan forskjellige dyr ser verden gjennom øynene sine, vi lekte og fikk kjørt oss fysisk på det fantastiske lekerommet de har der.

Vi satte rett og slett av for lite tid her, for her kunne vi vært i mange flere timer enn vi var.
Vi benyttet oss av tilbudet med gratis entré, noe de har hver onsdag fra 17.00-19.00. Men da risikerer du altså å ikke få gjort alt. Det var også mye folk der da siden det var gratis.

Inngangspengene på 150 kr per pers er virkelig verdt det! Kom heller når det åpner, og bruk så mye tid du selv vil her. Vi gir stedet terningkast 6!

Les mer om Tekniska Museet her på deres egne hjemmesider.

ROBOT: Sverre var spesielt fascinert av denne trompetspillende roboten, for den er visst nok i Guinness rekordbok. (Kilde Sverre 8 år). Sebastian derimot elsket å få prøve store dataspill som dette.

 3 – Historiska museet

 Dette var et museum vi tilfeldigvis så reklame for på T-banen! Og det endte opp med å bli en av de beste opplevelsene i Stockholm!

Her ble vi lovet å kunne være viking for en dag, og det ble vi virkelig. I hagen på museet hadde de laget en midlertidig utstilling hvor man kunne kle seg som vikinger, smi jernkroker, skyte med pil og bue, prøve tautrekking og bake.

Vi hadde det mye moro med å kle oss ut, prøve vikinghjelm og brynjekostymer. Dette er en midlertidig utstilling fram til 25. august 2019.

Men også inne i museet var det mye gøy. Ungene syntes det var spennende at et helt rom var fylt med gull, selv om innsalget kanskje var større enn det som faktisk var der.

Man kunne også vandre rundt i den svenske historien og se hva som har skjedd til hvilken tid. Dette passer nok bedre for litt større barn. Men her er det mye læring for de som vil ha en historietime i ferien.

Les mer om museet og hvilke utstillinger de har på deres egne hjemmesider her.

VIKINGER: Både de små og store guttene fikk lov til å kle seg ut som vikinger på museet.

4 – Stockholms smaleste gate

Går du rundt i gamlebyen, kan du finne fram til Stockholms smaleste gate som bare er 90 cm bred på det smaleste.

Ikke en attraksjon som varer så lenge, men det er alltid gøy å ha et mål når man vandrer rundt i en by, og ungene syntes det var gøy å se om de fant gaten.

90 CM: Både liten og stor klarte å nå i veggen ved å strekke ut armene i byens smaleste gate.

5 – Slottet

I gamlebyen i Stockholm er det nesten obligatorisk å gå innom slottet. Her kan du ta bilder med garden, se store kanoner, og kommer du til rett tid, kan du få med deg vaktskiftet også (Det gjorde ikke vi)

Vaktbyttet er på hverdager kl 12.15, og kl 13.15 i helger og på helligdager, og varer i ca 40 minutter.
Les mer om slottet her og om vaktskiftet her.

SLOTTET: Det anbefales å komme til Slottet kl 12.15 på hverdager når vaktskiftet er, det er nok mye morsommere enn å se en enkelt gardist på post.

6 – Den lille jerngutten

Gå innom den lille jerngutten i gamla stan, og ta den på hodet. Da vil du ifølge historen sikre at du kommer tilbake til Stockholm ved en senere anledning.

Den lille jerngutten står inn i en bakgård ved slottsbacken, vis a vis slottet.

LITEN GUTT: Selv minstemann lot seg fascinere av den lille jerngutten og alle pengene som lå der.

7 – Kjør gammel trikk

Hva med å kjøre en skikkelig gammel trikk? Vi så flere trikker av skikkelig gammel årgang kjøre rundt i strandgatan. Vi kjørte en av dem fra Djurgården i retning T-sentralen.

GAMMEL: Det er alltid litt gøy både for liten og stor å kjøre ting man ikke har kjørt før. En gammel trikk løfter kjøreturen til nye høyder.

8 – Skansen

De fleste vet om Skansen i Stockholm. Friluftsmuseet lokker mange besøkende hver eneste dag. Skansen er svenskenes svar på Norsk folkemuseum, i tillegg til å være en dyrehage. Her finner du nordiske dyr, en svær elg, gamle hus man kan gå inn i, underholdning flere dager i året, og flere aktiviteter både for store og små.
Vi valgte bort å dra på Skansen denne gangen, men vil nok dra dit neste gang vi er i Stockholm.
Les mer om Skansen på deres egne hjemmesider her.

9 – Gröna Lund

Man kommer ikke utenom Gröna Lund om man lager en liste over kule ting å gjøre i Stockholm med barn!
Fornøyelsesparken er godt kjent, og trenger vel knapt en introduksjon.
Vi valgte å ikke besøke Gröna Lund denne gangen, siden vi skal til så mange andre fornøyelsesparker på turen. Men hadde det ikke vært for det, så hadde det vært obligatorisk å dra innom der en dag!
Parken har blant annet flere STORE berg og dalbaner og en karusell som tar det til himmelen i en huske!
Les mer om Gröna Lund på parkens egne hjemmesider her.

BÅT: Ta gjerne båten fra Slussen til Djurgården om du skal til Gröna Lund. Da får du sett store deler av parken fra sjøsiden, noe som er et vakkert syn
BÅT: Men IKKE ta båten fra Slussen til Djurgården om du IKKE skal til Gröna Lund!! Enkelt å forstå hvorfor…

10 – Globen Skyview

Denne fikk vi ikke med oss, for vi fant ut at det var mulig litt for sent. Så denne (forhåpentligvis kule attraksjonen) står på listen til neste gang vi kommer til Stockholm!

GLOBEN: Skjermbilde fra nettsiden til Globen Skyview.

11 – ABBA museet

Har du litt større barn kan en tur til ABBA-museet være hyggelig. Dette var ikke noe for oss denne gangen, men sjekk det ut her.

ABBA: Det eneste vi gjorde ved ABBA-museet, var å gå forbi der og ta bilde på denne plakaten.

Bonus tips:
12 – Spis kanelboller og pølser

Spis typisk svensk mat som pølser og kanelboller! Og sleng på en is og svensk godis, så er vel dagen komplett!

KANELBOLLER: Hele familien var fornøyde med å spise kanelboller i byen. Uten mat og drikke duger familien ikke.
PØLSER:For meg er sverige det samme som pølser. Det var guttene fornøyd med å høre, og spiste gjerne lunsjen gående gatelangs i gamla stan.

God tur til Stockholm!

Er det noen steder du synes bør inn på listen? Skriv det gjerne som en kommentar under her!

Beate –