Forslag til gaver i siste liten – som også er bærekraftige

TID SAMMEN: Gjør det du kan for å gi gaver til andre som gjør at dere bruker tid sammen!

Vi er på Bali, og til tross for at kalenderen viser at Sankta Lucia har vært ute og gått på skoler og gamlehjem i Norge, og venner legger ut på Facebook alt de gjør før jul av pynting, baking, gåing på julebord og julegavehandel, så må jeg si at julestemningen enn så lenge glimrer med sitt fravær her i varmen.

Til tross for at jeg har sett et og annet juletre og ellers vakker belysning flere steder, så har jeg ikke kommet i julestemning. Jeg har til og med prøvd å høre på favoritt-kanalen min på denne tiden av året, P7 Klem som bare spiller julemusikk.

Klart for Australia

Men i morgen drar vi til Australia, og da vil jeg tro julestemningen kommer som kastet på oss. Det gjorde den i hvert fall for 20 år siden da vi var ute og reiste jorden rundt, og vi tilfeldigvis landet i Sydney på selveste julaften. Da ble vi møtt av en hyggelig eldre mann i nikkers som ønsket oss en riktig god jul. Snufs.

Men i år har jeg egentlig et lite juleproblem. For til tross for en akkurat nå manglende julestemning, så vet jeg at julaften kommer, og guttene forventer at det ligger gaver til dem under treet.

Men hva kan man gi til to gutter som er ute og reiser, og som ikke kan få store nye leker eller andre tunge ting de kan ta med seg videre på tur?

Da jeg begynte å tenke på det, kom jeg fram til at jeg like godt kunne komme med mine gavetips som passer like godt til reisende familier som til de som ikke orker å gå ut på butikken nok en gang for å handle inn gaver blant andre stressede personer i samme ærend.

TOGTUR: Reiser du sakte, blir det mye tid til hverandre! Hva vil du bruke tiden din på?

Bærekraftige gaver

Gavene er mer bærekraftige enn å gå ut å kjøpe noe dilldall ungene ikke leker med, eller noe som svigermor egentlig ikke har lyst til å sette på hylla.

Den ultimate gaven

For når vi nå har vært ute og reist i snart 5 måneder, så har en ting blitt helt klart for meg. Det viktigste denne turen handler om, er at vi har gitt hverandre TID. Tid sammen som familie!

Derfor er også alle gaveforslagene under noe som bygger opp under akkurat det. Tid sammen med den du vil gi gaven til. Det krever ingen gavekort under treet som du må ut å kjøpe, for du skal jo være med, så da betaler du bare når dere er der.

Derfor er det også noe du kan ha liggende klart på en liten lapp i en konvolutt hjemme om du skulle få overraskelsesbesøk på julaften fra noen som kommer med en gave og som du ikke hadde tenkt å gi en gave til.

FAMILIETID: Vi har vært så heldige å få besøk i Thailand av mormor og morfar. De har reist med oss videre til Singapore, Bali og i morgen til Australia. Her er vi på avreisedagen i juli før vi kjørte avgårde til Oslo S.

Her er den ultimate gavelisten som gir deg og den du er glad i mer tid sammen:

Kafé 

Gi en kafetur med kaffe og kake til en god venninne, til mammaen din eller til barna dine.

Svømme

En tur i svømmehallen blir nok de fleste unger glad for.

Kino og kultur

En tur på kino på selvvalgt kino passer for de fleste i familien eller andre venner, og er også ypperlige gaver barna kan gi til sine venner om de skal utveksle gaver.

Få ungene til å skrive et pent kort der det står at de inviterer vennen sin på kino.

Billetter til andre kulturarrangementer er selvsagt også kjærkomment for mange, og da deler man et godt minne i tillegg.

Skriv en lapp om at du inviterer gavemottakeren på teater, konsert, på en festival, i operaen eller liknende. Om du vet hvilken dato som passer for dere begge, er det selvsagt bare å kjøp billettene på nett før julaften.

Museum og bytur

Til kulturelle venner eller foreldre, kan du gi en tur til et museum du tror vedkommende har interesse av, og alt etter hvor stor gaven skal være, kan du legge inn en kafetur eller noe hyggelig samme dag.

Middag

Skriv et hyggelig kort til en god venninne at du ønsker henne velkommen på 3-retters middag en dag, og så gjør du en ekstra innsats på kjøkkenet den dagen og tryller fram noe du ikke har lagd til henne før. Alle setter pris på at noen legger inn litt ekstra innsats når man er invitert på middag.

Alternativt inviterer du gavemottakeren på middag på restaurant.

Ut i naturen

Inviter noen på en hyttetur, en tur i naturen hvor du fikser alt av mat og opplegg, eller bare en hyggelig ettermiddag med noen aktiviteter nede ved sjøen.

Is, godis og andre goder

Om du vil gjøre ungene ekstra glad, kan du gi dem forskjellige håndskrevne lapper som gir dem rett til å få noe om de gir deg denne lappen tilbake.

I bursdagsgave i år fikk Sverre lapper hvor det sto: Denne lappen gir deg retten på en is. Lappen hadde ti smålapper man kunne rive av, så han fikk altså 10 is som han kunne bestemme selv når han ville ha.

Han fikk også en lapp han kunne levere inn om han ønsket en pose godis. Her er mulighetene mange… 

Hva med lapper for: 

Du kan få være oppe til kl 24.00

Du kan få slippe å gjøre noe husarbeid en uke

Du kan få bestemme middagen en hel uke

Filmer og spill

På lapper kan man også skrive til familiemedlemmer at de kan få laste ned en film eller spill på iPaden sin. Det ble også gitt i bursdagsgave til Sverre mens vi nå har vært på tur, og det satte han skikkelig pris på.

Abonnementer

Om du ikke vil skrive håndskrevne lapper, kan du selvsagt kjøpe gavekort, men husk at en veldig høy prosentandel av gavekort aldri blir brukt!

Da kan det kanskje heller lønne seg å gi abonnementer du kan kjøpe digitalt, på alt fra Netflix, HBO, TV 2 Sumo, aviser, blader, Storytel og Fabel til årskort i alt fra skibakken, til på museer, bassenger, treningsstudio og andre ting gavemottakeren måtte være interessert i.

Hotell

Til din kjære kan du gi en natt eller to på et hotell ikke langt unna der dere bor. Man trenger ikke reise langt for å føle at man gjør noe helt annet en helg. Ta nærmeste hotell om så. Det kan være kjempegøy å være turist i egen by, nyte deilig mat og nydelig frokost!

En fysisk gave under treet

Skulle du heller ønske å legge noe under treet som du må ut å kjøpe, vil jeg først og fremst anbefale deg å spørre gavemottakeren hva han eller hun ønsker seg. Om du ikke vil gjøre det, så kjøp noe som gangner miljøet!

Drikkeflasker fra S’well som holder drikken kald hele dagen på stranden (Vi har med 4 stykker av disse på tur, og vi bruker dem hver eneste dag. Nei, ikke reklame, bare veldig fornøyd med dem)

Sugerør i metall

Såper i fast form

Mat som mottakeren faktisk liker! (Ikke kjøp noe som er så eksotisk at det bare blir liggende i skapet)

Flergangs handlenett

Nyt adventstiden og julen! Vi gjør oss klare for julefeiring Down under!

Alle merkelig ting med Busan i Sør-Korea

ALENE: Det var ikke mange andre folk vi måtte dele stranden med i Busan!

Vi ble forbauset og overrasket flere ganger i byen som ligger helt sør i Sør-Korea. Hva tenker du om det vi opplevde?

Etter å ha tilbragt noen hyggelige dager i Seol, satte vi oss på toget for å dundre av gårde i over 300 km i timen til havnebyen Busan som ligger helt sør i Sør-Korea. Vi skulle kun ha noen få dager her, men vi rakk å bli både overrasket og imponert av byen.

DELIKAT? Ikke akkurat slike gratis ting jeg setter pris på når jeg flytter inn på et nytt hotellrom.

Tannkrem og såpe

Det første vi møtte på av merkelige ting i Busan, var allerede et par minutter etter at vi hadde sjekket inn på hotellet. Vi bodde på et ganske enkelt hotell rett ved togstasjonen, for vi tenkte det var lettest siden vi kom med tog inn til byen.

Rommet var greit nok, og var til og med utstyrt med datamaskin, TV og eget modem. Men på badet fikk jeg litt sjokk, for der lå det en stor gammel såpe på vasken, og en enda større pakke brukt tannkrem pent plassert ved siden av kranen. Hele badet var skinnende rent, så det så ikke ut som noen hadde glemt såpa og tannkremen. 

– Litt uhygenisk kanskje, sier jeg til mannen som også har funnet veien til badet.

– Ja, den må vi legge unna, for det er jo akkurat den samme tuben som vi akkurat har kjøpt i Seoul, sier han om tannkremen som viser tydelige tegn på å ha vært godt brukt, for den er langt fra full. 

GOD PLASS: Det var ikke noe problem å finne et sted å leke på stranden. Vi forstyrret INGEN andre for å si det sånn.

Strand for oss selv

Dagen etter har vi satt av til å kose oss litt på stranden og å ta en gondol opp til en park.

Når vi ankommer stranden får vi sjokk nummer to. Til tross for at det er over 30 grader ute, solen skinner fra skyfri himmel og det er masse folk i gatene rundt stranden, så er det ikke ett menneske på den enorme sandstranden.


Eller for å være nøyaktig så så vi etter hvert at en mann luftet hunden sin helt i utkanen av stranden, og når vi begynt å gå i sanden, så oppdaget vi en vestlig dame som hadde lagt seg ned for litt solslikking helt nederst i vannkanten. Men det var altså det. To stykker og oss.

På høyttalerne som står plassert utover stranden får vi plutselig forklaringen på hvorfor det ikke er noen her. Det er høst, og stranden er stengt. Er det virkelig mulig? Jeg forstår at de kanskje ikke har badevakter året rundt, men at det ikke er et menneske på stranden for at det er høst er litt utrolig. Det er jo flere folk på en hvilken som helst strand rundt Oslo en hvilken som helst fin høstdag, selv om gradestokken nærmer seg frysepunktet og det sludder sideveis.

Vi leker litt i sanden før vi går videre.

HJELP: Ikke hopp ned i havet! Glassbunnen på gondolen gjorde det ekstra gøy å kjøre over havet!

Gondol for de uten høydeskrekk

Neste på listen er å ta en gondol som går over vannet fra stranden eller havnen og over til et parkområde som ligger litt utenfor bykjernen.

Vi gleder oss, for vi ser for oss noen aldri så små sommerfugler i magen når vi setter oss inn i en gondol med glassbunn!

Dette er ikke for de med høydeskrekk, for gondolen går mange titalls meter over vannet, litt over land og så opp i skogen før du er framme. Vi sitter først og dingler med føttene over vannet før vi drister oss utpå glasset og danser litt med havet under oss. Det blir en gøyal opplevelse for oss alle, og vi skulle gjerne sett at turen varte litt lenger. Men vi skulle jo heldigvis tur retur.

DINOSAURER I DET FRI: Ikke ofte man får sjansen å se hvor store dinosaurene egentlig var, ute i naturen. At de bevegde litt på seg og pustet og peste gjorde at det ble en fin opplevelse.

Store dinosaurer

I parken vi kom fram til med gondolen blir vi møtt av mekaniske dinosaurer i sin naturlige størrelse ser det ut til. De står i skogen og rører på seg og brøler. Ganske naturtro, men guttene lot seg ikke overbevise om at de var farlige. Men det var interessant å studere dem der de sto og skapte liv.

I parken hadde de også flere andre skulpturer, samt en egen avdeling tilegnet den franske barnebokfiguren Den lille prinsen. Sør-Koreanerne er hektet på den lille prinsen, og man ser faktisk bilder eller figurer fra boken flere steder i byen. 

LUFT: Det kan være veldig gøy å leke med luft!

Er det farlige småkryp her?

Ut av parken gikk det også en vi inn i skogen som var belagt med gummigranulat som man vanligvis finner på lekeplasser i Norge. Innover skogen fortsatte gummi-veien, og vi gikk oss en liten tur for å få bevegd oss litt.

Men på vei ut igjen ser vi et stativ hvor alle som har vært i skogen stopper for å blåse føttene sine.

– Shitt, er det noen farlige småkryp her som man må blåse bort fra skoene? Sier jeg høyt til mannen.

– Vet ikke hva det der kan være, det ser jo bare ut som luft, får jeg til svar.

Vi står og studerer folk litt før jeg til slutt tar mot til meg og spør en som venter på tur. Heldigvis snakker han engelsk, og han forklarer meg at neida, ingen farlige småkryp som må blåses bort, det er bare at koreanerne er så renslige, at de vil ikke ha støv fra skogen med seg hjem på skoene…

Kødder du, tenker jeg. Her har vi gått på en helt ren gummiert vei i en kilometer, og for oss virket det ikke som at det gikk noen vanlige naturstier rundt i området. Allikevel ville folk altså blåse bort støv fra skoene før de dro hjem! 

Vi blåste på sko og klær vi også, og guttene fant ut at høyttryks luften kunne brukes i håret også og i munnen for å lage veldig morsomme ansiktsuttrykk. Det ble et par minutter med blåsing før mor tenkte at dette kanskje ikke var så bra, så da ble leken stoppet.

SAKS: Fram med saksa om du vil spise fra den store skålen med nudler som badet i isvann. Maten i Sør-Korea er det mange som skryter av. Vi syntes ikke at den var særlig god, og slet med å finne noe vi likte.

Pinner og saks

På vei hjem stoppet vi i gaten vi bodde for spise litt. Vi hadde på forhånd lest at folk likte den koreanske maten, men den falt ikke noe særlig i smak hos oss, så ærlige må vi være.

Vi slo til på noe vi ikke visste hva var, og etter å ha fått en svær bolle med nudler i isbit-vann på bordet, kom de også bort til oss med en kjempestor saks!

For kniv er visst ikke noe man har lyst til å bruke i Korea, så da får saksen gjøre jobben til det vi nordboere bruker kniven til.

Vi ble sittende å klippe både nudler og kjøtt før det var smått nok til å kunne spise med pinner. Vi hadde faktisk fått saks utlevert en gang i Seoul også, men ikke til en nudel-rett.

KUNSTNERBY: I en tidligere fattig bydel som lignet på favelaene i Brasil, var det nå kunst som sto i fokus. Nydelig utsikt var det også.

Kunstnerby og sukkerspinn

I et gammelt fattig område som nå var malt opp og gjort om til kunstnerisk bydel i Busan, vandret vi rundt og så på de mange hippe stedene som hadde vokst fram de siste årene. Guttene fikk kjøpe en stor sukkerspinn som ble formet som en kanin, og de kunne nesten ikke tro at vi hadde sagt ja til så mye sukker. 

Det var hyggelig å vandre gatelangs i bydelen, og mye å se på, men etter å ha sett en del, hadde guttene fått nok. Og det hadde forsåvidt vi også. Vi tok taxi tilbake til hotellet vårt, passet på å pusse tennene med vår egen tannkrem, og gjorde oss klare for en tur på bøljan den blå dagen etter. Da skulle vi nemlig ta nattfergen over til Japan. 

Litt vanskelig å sove siste natten i Busan…fant nemlig ut at det var en tyfon på vei akkurat der vi skulle ta båt over til Japan.. Fortsettelse følger!

SUKKERSPINN: Det var litt av en størrelse på sukkerspinnene, og at du kunne velge mellom flere figurer var også kult. Men klissete og søtt var det, ingen tvil om det.
UTSIKT: Det var en fantastisk utsikt fra toppen av den kunstneriske bydelen i Busan.
PILOT: På toppen av huset hvor gondolene kom inn, var det flere skulpturer som inviterte til lek.
HJELP! Det var luftig på toppen av huset hvor gondolene kom inn.
DEN LILLE PRINSEN: Den franske barnebok-figuren Den lille prinsen, fant man skulpturer av flere steder i Busan.
KUNST: Busan virket å være et mekka for kunst. Her en nydelig dragefigur i skogen.
HØYT: Det var til tider veldig høyt ned til vannet fra gondolen. Kjente litt på høydeskrekken der vi fløy over vannet med glassbunn i kjøretøyet vårt.
MAT: Maten i Sør-Korea var litt merkelig. Dette falt ikke helt i smak, og vi syntes det var vanskelig å finne noe vi likte alle sammen.
TOG: Nå har vi kjørt tog i Norge, Sverige, Finland, Russland, Mongolia, Kina, Hong Kong og Sør-Korea. Etter en båttur blir det mer tog i Japan. Vi elsker det!

Mamma, vi vil på bæsj-kafeen! – Velkommen til ultramoderne Sør-Korea!

BÆSJ-KAFE: Ikke hverdagskost å gå på en slik kafe.

Allerede på flyplassen ser vi de første tegnene. Seoul er virkelig en by som har gjort et kvantesprang inn i de neste årtier, for ved bagasjebåndene blir vi møtt av en trivelig robot som spør oss om vi trenger hjelp. 

Nå var det ikke like lett å forstå hvor roboten mente at jeg burde ta veien om jeg skulle finne toalettet som jeg spurte etter, men imponerende var den allikevel der den trillet rundt blant passasjerene.

EMOJI: Pannekaker med sjokolade inni…formet som en bæsj-emoji. Du får det meste i Seoul. Denne smakte faktisk helt nydelig.

Merkelige kafeer

Når jeg søkte på nett om Seoul både på Youtube, Instagram og nettet generelt, så var det spesielt én ting alle skrev at man burde få med seg, nemlig alle de merkelige temakafeene.

For i Seoul har de kafeer for alle interesser. Her finner du kafeer om tegneserier, Hello Kitty, enhjørninger, prinsesser og pop-stjerner. Her er dyrekafeer som har levende katter, hunder, kaniner, reptiler av alle slag, og vaskebjørner. (vi gikk inn på en kafe med vaskebjørner, og rett ut igjen, for jeg følte ikke at dyrene hadde det godt der). Og så har de bæsj-kafe.

Du kan jo gjette hvilken kafe vi endte opp på med to gutter på 5 og 8 år! Det var ikke noen prinsessekafe for å si det sånn. Nei, i familierådet ble det bestemt at bæsj-kafeen var den vi skulle på! Så da var det bare å stålsette seg for en grisete opplevelse tenkte jeg.

BARNSLIG GLEDE: Det er litt gøy å gå på kafe og få servert mat i små toaletter.

Bæsj-kafe

Guttene var ganske oppspilte dagen vi skulle til kafeen de ikke kunne tro at eksisterte! Ville virkelig mamma og pappa bli med på et slikt sted? Men ja, det ville vil.

På menyen sto det diverse varianter av mat servert på enten vanlig tallerken, eller i en miniatyrutgave av et toalett! Guttene gikk for vafler med is og krem i toalett. Kremen var udelikat nok sjokoladefarget og dandert som en bæsj. 

Jeg hadde trodd at begge guttene kom til å kaste seg over den søte lunsjen, men når de satt der med mini-doen foran seg med vaffel og bæsj oppi, ja da fikk pipen faktisk en annen lyd. De syntes det var udelikat, og de ville ikke spise kremen. For ikke å skape dårlig stemning, klarte jeg å kvele en liten latterkule for meg selv, der jeg så på at de satt og stirret ned på maten sin med et ansikt som sa alt de tenkte. Vi tok bort kremen, og vaffelen smakte godt. 

Etterpå kunne de kose seg med å finne alle stedene på kafeen hvor de hadde bæsj-emojier, for det var det de fleste liknet på. Selv drakk jeg en kaffe med rosesmak servert i et minitoalett. Kaffen var god, koppen var vanskelig å drikke av.

Men har du gutter i rette alderen, er det et fint sted å dra. Hvis ikke, så er ikke kafeen spesiell nok til å besøke. Men den lå fint til oppå et kunstnerisk kjøpesenter med mange små butikker, så det ble en fin dag ut av det.

SKEPTISK: Det var ikke like gøy når man skulle begynne å spise, og den brune litt smeltede kremen lignet på en bæsj.

Hva i all verden gjør dere her?

En av dagene i Seoul spiste vi på Mc Donalds, og da snudde en hyggelig ung gutt seg til oss og spurte hva i all verden vi gjorde i dette strøket! Vi hadde tatt turen til et lite torg, og for han var det helt utrolig at det var turister her. 

Men det han tydeligvis ikke tenkte på, var at rett rundt hjørnet, så befant det seg en liten scene med noen figurer bak som de fleste voksne i Norge vet hva stammer fra. For bydelen heter Gangnam, og på scenen der kan du danse Gangnam style med artisten Psy bak deg. 

DANS: Ja, vi slo faktisk til og danset mens vi sang refrenget til Gangnam style!

Studenten vi snakket med kunne ikke forestille seg at vi hadde hørt om Gangnam i NORGE av alle ting, og fikk litt av et sjokk når vi fortalte at låten hadde gått som en farsott over landet vårt i 2012. 

Vi danset litt på scenen der til stor begeistring for forbipasserende, før vi ville fortsette å kose oss med K-pop stjernen fra Gangnam, og dro til den andre statuen som hedrer sangen. Den andre statuen var to gullhender som «danser» den karakteristiske dansen til sangen. 

Ved siden av denne statuen kunne man trykke på en knapp, og da spilte de låten ut fra noen små høyttalere og viste musikkvideoen på en skjerm. Guttene koste seg lenge med å se på videoen, og prøvde å lære seg dansen. Vi andre to slappet av med å se på og låten hadde vi på hjernen resten av dagen.

NORSK HIT: Året var 2012, og hiten Gangnam style gikk som en farsott over Norge. Her er beviset på suksessen i Sør-Koreas hovedstad.

Moderne by

Seoul er en moderne by, og i området rundt den siste Gangnam-statuen, var det flere andre skulpturer å se på, byggene var ultramoderne og kjøpesenteret like ved inneholdt både et fantastisk stort bibliotek som har blitt en Instagram-favoritt på grunn av sine enorme bokhyller som går over flere etasjer, samt et enormt akvarium som vi brukte en halv dag på å gå igjennom.

FISKE-SPA: Vanligvis er det føtter man stikker oppi akvarier og får fisken til å spise bort død hud. Her var det mulig å stikke hendene oppi.

Kjenne på fisken

På det enorme akvariet i Seoul får du innblikk i flere forskjellige undervannshabitater. De har en hai tunell man går igjennom, og hvor skater og enorme fisker som svømmer over hodet ditt. Andre steder ser du livet i havet oven i fra, mens du i en egen avdeling kan få mer nærkontakt med mindre sjødyr.

Et sted kunne man stikke hendene oppi og så spiste fiskene død hud. Jeg har sett dette på flere syden-destinasjoner, men da er det føttene man stikker oppi akvariene og så gir fiskene deg et fot-spa. (Æsj) Men her var det altså mulig å stikke hendene oppi.

Guttene koste seg med å bli spist på en god halvtime mens vi voksne fikk oss en pause på en benk. Men så ville selvsagt guttene at mamma og pappa også skulle prøve. Pappa prøvde med en gang…jeg var litt mer reservert.

For jeg synes det er litt ekkelt rett og slett. Men etter å ha stått der og prøvd å le bort situasjonen, så forsto jeg at mamma også måtte gjøre dette, så da var det bare å stikke hånda oppi og la fisken bite til. Det ble et kort møte med hånda mi og fisken før jeg dro den til meg og konstaterte at sånn, da har mamma også prøvd. (Jeg tror de syntes jeg var skikkelig pingle som ikke ville stå der lenger, men nok var nok, og jeg hadde tross alt prøvd)

TRADISJONSRIKT: Får man muligheten så sier man ikke nei… Følte oss som en royal familie der vi satt på museet og ble fotografert.

Tradisjonelle drakter

Sør-Koreanerne leier ut tradisjonelle drakter flere steder i Seoul, og oppfordrer turister til å prøve deres tradisjonelle klær. På akvariet hadde de satt opp klær slik at turister kunne få prøve, og vi sa selvsagt ikke nei da de spurte om vi ville prøve.

Følte meg så fin i de vakre silkestoffene de tradisjonelle draktene deres er laget av, og når  vi satt der og smilte til ei som jobbet der og som tok bilde av oss, følte jeg at vi var som tatt rett ut av et eksotisk eventyr med prinser og prinsesser.

HAI-TANK: Det var noen fantastiske skapninger som svømte over oss i hai-tunellen.

Møte med en grensevakt til Nord-Korea

En av tingene vi hadde lyst til å gjøre når vi kom til Korea, var å besøke grensen opp til Nord-Korea. Men når vi kom til Seoul og begynte å undersøke litt, så viste det seg at det ikke var anbefalt å ta med barn opp dit, og på turene som var mest interessant, og som tok deg helt til grensen, så var det forbudt med barn.

Vi valgte derfor å ikke ta denne turen.

Men så skjedde det plutselig noe på stedet vi bodde. For inn døren til det lille huset vi bodde i, kom det en svensk familie. Familien bor nå i Sør-Korea, for faren i familien er GRENSEVAKT på grensen mellom Nord- og Sør-Korea! 

Det ble et fantastisk møte på så mange måter. Først og fremst var det utrolig hyggelig å møte en Skandinavisk familie som både vi og ungene kunne snakke norsk med. Men noen ganger klikker det bare, og det gjorde det her. For de var bare så utrolig hyggelige, latteren satt løst, og det ble noen lange og gode samtaler rundt frokostbordet flere dager.

Vi fikk også servert flere historier fra livet på grensen til Nord-Korea. Det hele føltes som et heldig sammentreff, for det var som at grensen til Nord-Korea kom ned til oss siden vi ikke kunne dra dit.

Sverige har observatør status på grensen, og landet har derfor alltid noen til stede der for å passe på at alt går som det skal mellom de to landene som teknisk sett fortsatt er i krig med hverandre.

VAKTSKIFTE: Det var et imponerende vaktskifte ved inngangen til Gyeongbokgung palasset i Seoul.

Vaktskifte og eldre kultur

For å få med seg litt mer av den tradisjonsrike kulturen til Sør-Korea, så tok vi turen til palasset Gyeongbokgung. Her var det en eller annen form for helligdag når vi var der, så nesten alle som besøkte stedet, hadde møtt opp i tradisjonsrike klær. Føltes som at det kun var vi og noen få andre som ikke fikk notatet om hvordan man måtte gå kledd den dagen.

Et av høydepunktene var et vaktskifte ved inngangsporten til palasset. Vi slet med å finne ut hvor det var, men plutselig hørte vi høye trommelyder, og da var det bare å gå etter lyden. 

Sverre ble vinket fram av en vakt, og fikk stå i et eget inngjerdet område for lokale barn. Minsten måtte selvsagt på do akkurat da trommene startet, så han og papppa måtte først en omvei rundt hele palasset før de heldigvis fikk med seg slutten av vaktskiftet fra litt lenger unna.

TRADISJONSRIKE DRAKTER: Det myldret av folk i tradisjonsrike folkedrakter på flere severdigheter i byen.

Tyfon-varsel

En av kveldene det regnet en del, tikket det plutselig inn meldinger både på min og PKs telefoner. Vi forsto ikke så mye av meldingene, men av ei koreansk jente fikk vi forklart at det var et tyfonvarsel for kommende natt.

– Hva? Et tyfon-varsel? Var vi i fare? Måtte vi søke tilflukt?

Jeg kjente at jeg fikk skikkelig hjertebank, og jeg begynte å se meg rundt i det lille huset vi bodde i. Det var ikke akkurat kraftig bygget, og jeg tenkte at ved en tyfon, så ville nok dette lille huset bli knust til pinneved. Heldigvis var det noen store murbygg ved siden av tenkte jeg, så det ville være mest fornuftig å løpe dit.

Men nei, sa hun som oversatte for oss. «Så lenge du ikke oppholder deg ved siden av vann eller oppover mot fjellet, så skal det gå bra», forklarte hun.

Vi bodde heldigvis midt i byen, og langt nok både fra vann og fjell kunne hun forsikre oss om, så det var bare å ta det helt med ro. Nattesøvnen ble ikke den beste den kvelden, for jeg så for meg litt av hvert der jeg lå og hørte på været som pisket mot vinduet, og vinden som ulte rundt hushjørnet. Det gikk heldigvis fint, og vi så ikke noe mer til noen ødeleggelser, så da var det nok ikke en stor tyfon. Men stor nok til at myndighetene sendte ut varsel til mange millioner innbyggere i Seoul. Hjelpes!

BIBLIOTEK: Det vakre biblioteket i byen har fått mye oppmerksomhet på Instagram for sine enorme bokreoler som går over flere etasjer.

En merkelig by

Seoul er egentlig en merkelig by. Den har tatt et stort sprang inn i neste tiår allerede, med alt av teknologi og den store variasjonen av underholdning som finnes her. Moderne bygg står side om side med tradisjonelle små hus, og i den ene gaten finner du tradisjonsrike drakter og suvenirer, mens du i den andre finner fancy temakafeer, en hysterisk dyrking av K-pop idoler du ikke finner noe annet sted i verden, og så sokker. 

Ja, sokker i alle mulige varianter er virkelig det de prøver å selge til alle turister. Gatematen er dyr og har varierende kvalitet, prisene er ofte lik som i Norge, og ønsker du å fikse på utseendet er dette stedet. Byen har alt, men jeg vet ikke om jeg egentlig ble så forelsket i den som jeg hadde trodd at jeg kom til å bli. Det ble kanskje litt for hektisk her for meg, glemmer kanskje at jeg ikke er ung singel student lenger, for da hadde jeg nok bare satt meg ned på en fancy cafe og studert livet på gaten. Det kunne jeg nok gjort i flere dager i strekk. 

Beate – 

GATEMAT: Det var mange fristelser på gaten i Seoul. Noe smakte bedre enn andre ting.
GATEMAT: Noe av maten på gaten i Seoul var det ingen av oss som ville ha…
TRADISJONSRIKT: Seoul har alt, både moderne steder og tradisjonelle områder hvor folk også tenderer til å kle seg opp i tradisjonelle klær.
VAKTSKIFTE: Det var et flott skue å se på vaktskiftet ved det største palasset i byen.
DO-KAFFE: Kaffen smakte litt søtt av rose-smak, og var litt vanskelig å drikke av den lille toalettskålen.
FLY: Vi har tatt mest tog på turen vår, så da må vi leke at vi flyr! Her i det kjente biblioteket i Seoul.
BLID FISK: Falt helt pladask for denne blide fisken.
VAKKERT: Hadde selvsagt hatt lyst til å se disse i havet, men siden jeg ikke kan dykke, får jeg nyte dem i et enormt akvarie heller.
PRINS: Jeg syntes guttene så ut som små prinser i de tradisjonelle kostymene. Selv følte jeg meg også fin, men det så litt rart ut å stå med hendene under fronten av plagget slik jeg fikk beskjed om her.
MODERNE: Det fins mange moderne skulpturer i Seoul. Denne likte guttene ekstra godt.
TRICK EYE MUSEUM: På det litt spesielle trick eye museet kunne man ta blider slik at det ser ut som man er andre steder enn man er.
SUSS: Romantisk ja, men bare en illusjon. Bildet er tatt inne foran et lysende bilde.
K-POP: Sør Korea har et enormt antall boyband og en stor musikkindustri. Disse gutta var tydeligvis mest populær, for de var over alt! Så Sverre og Sebastian bestemte sg for å herme etter dem.
SOKKER: Var det én ting som ble solgt over alt, så var det sokker! Endte opp med å kjøpe noen selvsagt, for det er jo ikke mulig å stå i mot presset når man ser noe absolutt over alt i flere dager!

En drøm går i oppfyllelse

Det skulle altså ta meg 21 år før drømmen om å se de mange tusen mannfolkene ble oppfylt!

8000 menn og noen titalls hester og vogner, har i mange år stått i byen Xi’an i Kina og lokket på meg. Alle er de laget av terrakotta, og helt siden 210 f. Kr. har de altså stått her og passet på den avdøde keiseren Qin Shi Huang. 

Stedet har fasinert meg i lang tid som du forstår, det er noe med størrelsen, noe med hvor detaljert alle soldatene er lagd, siden de alle har unike detaljer, og det at de bare ble funnet ved en tilfeldighet av en bonde som skulle grave en brønn i 1974. Det at byen Xi’an ligger langt inn i Kina, og har virket så utilgjengelig, har kanskje ført til at jeg har tenkt at det i hvert fall ikke vil være en dagligdags opplevelse å få se dem.

Men endelig! Jeg har møtt mine menn!

SOLDATER: Omlag 8000 stykker, og alle er forskjellige.

Klok av skade

Etter å ha fått minimalt med tid til å utforske den kinesiske muren utenfor Beijing, var vi klok av skade, og vi valgte derfor å ta den lokale rutebussen fra Xi’an og ut til der terrakottahæren befinner seg. Det viste seg å være et perfekt alternativ, en enkel måte å gjøre det på, og vi kunne bruke akkurat så lang tid vi selv ville på å utforske stedet!

Visst var setene på bussen harde og aircondition ikke til stede, men hva gjør man ikke for å få møte 8000 menn?

Til forskjell fra overfylte Beijing, oppdaget vi også en annen ting. Alle radene med køsystemer som var satt opp var ikke fylt opp av folk! Det var bare å gå rett bort billettluka, og deretter bare å spasere rett inn!

Vi slet litt med å finne rett sted inne på det enorme området hvor figurene står i tre forskjellige åpnede arkeologiske områder. (Kanskje vi burde hyret inn en av guidene som sto og tilbudte sine tjenester ved inngangen) 

Vi endte opp i et museum først, men det gikk vi fort igjennom, for det var «the real deal» som lokket mest.

På vei inn i neste bygg, trodde vi at også dette var en utstilling, men så plutselig kjenner jeg det. Klumpen i halsen vokser litt, og jeg blir rett og slett rørt av synet som møter meg. For plutselig står jeg der og skuer ut over det jeg tidligere bare har sett på bilder. Vi er på rett plass, og det er rart å se det hele i levende live.

STORT: Det største området som er gravd ut består av flere tusen figurer. Imponerende synes jeg.

Jeg tar meg noen minutter for meg selv med bare å betrakte alle ansiktene på terrakottahæren. Guttene begynner å kommentere at jakkene deres er forskjellige også. Og se, der er en hest som ser helt gal ut!

Det er flott å stå og se, og så kan man gå rundt hele stedet. Jeg hadde trodd man kom litt nærmere, og litt lenger ned, slik at man kunne se dem rett inn i øynene, men akk nei. Mens de andre i familien syntes det var kult nok, men ikke så stort som de hadde trodd, så var altså mor i familien fornøyd med endelig å ha fått sett dette.

Visst ser det enda større ut på bilder, og ja, du skal være litt ekstra interessert for å gidde å ta turen med tog i omlag 6 timer fra Beijing, eller over 10 timer fra Hong Kong, men jeg likte det. Noen ganger må man gjøre ting man har lyst til, selv om at det betyr en lengre reisevei. (Og nå er jo vi blitt så vant til å sitte lenge på tog, så noen timer, har vel ingen ting å si!)

FORNØYD: Mor selv var godt fornøyd med å endelig få se terrakottrkrigerne i Xi’an.

Nydelig mat

Heldigvis er ikke Xi’an bare terrakottafigurer. Byen har også så mye annet å by på. Vi spiste for eksempel den beste maten vi har smakt i Kina, i denne byen. Billig var det også, med omlag 30 kroner for en hovedrett.

Matmarkedet som er mer turistifisert var et hektisk område på kveldstid, de hadde mye mat, men få muligheter for å sette seg ned å spise. Vi liker best å sitte når vi spiser, for dagene blir som regel lange nok med mye gåing spesielt for guttene. 

Men markedet kunne by på grillet blekksprut (det var tydeligvis en stor greie, for det solgte de over alt..litt rart siden byen ligger midt inni landet) og ellers var det noen deig-kuler som ble stekt, som vi ikke fant ut hva var, men som smakte godt.

LOKAL MAT: Blekksprut på pinne var virkelig det alle solgte på matmarkedet i Xi’an. Sebastian prøvde seg på en av dem, men likte ikke helt krydderet. Han er vanligvis veldig glad i blekksprut.

Hårklipp for 30 kr

Allerede før vi forlot Norge, hadde jeg en ide om en liten familieaktivitet vi kunne gjøre i Kina, nemlig å klippe oss! Vi fant ikke noen frisører i Beijing, men rundt oss i Xi’an, var det tydeligvis et kraftig hint til oss at her skulle vi få kortere sveis, for her var det frisører på hvert et hjørne.

Vi gikk innom en frisør først, som hadde en kunde i stolen sin. Jeg spurte hva de skulle ha for å klippe PK, og etter at de hadde vekslet noen ord, sier hun 60 kr. Jeg fikk med en gang en følelse av at de hadde snakket om at de utlendingene kan du ta mer betalt hos, så vi fulgte magefølelsen og gikk videre.

Neste sted vi stoppet ble frisøren litt forbauset når vi sto på fortauet og spurte hva han skulle ha for å klippe far i familien. Han smilte og viste fram en plakat på veggen hvor det sto 30 kroner, og da var det avgjort.

HÅRKLIPP: Sebastian likte godt å være hos frisøren i Kina! Vi likte prisen på 30 kroner!

Taktikken vår var at PK skulle klippes først, vi trengte rett og slett en prøvekanin. Om han ble fin, så skulle vi andre klippe oss. Sverre trengte ikke en klipp, for han hadde jeg svingt saksen på tidligere. 

Pappa bli fin, så da var minsten klar! Han ville også bli fin på håret. Jeg var litt nervøs et par ganger for om vi klarte å kommunisere hvordan Sebastian skulle bli, men det gikk helt fint, og til slutt tok jeg plass i stolen. Jeg har jo tross alt det letteste håret siden det bare skal klippes rett av.

Totalt ble det 90 kroner for at tre av oss ble klippet. Vi feiret ny sveis med en is!

KLIPPE, KLIPPE, KLIPPE: Det ble hårstuss både på far, mor og minsten.

Livredd for lokal fornøyelsespark

En av dagene i Xi’an vandret vi litt rundt i byen og til en flott park vi hadde lest om. Den skulle være barnevennlig sto det. 

Vi gikk inn der, og oppdager at parken egentlig er en samling av små lekeområder som man må betale seg inn på. Noen har karuseller, andre berg og dalbaner… Og når en togbane som går noe meter opp i høyden plutselig starter, så hyler jeg litt til…for plutselig rister det fælt i søylene som står rundt oss, det gneller i hjul mot metall som ikke er smurt, og det hele ser ikke veldig godt vedlikeholdt ut.

– Guttene skal IKKE kjøre hverken karusell eller noe annet her, sier jeg litt stresset.

– Nei, det er jeg helt enig i, svarer mannen.

Vi betaler oss inn et sted hvor de har et hoppeslott og noen andre leker. Det skal litt til å bli skadet om luften går ut av det, tenker jeg.

Guttene koser seg, og vi voksne setter oss på små krakker midt i parken, for å sitte lengst mulig unna det hylende toget som går på skinner over oss.

HJELPES: Toget som kjørte over hodet på oss var det bare å holde seg unna der det hylte hver gang det passerte. Fiskedammen fikk jeg klump i magen av.

Stakkars fisker

Plutselig ser jeg at den lille vanndammen ved siden av meg ikke er en sandkasse som har regnet ned, men en fiskedam! En liten gutt begynner å fiske opp små tynne fisk med en hov og hiver dem over i en bøtte. Når alle er fisket opp, heller han ut de stakkars fiskene igjen, og starter på nytt.

De blir lekt med, presset inn til kanten og halvveis uttørket for hver gang de ligger i bøtten, og jeg kjenner at jeg blir kvalm av at det går an å ha noe slikt for lek. Fisk kan man gjerne fiske og spise, men å seigpine dem på denne måten har jeg ikke noe til overs for. 

Når guttene våre oppdaget den lille fiskedammen, var det merkelig nok plutselig på tide å gå..

LEK: Det er så hyggelig at guttene har hverandre når vi er ute på tur. Hva er vel bedre enn en storebror som kan gjøre at du blir Supermann?!

En dans i parken

På vei hjem fra parken, går vi forbi en gruppe med dansende pensjonister. (Kineserne liker godt å trene i parkene sine, og dans virker å være en foretrukket treningsform).


Vi stopper opp for å se på dem, og da skjer det! Jeg blir budt opp til dans!

Nå er det ikke sånn at jeg misliker å danse, jeg er bare ikke så glad i å danse med andre på denne måten, for jeg er typisk norsk tømmerstokk, som ikke har rytme når det kommer til å bevege seg slik det er forventet til musikken. 

Jeg minnes med skrekk og gru dansekurset vi hadde på jobben, da jeg jobbet i TV 2 og skulle følge opp «Skal vi danse». Da var vi så «heldige» å få kurs med proffdanserne for å kickstarte sesongen…jeg måtte tilfeldigvis veldig på do under de vanskeligste dansene, for quickstep ble rett og slett helt umulig å få til… 

Men i parken i Xi’an var det intet do å gjømme seg på, så her var det bare å svinge seg med mannen til alle andres store forlystelse. Jeg overlevde, mannen var hyggelig, og det var en fin opplevelse i ettertid, som guttene snakker om fortsatt.

MATMARKED: Guttene er ikke redd for å prøve eksotisk mat på turen. Her har de fått blekksprut på pinne.
BOLLER? Hva disse bollene egentlig var laget av vet vi ikke. Men de smakte godt, så da spiste vi et dusin av dem.
LOKALBUSSEN: På vei til terrakottakrigerne utenfor Xi’an tok vi lokalbussen. Og som så mange andre ganger i Kina, så vi ansatte som SOV på jobb! Her er det billettkontrollørene som tar seg en lur.

Beate –

Hvor mange mennesker kan man egentlig trykke inn på et sted?

DEN FORBUDTE BY: Den største turistattraksjonen i Beijing er ikke så forbudt lenger. Horder av folk besøker den forbudte by hver eneste dag det er åpent, nos som gjør at opplevelsen av stedet blir kraftig redusert.

At det er mange mennesker i Kina, er noe alle vet. Men når er det egentlig fullt? 

Hvor mange kan egentlig gå på den kinesiske muren samtidig? Hvor mange er det plass til i den forbudte by? Og hvor mange kvadratcentimeter regner kineserne at hver person trenger når de skal oppleve et viktig landemerke?

Jeg stilte meg disse spørsmålene mange ganger i Beijing. For mens vi nordboere er vant til at man kan ha litt luft rundt seg når man går rundt på typiske turist-steder, så er det ikke det man får når man besøker verdens mest folkerike land.

For her er det masse folk over alt!

UTSIKT: På toppen av en park bak den forbudte by har man god utsikt til stedet som er stappfullt av folk. Allerede her så vi at det nok var ganske fullt i byen der, for det strømmet tusenvis av folk ut der i fra mens vi sto på toppen og så på.

Kontroll av menneskemengder

Over alt du beveger deg i Beijing, er det lagt opp til kontroll av menneskemengder, både med tanke på mengde folk og hvem du er. Det er som å være i en gigantisk fornøyelsespark i forhold til køsystemer, og på en flyplass med tanke på sikkerhet.

Her blir du trykket sammen i endeløse køer, du går tettpakket som sild gjennom porten inn til den forbudte by, og for å komme inn på undergrunnen, tog, museer, parker og alle de kjente turistdestinasjonene, så må du mer eller mindre legitimere deg med pass over alt, du blir fotografert, og vesker blir sjekket. 

Visumet ditt blir også sjekket jevnlig, så her er det bare å ha papirene i orden. Bare glem å låse inn passet ditt i en safe på hotellet, for en kopi er ikke godt nok om du skal overleve Beijing.

DEN HIMMELSKE FREDS PLASS: På den himmelske freds plass har man god utsikt til det kjente portrettet av Mao som henger på en av inngangene i forkant av Den forbudte by. Vi var der en dag alt av museer rundt var stengt, da var det «lite» folk på den kjente plassen.

Ga opp to ganger

På grunn av enorme køer, ga vi faktisk opp to ganger å komme inn på henholdsvis Den forbudte by og Den himmelske freds plass. Det var rett og slett ikke forsvarlig å stille seg i en endeløs kø med steikende sol over hodet, og to gutter som hadde fått nok av folk rundt seg allerede.

Vi ble rådet til å dra tidlig på morgenen til Den forbudte by, men etter å ha prøvd det én dag, konkluderte vi med at kineserne er et folkeslag som liker å stå tidlig opp, så på morgenen er det allerede stinn brakke. Ser man på når alle guidede turer starter, så innser man også at man med fordel kan besøke ting man vil se i millionbyen midt på dagen heller, når alle andre spiser lunsj.

Vel ikke helt alle andre…for vi endte fortsatt opp med å gå som sild i tønne gjennom stedet ALLE som er i Beijing skal til. Den forbudte by er et flott sted, men det blir rett og slett druknet i turister, så inntrykket der i fra er alt annet enn imponerende. 

Vi så kun en håndfull vestlige turister der, så turismen internt i Kina er tydeligvis stor. Jeg kan ikke huske at det var slik da jeg var første gang i Beijing for 21 år siden. Men mye skjer selvsagt på over 20 år.

Vi endte opp med å dra til den himmelske freds plass på en mandag, for da er det stengt i den forbudte by, som ligger rett ved, og som mange drar til samme dag. Det var lurt, for da var det «nesten ingen folk der» (alt er som sagt relativt).

DEN KINESISKE MUR: Muren er selvsagt noe man må få med seg om man er i Beijing. Men også her er det stinn brakke på de delene du rekker å besøke mens du er på arrangert tur. Drar du alene, vil du kunne gå lenger unna de største folkemengdene.

Kjøpte guidet tur til den kinesiske mur

Den kinesiske mur er selvsagt et must om du er i Beijing. Vi hadde egentlig tenkt å finne en vanlig lokalbuss som kunne ta oss dit, både for å spare penger, men også for at det ofte er bedre med at man har større kontroll på turen sin selv.

Men vi fant fort ut at vi ville bruke ganske lang tid på transporten dit om vi gjorde det på den måten, og vi var redd guttene ville synes at det ble en for lang dag om vi først skulle bruke masse tid på buss.

Men vi burde nok valgt rutebussen heller, for den guidede turen til muren ble alt annet enn kort og fin.

DEN KINESISKE MUR: Kø for å komme opp, kø for å gå litt rundt på muren, kø for å gå ned igjen…Det var alt annet enn avslappende å dra til den kinesiske muren.

Vi visste jo at turen inneholdt flere ting enn bare å gå på muren, men at det skulle bli så lite tid der og så mye tid på alt annet, hadde vi ikke sett for oss.

For turen gikk først innom Ming gravene (der var det ingen folk faktisk, fint det, men vi var heller ikke veldig motiverte til å gå rundt å se på noe vi ikke visste noe særlig om. Vi skulle jo se MUREN!)

Så var det tid for lunsj etter en kort tur innom et jade-verksted (vel det var vel mer en utstilling, jeg hadde håpet guttene skulle få se mer til hvordan de faktisk lagde alle jade-figurene, men nei). Butikken derimot var det god tid til å besøke… Og så var det lunsj, bare et par timer etter at vi hadde spist frokost.

JAAA: Vi kom oss endelig opp på muren, og med litt rask gange kom vi oss til et sted det var mindre folk!

Så bar det ut til muren. 

Først måtte vi betale for en gondoltur opp til muren, som det viste seg at ikke var inkludert i turen vår. Skulle vi gått opp til muren, så ville det tatt et par timer, så det var ikke aktuelt. 

Deretter får vi vite at vi får 2 timer på å komme oss opp på muren og ned igjen. Vi ser med en gang at det er LITE tid! For her er det ikke lite folk som på Ming-gravene! Her ser det ut som at en eller annen millionby i nærheten har bestemt seg for å ha helligdag og sendt alle sine innbyggere på dagstur for å se på forsvarsverket som i 1987 ble oppført som verdensarvsted av UNESCO.

MUREN: Til tross for liten tid, mye folk og slitne unger, så var vi glade når vi endelig kom på toppen av muren! Sverre tok bilde av oss tre andre.

Vi står i kø for å ta gondol opp til muren. Vi står i kø for å komme fra gondolen og opp på muren. Vi GÅR i kø først den ene veien på muren, så går vi i kø andre veien. Til slutt må vi stå i kø igjen for å komme NED med gondolen. Det kryr av folk, og vi ender med å komme en halv time for sent til bussen vår. Heldigvis ventet de på oss. Faktisk var bare én av de to andre på bussen vår kommet ned igjen, og vi venter enda en halvtime på sistemann.

Det hele er utmattende, men det er merkelig at det er en stor tilfredsstillelse allikevel å ha vært der. For min del var det 21 år siden sist, men for alle gutta i familien var det første gangen. Opplevelsen ble kort og intens, og anbefalingen er klar: Skal du dit, så kom deg dit på privattur, slik at du har tid til å gå litt lenger unna alle andre som kun har et par timer til rådighet der. Da tror jeg opplevelsen blir en helt annen.

På returen når vi bare ville hjem, var det selvsagt også lagt inn en stopp hvor de håper at du skal kjøpe ting. Nå var det te-seremoni på plakaten. Jeg koste meg med seremonien, overså blikkene jeg fikk da jeg spaserte rett ut der i fra uten å se på noe i butikken, og fant resten av familien sovende i bussen. De gadd ikke gå inn der en gang, og det var helt greit.

PARK-TRENING: I parken rundt Temple of Heaven var det flere i sær eldre kinesere som bedrev turn på treningsapparatene som sto til fri benyttelse for alle i parken. Vi ble imponert over flere eldre muskelbunter som nok har vært proffe turnere i sin ungdom.

Det mest fantastiske i Beijing

Nå tror du kanskje at jeg er veldig negativ til Kinas hovedstad, men det er jeg faktisk ikke. For det mest fantastiske i byen er møtet med menneskene der. De smilte, snakket med oss, og ville gjerne ta bilde av guttene.

I parken rundt Temple of Heaven, møtte vi lystige folk som trente med å sparke en fjær-dings opp i luften (vi fikk en sånn av en gjeng der, men fikk det ikke helt til. Ble som å trikse med en liten ball). Vi ble også ledd av og inkludert av topptrente gamle menn som turnet i parken der. (Nevnte jeg at vi prøvde oss i turnapparatene vi også…) 

At det også sto et tempel i parken, hvor de store menneskemengdene igjen var til stede, ble skikkelig nedprioritert etter å ha møtt alle de treningsglade eldre menneskene.

FJÆR-LEK: Vi fikk en sparkeleke lageret av fjær og metall av noen lokale folk, og brukte lang tid på å prøve å mestre den nye leken.

På gaten bortenfor hotellet møtte vi flere som danset hver kveld, og som smilte og vinket til oss. Inntrykket av kineserne er at de er fantastiske folk, som smiler og ler, og som gjerne kommer bort til oss for å si hei. Tror det hjalp at vi hadde med oss to lysluggede gutter på 5 og 8 år.

Går man litt utenom de største turistmagnetene, så får man altså til og med i storbyen Beijing oppleve unike ting og nærhet til de som bor der. Kjente at jeg satte veldig pris på det siden opplevelsen med de tingene man «må» gjøre når man er der, ble såpass skuffende, lite interessant og direkte utmattende.

De beste områdene viste seg å være parker hvor man tok en høyre- eller venstresving i stedet for å gå rett fram til det man skulle se, og bare å vandre gatelangs i et vilkårlig nabolag det ikke står skrevet om i guidebøkene.

STILLE: Det finnes steder i storbyen som også er mer stille. Vi fant en nydelig park ved Drum tower som hadde et nydelig vann med båter på.
DYR: Det er alltid stas når man møter på lokale dyr i parker. Her et stort ekorn som hadde funnet seg en nøtt.
PRINSESSE: Sebastian mente at det måtte være en ekte prinsesse som satt på nabobordet. Prinsessen sa selvsagt ja til et bilde!
DEN FORBUDTE BY: Den forbudte by, er jo akkurat det, en BY, så om man går litt utenfor den oppsatte løypen, har man mulighet til å finne et lite område for seg selv. Men for å komme igjennom byen, må du mer eller mindre følge resten av folkevandringen gjennom alt av trange trapper og porter.
FOLKETOMT: Det er en fryd i Beijing om du kommer over vakre plasser uten et menneske på! Tenker noen ganger hvor heldige vi er i Norge som har enorme områder uten tusenvis av folk.
FREDFYLT: I parken bak den forbudte by, har man mulighet til å puste. Her var det lett å finne steder man kunne gå uten de store hordene av folk.
RØDT: Det meste i Kina er rødt. Så når Sverre tok på seg Paris T-skjorten sin som også var rød, gikk han i ett med omgivelsene.

En test på å bo trangt

Vi låser opp døren til lugaren og innser med ett at dette kommer til å bli testen vi trenger før vi skal ta den transsibirske jernbanen. Her er det nok like trangt som det vil være på toget. Problemet er bare at vi ikke har forberedt oss.
Med to store bager og hver vår liten dagsekk, har vi brukt lang tid på å vandre rundt i de trange ukjente korridorene på skipet som skal ta oss over Østersjøen fra Stockholm til Tallinn. Vår innvendige lugar var ikke lett å finne, så for sikkerhets skyld tar jeg en ekstra titt på evakueringsplanen, og går opp løypa, bare sånn for ikke å få helt klaus av det lille rommet.
Vi har jo reist en del med båt de siste årene, men da har vi hatt betydelig større og bedre lugarer enn dette. Men vi tar utfordringen på strak arm. Vi kan jo ikke akkurat bli fine på det nå som vi skal ut på en tur jorden rundt.

Helikopterdekk

Vi legger fra oss bagasjen og på oppfordring fra en hyggelig stemme over høyttaleren, går vi opp og ut på øverste dekk for å finne helikopterdekket de har åpnet for skuelystne som har lyst til å stå helt øverst på båten og se på utsikten.
Det er rimelig kult å stå helt der oppe på toppen av havnen og se utover. Jeg tenker at det hadde vært gøy å reise med helikopter en gang, for det har jeg aldri gjort. Jeg har flydd med både småfly og seilfly, men ikke helikopter.
Vi tar de obligatoriske bildene på det grønne dekket med en gul H på, og går ned når de stenger.

ROBOT: Roboten Pepper var skikkelig kul, og hadde til og med egen funksjon for å bli tatt bilder med!

En dansende robot

Båten annonserer stadig nye ting over høyttalerne hva de reisende kan oppleve og bedrive tiden sin med. Det er underholdning, bingo, lotterier, dans og en hel sal med teater og underholdning for de minste. Men det som faller mest i smak hos våre gutter er broren til roboten vi hilste på i Stockholm på det tekniske museet. 
Roboten heter Pepper og er villig både til å ta bilder med oss, snakke om Stockholm og Tallinn, men morsomst av alt, han danser!
Snakk om kul barnevakt! Mens vi finner to stoler rett ved siden av og størstemann ser på TV, så bruker minsten rundt en time på å danse med Pepper. Han blir også guide i bruk av roboten etter hvert, for til slutt kan han alle instruksjonene utenat, og han viser villig vekk til både barn og voksne hvordan den funker.

TRANGT: Hele gjengen samlet i den lille lugaren! Guttene fikk ligge i overkøyen, og var kjempefornøyde!

Trangt om plassen

Når det er på tide å finne roen og sove, starter vår lille test på hvordan det er å leve på liten plass. Vi merker at vi ikke hadde tenkt ut hvordan det kom til å bli, for alt vi trenger for natten ligger på forskjellige steder i bagasjen. Vi må åpne det vi har av bager og sekker for å finne tannkoster, nattøy, bøker til oss voksne og nye klær til dagen etter.

Fint tenker vi, nå har vi lært. Til den lange togturen må vi forberede oss ved å pakke alt vi trenger et sted!
Båtturen byr på en vakker solnedgang og rolig sjø, og før vi vet ordet av det våkner vi igjen av beskjeder over høyttaleren som sier at det er på tide å gå i land.

Og med det er ferden over Østersjøen over, og guttene kan gå av båten og inn i et land de aldri har vært i.

UNDERHOLDNING: Det var mye gøy for ungene på båten fra Stockholm til Tallinn.

Tallinn here we come!

Beate –

Turen vi har gru-gledd oss til starter i dag

I dag våknet jeg med litt vondt i magen, skikkelig vondt i hodet, og jeg hadde drømt mye rart.

Til tross for at den store turen vår har startet, er det en tur inni turen som vi har gru-gledet oss til i lang tid, og endelig er dagen her.

Vi har vært i Stockholm, Tallinn, Helsinki, St Petersburg og nå Moskva, men i kveld, fem minutter på midnatt, ruller toget ut fra stasjonen i Moskva, som skal ta oss gjennom skog, slettelandskap og flere byer før vi om 5 dager våkner opp i Mongolias hovedstad Ulan Bathoor.

Ekteskapstest

Den lange togturen som er en del av verdens lengste togtur, har jeg i flere år drømt om å gjennomføre. 
Jeg har sett på turen som den perfekte ekteskapstesten fordi den egentlig framstår som utrolig lang og kjedelig.

– Holder man ut med hverandre i så mange dager, med kun skog og tundra utenfor vinduet, så er det vel OK å gifte seg, har jeg lenge sagt.

Men nå både giftet vi oss og fikk to kule gutter før vi altså kommer oss på dette toget.

Og I DAG starter det!

21 år lang drøm

Egentlig har jeg båret rundt på drømmen om å ta den Transsibirske jernbanen helt siden foreldrene mine og jeg landet i Beijing for 21 år siden, på vårt første stopp på jorden rundt-turen vi da gjennomførte.

Vi hadde «selvsagt» flydd fra Norge til Beijing. I den kinesiske millionbyen møtte vi en amerikaner, og når han hørte at vi var fra Norge, tok han nesten for gitt at vi hadde tatt toget til Kina. Så feil kunne han ta. Og så lite visste vi om det å reise jorden rundt, at tanken på å ta toget til Kina, hadde vel aldri vært innom hodene våre et millisekund en gang.

Men tanken om toget gravde seg lengre ned i underbevisstheten, og drømmen om å gjennomføre har bare vokst seg større med årene.

Transmongolske

For å være helt korrekt, heter strekningen vi skal ta med toget, den Trans-Mongolske, ikke den Trans-Sibirske. Sistnevnte ender i den russiske byen Vladivostok, mens vi altså skal via Mongolia til Kina.
Den Trans-Sibirske får vi ta neste gang, hehe.

Nå er det bare å håpe at vi alle fire klarer å leve med hverandre i en knøttliten togkupé i 5 dager før vi får all verdens plass å boltre oss på utenfor teltet på de mongolske slettene!

Og om du lurte: Nei, vi har ikke internett på toget, ikke internett i Ger-campen (teltleir) i Mongolia, og ikke på toget videre til Beijing. I Kina er Google, mailer, Facebook, Instagram og flere andre steder sperret, så potensielt er det lenge til det kommer flere oppdateringer her nå!

Ha en nydelig uke videre!

Beate 

3 tabber allerede i Stockholm

TABBE: Her går det opp for oss at båtturen ikke var den beste ideen…

Stockholm er en fantastisk by å feriere i for barnefamilier. Byen har det meste å by på av aktiviteter for store og små.

Men skal man få en perfekt familieferie i en storby, gjelder det å planlegge og tenke rett. Vi gikk på noen smeller for å si det sånn! (Satser på at det er oppstartsvansker som gjorde at vi ikke klarte å tenke klart)

Gröna Lund: Skal du til Gröna Lund, er det veldig kult å komme sjøveien…Hvis ikke…vel, ikke ta båten!!

Båt til Djurgården

Pappaen i familien vår har faktisk bodd i Stockholm i noen måneder rett etter studiene. Derfor var vi i trygge gode hender når vi lot han finne ut hvordan vi skulle komme oss fra et sted til et annet i den svenske hovedstaden.

Planen var å besøke Junibacken, hvor man kan leke og oppleve store deler av Astrid Lindgrens univers. Et fantastisk sted for en barnefamilie å besøke, særlig når eldstemann har hatt Astrid Lindgren som pensum i 3, klasse, og antakeligvis kan mer om alt av bøker og historier hun har skrevet enn vi kan.

Hele familien så fram til å se Pippi og Emil, og pappa hadde lagt opp til en flott reiserute som også inkluderte båttur fra Slussen til Djurgården, som faktisk er inkludert i T-banebilletten, på samme måte som båtene i Oslo er.

Vi brukte lang tid på å komme oss ut fra hotellet og til båten, og selveste båtturen ble en fin liten tur… Helt til vi skulle legge til på Djurgården og det går opp for oss at vi legger til kai på sjøsiden av Gröna Lund!

– Dit vil jeg!! Se mamma, jeg vil kjøre karusell! Sier minstemann entusiastisk.

– Ja, sjekk den kule berg og dalbanen, hviner eldstemann.

Vi voksne ser på hverandre, og innser med en gang tabben. Vi hadde jo ikke tenkt på at Gröna Lund ville ligger der så fristene og innbydende på kaikanten, vi hadde jo bare tenkt at det var hyggelig å inkludere en båttur på veien til Junibacken.

Den neste halvtimen gikk med til forklaringer om at vi skal i fornøyelsesparker, MANGE fornøyelsesparker, og at vi derfor hadde valgt å IKKE dra til akkurat denne parken.

Lovnad om is og at det kom til å bli gøy på Junibacken også, reddet dagen, og så gikk vi videre.

VILLA VILLEKULLA: Når vi endelig kom oss til Junibacken, var guttene fornøyde med å kunne gå på oppdagelsesferd i Pippis hus.

Stappfullt med folk

Vel framme på Junibacken ble dagens andre tabbe klart for oss! Klokken var blitt 13.00, og utenfor huset med alt det morsomme i, sto det en enorm kø av andre barnefamilier som også ville inn.

Gjennom vinduene så vi at det var stappfullt med folk inne også, og på lekeplassen ute som også er innenfor sperringene, krydde det av små og store.

Lysten på å stille seg i køen var lik null, og etter en del overtaling forsto ungene også at det ville lønne seg å dra tilbake dagen etter, og heller være der når det åpner, slik vi vanligvis pleier å være på store attraksjoner og fornøyelsesparker.

(Dagen etter innfridde Junibacken! Vi var der når det åpnet kl 10.00, og fikk kjøre opplevelsestoget deres med en gang uten kø, vi var med på konsert og lekte i flere timer i de mange lekerommene. Rundt lunsjtider, ca kl 13.00 igjen, var det uholdbart mye folk der, og det var bare å glemme å få seg en matbit i restauranten der)

TEKNISKA MUSEET: Det var ikke bare vi som ville gratis inn på Tekniska Museet. Heldigvis gikk køen fort, men fult ble det!

Gratis onsdag ettermiddag

Et annet sted der det var en tabbe å ikke heller betale seg inn og komme når det åpner, var på Tekniska Museet, hvor de hadde en egen utstilling med roboter som var samlet fra hele verden.

Også her var det lang kø, massivt med folk, og siden museet var så fantastisk, burde man heller betalt de 450 svenske kronene det ville kostet oss å gå inn der, og så kunne man vært der HELE dagen. Vi tenkte at det sikkert ville være nok med et par timer, og at det sikkert ikke var så mange andre som dro dit så sent…så feil kan man ta.
(Skriver mer om dette stedet i neste innlegg)

ROBOTER: De fantastiske robotene fra hele verden var en stor opplevelse, særlig for størstemann som elsker roboter og androider
LEKEOMRÅDE: Inne på Tekniska museet var det et flott lekeområde i tillegg til de vanvittig mange andre kule aktivitetene man kunne prøve seg på.

Venner med frisøren

Å være på reise med hele familien, har til nå både bydd på utfordringer i form av varme tog, slitne foreldre og attraksjoner som er overfylte, men det har også lært oss at det er de små øyeblikkene som er verd å ta vare på.

I gata der vi bodde, var det en frisør som Sebastian «ble kjent» med. Småtten stilte seg opp første dagen og vinket til frisøren i vinduet. Frisøren kom raskt ut med godis til han, og etter det, ble det fast prosedyre at Sebastian smilte og vinket, og frisøren kom ut med sjokolade og drops.

Vi stortrives så langt på reisen vår, og gleder oss til fortsettelsen!

Beate –

LUNCH I HAVNEN: Vi fant noen fine benker å sette på i havnen. Noen ganger er disse stundene de beste!

Vi er i gang! Jorden rundt-turen har startet!

Nå er vi skikkelig slitne! Å starte på en tur jorden rundt krever tydeligvis ikke bare at man fikser en hel haug med ting før man drar. Det koster også masse ENERGI!

Å si hadet til familien

Avreisedagen på søndag ble en skikkelig prøvelse for hele familien. Først skulle vi si hadet til mormor og morfar som vi har bodd hos i det siste etter at vi leide ut huset. Det gikk heldigvis bra, men det er klart at det ikke er med lett hjerte vi drar fra dem som vi ser nesten hver eneste dag, og som står oss så nært.

Men vi vet heldigvis at tre måneder går fort, og det er akkurat så lang tid det er til vi ser dem igjen i Thailand! Faktisk så lander de i smilets land samme dag som Sverre blir 9 år! Det gleder vi oss til!

HADET: Et siste familiebilde på terrassen hos mormor og morfar før det bare avgårde til Oslo S. Vi kommer til å savne dem og resten av venner og familien.

Togtur i en soloppvarmet blikkboks

Til tross for at vår første  togtur bare skulle ta oss til Stockholm, så ble den en prøvelse for hele familien. Vi valgte å reise ut fra Oslo på det som muligens var sommerens varmeste dag!

Vi satte oss inn i toget som var kjempevarmt, men jeg tenkte ikke så mye over det med en gang, for jeg tenkte bare at airconditionen nok ikke var på når toget sto i ro…

Problemet var bare at SJ denne gangen hadde bestemt seg for å kjøre med et tog mellom våre to hovedsteder, som nok hadde passet bedre på en iskald vinterdag! For det som var temperaturen når toget sto på Oslo S, det var det KALDESTE vi opplevde på turen! Det ble bare varmere og varmere!

Et par babyer samt en eldre dame, så ut til å nesten få varmesjokk, og selv er vi ikke så vant til høye temperaturer (ennå), så togturen som tok omlag 5,5 timer, ble en prøvelse.

– Er vi framme snart?

Vi hadde gjettet på forhånd oss i mellom hvor lang tid det kom til å gå før en av guttene ville spørre hvor lenge det var igjen?

De berømte ordene kom klokken 12.20. Da hadde vi vært på toget i nøyaktig 24 minutter, og Sebastian satt spørrende og varm i blikket og spurte pappa om vi snart var framme, og om vi kunne gå av det kjedelige toget nå….

Lang togtur

Med en utålmodig 5-åring som begynte å få nok av å sitte i ro i varmen, så kostet den relativt korte togturen oss utrolig mye energi.

Heldigvis var det bare hyggelige folk rundt oss på toget. Ei eldre dame som viste seg å være fra min egen hjemby Narvik, og et eldre ektepar fra Australia, bidro til hyggelige samtaler i midtgangen. En stor del av det å reise, er jo å komme i kontakt med andre folk.

Men varmen og at vi var så utrolig spente på å legge ut på vårt store eventyr, bidro til at turen som også inneholdt to togbytter før vi kom fra til leilighetshotellet vårt, gjorde hele familien både  gjennomsvette, sure, sultne og førte til at vi alle hadde ekstremt kort lunte.

Det ble rett og slett ikke en ideell start på turen, men det gikk! Vi var i gang, og det var deilig!

AVIREISE: Mormor tok et siste bilde av oss i døren før toget trillet ut fra Oslo S.

Badedag

Etter å ha blitt helt utslitte på søndag, kjente hele familien på det når vi våknet etter en god natts søvn, at vi rett og slett fortsatt var ganske slitne. Derfor lot vi ungene leke på gulvet, mens vi to andre satt i sengen og pratet. Vi spiste lunsj før vi dro ut, så sent ble det.

– Jeg blir litt stresset over at vi ikke gjør noe, sa PK på senga.

– Jeg vet, men det er vel egentlig ikke noe å stresse over. Vi skal jo være på tur i mange måneder, svarte jeg, og vi var skjønt enige, at ja, det er dette som er det deilige med å være lenge på tur. Det er ingen ting vi MÅ gjøre!

Og akkurat da var det deilig bare å sitte og se på ungene som koste seg med å leke så fint sammen på gulvet. Det var et sånt øyeblikk man føler at alt er rett, og at man lever i nuet.

Ut på dagen ble det tur til noe som viste seg å være Sveriges nasjonalarena for svømming. Vi skulle egentlig til stranda, men minsten ville heller bade i basseng, så da endret vi bare på planene mens vi satt på T-banen.

Eriksdalsbadet het det, og de hadde et flott badeland og flere basseng både inne og ute, så der var vi flere timer før vi dro tilbake til leiligheten og hadde engelsktime!

Turen vår og hjemmeundervisningen er herved i gang!

BAGASJE: Vi syntes at bagasjen vår ble litt stor, når vi siste dag rasket med oss alt vi trodde vi trengte. Allerede nå snakker vi om ting vi har lyst til å kaste ut der i fra.
VARMT: Sebastian med egen sekk på ryggen, prøvde å åpne vinduet ved setes sitt. Det gikk selvsagt ikke…Kun noen få vinduer gikk å åpne, og aircondition var ikke-eksisterende.
VARMT: Stakkars Sebastian var til slutt så varm at han ble rød rundt øynene. Ikke bra SJ!
SPENT: Sverre innrømmet at han var ganske spent på det som nå skulle skje. Han syntes også det var kult å begynne i 4. klasse, for ja, undervisningen startet 10 minutter etter at toget hadde forlatt Oslo S!
TOG: Togvognen så egentlig ganske ny og moderne ut, men ingen aircondition gjorde altså at det innenfor glassdørene føltes som å sitte i en oppvarmet blikkboks, eller i en badstue!

Så mange nålestikk må til før en jorden rundt-tur!

Størstemann Sverre, tok alle stikkene med knusene ro.

Av alle ting vi har fikset, kjøpt og ordnet med de siste månedene, så er det én ting som både har tatt tid, planlegging og kostet en liten formue. Jeg snakker selvsagt om vaksiner.

Vaksinasjon før hyttetur til Narvik

Det hele startet 2. april. Hele familien hadde fått felles time til vaksinasjon, og stemningen var på topp.

På venterommet kom minstemann, Sebastian, i prat med en annen liten gutt.

– Hvor skal dere reise, spør Sebastian.

– Vi skal til Costa Rica, enn dere? svarer gutten som så ut som han kunne vært 4-5 år han også.

– Vi skal på hytta i Narvik, svarer Sebastian og legger til: – Så vi trenger mange vaksiner!

Hele venterommet bryter ut i latter.

– Dere skal kanskje et annet sted også, skyter guttens far inn.

– Ja, det skal vi. Vi skal til Gran Canaria også, sier han.

Akkurat da ble vi ropt opp, så det ble faktisk hengende i lufta at jepp, vi kjører full pakke på vaksiner, for vi skal først til Narvik, og så til Gran Canaria. (Nå kan jo mygga i nord være store som ørner, men de har vel ikke bragt med seg så mange tropiske sykdommer ennå i hvert fall)

Hylekonserten starter

Om ikke minsten hadde fått med seg helt at vi skulle reise jorden rundt, og at det var derfor vi var innom Folkehelsekontoret i Bærum for å bli vaksinert, så ble det i hvert fall enda mer tydelig etter hvert at vaksine…vel, det var ikke et ord han egentlig visste hva betydde.

For vi som trodde vi hadde preppet han litt på at nå skulle han få noen stikk i armen…vel, det hadde ikke guttungen fått med seg.

Så mens hun som skulle vaksinere oss satte de første sprøytestikkene på oss, og deretter begynte å snakke med oss om hvilke andre vaksiner vi skulle ta nå og hvilke vi skulle ta på de de andre dagene vi skulle innom der, så gikk minsten bananas.

Var vi ikke ferdige kanskje? Hadde vi ikke tatt alt vi skulle nå? Han hadde jo fått ett stikk i armen…!

Men nei.

Sebastian stakkars var den som ble stukket nesten dobbelt så mye som vi andre!
For 4 år siden, da vi skulle til Cuba og Karibien, (den turen ble avlyst siden jeg fikk føflekkreft), så hadde vi tre andre fått det meste av vaksiner, mens han var for liten.

Så totalt har småtten måttet hyle seg igjennom hele 9 stikk i armen, mens vi andre har blitt stukket 5 ganger hver.

Vi har tatt vaksiner for Japans encefalitt, Hepatitt A og B, Rabies, Tyfoid og minsten har også tatt mot
vannkopper.

Drikkevaksine

Til og med på drikkevaksinen mot Cholera, måtte minsten drikke en dose mer enn oss andre!

Stakkars liten, for den ettersmaken av vaksinen var virkelig ikke god. Det ble to ganger å svelge for oss andre og tre på han.

Men nå føler vi altså at vi er godt dekket når det kommer til det å ta forhåndsregler for ikke å bli syk.

Totalt ble det 20.575 kroner for alle stikkene og de «nydelige» Cholera-cocktailene, men da fikk vi også med oss hvert vårt gule vaksinasjonshefte, gode råd på veien, og minstemann har en anselig samling av små dinosaurer etter å ha fått en for nesten hvert eneste nålestikk.

Ser i går at jeg lovet å gå igjennom reiseruten i dag. Den får komme i neste innlegg heller!

Beate –

SÅÅÅ glad blir man av å være på hytta i Narvik! Og å gå rundt i morfars støvler!
PÅ HYTTA: Det er mange skatter og fine dyr å se på om man akkurat har fylt 5 år og er på hyttetur ved vannet.
5 ÅR: Sebastian ønsket seg denne kule UV-trøya i 5-års gave.