Alle skryter av Vietnam. Det er et vakkert land, har nydelig mat, mange ting å se og oppleve, men trafikken er fra helvete. Slik blir landet ofte beskrevet. Vi har ikke opplevd noe av det enn så lenge, annet enn trafikken.
For mens andre drar til Halong bay for å dra på båttur ute blant idylliske øyer med stupbratte fjellvegger ned i vannet, så flyttet vi inn i et leilighetsbygg med 27 etasjer i midten av det vi trodde var Halong. (det viste seg å være en forstad eller noe sånt)
I 24. etasje med utsikt mot byen og litt sjø, levde vi i flere dager uten nesten å gå ut døra. Nei, vi var ikke syke, hadde bare «brakkesyke». Og det var deilig. Jeg tror vi trengte å finne roen litt etter å ha vært på reise i 11 uker.
Så mens andre i Halong opplevde idylliske steder til sjøs, så var vi inne og vasket klær, surfet på internett, fikset med en del ting hjemme i Norge, lagde mat hjemme og koste oss med nærmiljøet rundt oss.
Taxi-tur til anleggsplass
En dag tenkte vi å ta taxi ut mot der båtene går fra, men det endte med at vi tok taxi hjemme i fra og bort dit vi trodde at alt liv var. Vi så kun stengte butikker og hoteller utenfor bilvinduet, og strandpromenaden vi trodde vi hadde sett på et kart, var en gedigen grøft. Det så ut som hele byen var under oppussing, det kommer til å bli skikkelig fint, men om de har gått konkurs hele gjengen eller bare lagt ned alt arbeid for nå, er vanskelig å vite.
Vi endte opp med å kjøre taxi 20 min en vei, gå ut og ta noen bilder av det vakre landskapet, og så ta den samme taxien tilbake igjen. Og vet du hva, vi syntes faktisk at det var en fantastisk tur!
Stinkende matmarked
Dagen etter tok vi mot til oss og dro på det lokale matmarkedet rett bort i gaten. I et gammelt parkeringshus var det tett i tett med boder som solgte grønnsaker, levende fisk, kjøtt fra alle tenkelige deler av dyret og som hadde tiltrukket seg en seriøs mengde fluer, og ellers den illeluktende frukten durian og selvsagt en hel haug med ting vi ikke vet hva var.
Folk kjørte mopedene sine inn i folkemengden, og handlet fra bodene mens de satt på setet. Minsten ble helt satt ut. Han holdt for nesen hele tiden, og holdt meg ekstra godt i hånden ettersom vi gikk dypere og dypere inn i matjungelen. Når folk i tillegg begynte å snakke til ham og ta han på håret, ja da var det på tide å komme seg ut der i fra igjen. Gutten hadde fått nok, og det hadde vel helt ærlig vi voksne også.
Null matlyst
På vei fra matmarkedet gikk vi forbi flere restauranter med blå baljer på fortauet. I baljene lå diverse levende sjøkryp, som små fisk, krabber, skjell og reker. Vi rundet et hjørne, og inni et lite bur sto plutselig tre kyllinger og en and.
Da vi endelig fant et sted som så ok ut å spise på, kjente jeg at matlysten helt forsvant når jeg så kylling på menyen. Sjømat var også helt uaktuelt etter å ha sett utallige baljer med levende ting oppi.
Det ble en biff nudelsuppe, hvor Sverre spiste alt av biff, og jeg endte opp med nudlene.
Fra å ha vært en kjøttglad person lenge, kjenner jeg veldig på at jeg egentlig har fått nok. Tror rett og slett mange av inntrykkene her har sterkere innvirkning på meg enn jeg hadde trodd at det kom til å ha, for tanken om å bli vegetarianer er sterkt stigende. Om jeg ikke blir det hundre prosent, så kan jeg i hvert fall si at matlysten har blitt borte såpass mange ganger, at det i realiteten har gjort meg til en.
Den som har vært tøffest blant oss til å prøve nye ting, er faktisk Sverre, som hjemme i Norge ikke har vært fornøyd med om det har kommet et grønt krydderblad i maten hans en gang.
Strømbrudd
To kvelder på rad gikk strømmen i høyblokken vår. Jeg ble litt bekymret for hva som ville skje om den ble borte lenge, og fra å ha sittet inne i bekmørket og sett på ipad, gikk jeg ut i gangen for å sjekke hvordan tilstanden var der. Heldigvis hadde de nødstrøm i gangen, og heisen gikk. Fikk nemlig litt klaus med tanken på å stå fast i heisen i bygget der. Men takk og lov for at de hadde nødagregat.
Halong ble noen merkelige dager, heldigvis ble det mer det virkelige Vietnam når vi kom til Hanoi.
Beate –