Dette må du se før du dør!

JUNGEL: Tempelet Ta Prohm er spennende for både store og små, der det er helt slukt av jungelen.

Jeg hatet boken La voie royale (The Royal Way) av André Malraux. Den var tung å lese, hadde så utrolig mange ord jeg ikke forsto, og å komme igjennom den virket nesten umulig.

Boken det er snakk om, er pensumlitteraturen jeg måtte igjennom når jeg skulle ha eksamen i fransk i Lyon i Frankrike hvor jeg gikk på videregående skole i 1995-1998.

Men selv om det nå er 22 år siden franskeksamen hvor jeg heldigvis kom opp i noe jeg forsto litt mer av enn nevnte bok, så har La voie royale allikevel fulgt meg i alle år siden da. 

For selv om boken fra 1930 ikke var lettfordøyelig for en norsk student, så var temaet noe som gjorde meg ekstremt nysgjerrig på Kambodsja og alle tempelskattene som har blitt slukt av jungelen i Angkor. Det sådde et frø om en dag å få dra inn i jungelen for å se på det som er verdens største religiøse monument. 

I forkant av eksamen, tok læreren oss med til et museum som hadde utstilt noen av skulpturene fra det enorme tempelkomplekset Angkor Wat er. Det gjorde interessen for tempelbyen enda større.

ANGKOR WAT: Det kjente tempelet som har gitt navn til hele området var et fantastisk sted. Jeg var overrasket over hvor enormt det var.

Jorden rundt uten å få se det

Da jeg reiste jorden rundt for 20 år siden, rett etter å ha fullført videregående i Frankrike, sto selvsagt Kambodsja og Angkor Wat høyt på listen.

Men det ble fort klart at dette ikke var et sted det var anbefalt å reise, i all den tid landet hadde vært igjennom både indre og ytre uroligheter i mange år. Jeg husker jeg ble forklart at det var mulig å komme seg til Angkor Wat, men at det i så fall da var best å gå midt i veien der det var store hull, for der hadde alle landminene allerede detonert. Det kunne man ikke være sikker på at de hadde om man gikk steder andre ikke hadde gått før det.

Så det ble ikke noe Kambodsja og Angkor Wat i 1998.

Heldigvis var det tryggere å reise dit nå!

TRÆR: Trærne som har tatt over den tidligere tempelbyen, er enorme i størrelse, og en turistattraksjon i seg selv.

Midt i jungelen

Allerede da vi landet i Siam Reap, gikk det fort opp for oss at vi hadde kommet til et veldig annerledes sted enn vi til nå hadde besøkt. Det var varmt, fuktig, og lyden fra innsektene overdøvde nesten flystøyen rett utenfor flyplassen.

Vi hadde bestilt transport fra flyplassen og til hotellet, og siden vi skulle bo på et ok fint hotell, så sto vi og så etter en minibuss eller noe slikt. Men plutselig kom en mann bort til oss og spurte om det var oss han skulle hente, og så labbet vi avgårde et stykke før han sa at vi var framme. Doningen var av typen Kambodsjansk tuk-tuk, altså en moped med tilhenger.

Det ble trangt om plassen, og PK måtte sitte med en hånd og holde fast bagasjen på et lite brett bak sjåføren. Velkommen til Kambodsja!

INNGANG: Inngangsporten til Angkor er imponerende i seg selv!

En drøm blir virkelig

Vi kom på kvelden, så dagen etter gikk med til å orientere seg litt om hvordan man kommer seg fra Siam Reap hvor vi bodde, og ut til tempelbyen Angkor. Vi fikk tilbud om å bruke den samme tuk-tuken som hadde hentet oss på flyplassen, og siden fyren som hentet oss virket veldig hyggelig, så slo vi til på tilbudet.

Vi besluttet at jeg skulle kjøpe tredagers-billett til det enorme tempelkomplekset, mens PK og guttene sikkert ville ha nok med å vandre rundt der én dag i varmen.

Dagen jeg endelig skulle få oppfylt min 22 år gamle drøm om å dra til Angkor ble en merkelig dag. Jeg skulle dra alene på tur med en tuk-tuk sjåfør som skulle vente på meg der jeg ville hele dagen. Det føltes både litt skummelt ut å skulle dra alene, samtidig som det var luksus å få til en slik deal. (Men det er altså sånn det funker der, du bestiller en tuk-tuk som kjører deg hele dagen, for det er ikke mulig å gå imellom alle templene, da bruker du i så fall mer tid på å gå enn på å se det enorme området)

Jeg sa hadet til guttene mine, satte meg alene i tuk-tuken, og så bar det av gårde på støvete veier inn i jungelen. Det kriblet i magen, jeg var så spent.

BAYON: Jeg fikk heldigvis to turer til det imponerende Bayon tempelet, en tur alene og en med familien.

Rørt av synet

Og plutselig får jeg øye på det, det mektige Bayon tempelet fra 1200-tallet som sto der i all sin prakt! Når jeg gikk opp trappene i tempelet kjente jeg at jeg måtte svelge litt ekstra for ikke å grine. Det er nemlig lett å bli emosjonell når man innser at en drøm man har hatt halve livet plutselig blir virkelighet. 

Bayon tempelet skuffet ikke. Været var ikke helt på topp, så det var heldigvis ikke så mange andre folk der. Jeg vandret rundt så lenge jeg selv ønsket, tok bilder og satte meg litt ned og bare betraktet synet.

Mens jeg satt og nøt stillheten ble jeg oppmerksom på den intense summingen over hodet mitt. Jeg ser opp, og der svever hundrevis av store øyenstikkere eller i hvert fall noe som likner på dem. Jeg ler litt av synet, for boken jeg leste for 22 år siden beskrev i detalj alle de intense insektene eventyrerne i romanen kom ut for. At vi hadde noen kakerlakker og et par andre ukjente småkryp på besøk på rommet i går var altså ikke noe i forhold til antallet jeg nå hadde over hodet.

Heldigvis ble insektene igjen i tempelet når jeg vandret ut igjen og til min ventende tuk-tuk.

TEMPELTUR: Skal du bruke hele dagen i tempelområdet, så ta på gode sko og gjerne en hatt, for solen kan bli intens.

Alene i jungelen

På et tidspunkt begynte det å bli ganske mørkt, for været var som sagt ikke helt av typen sol fra klar himmel. Jeg fikk beskjed av sjåføren min at jeg kunne gå inn et sted, for der var et nytt tempel. 

Tydeligvis var ikke beskrivelsene hans helt rett i forhold til hvilken retning jeg skulle gå, for etter å ha vandret litt alene rett inn i jungelen innså jeg at dette ikke kunne være rett. Jeg ble stående litt å se meg om, og plutselig åpner himmelens sluser seg, og vannet øser ned.

Jeg søker ly under et enormt tre. Men så innser jeg plutselig at jeg har fått med meg verdens hyggeligste sjåfør på tur, for ut fra intet kommer han løpende med en stor paraply for å få meg tilbake til tuk-tuken. Selv vil han sette seg på skuteren sin i regnet, men jeg innsisterer på at han setter seg inn i det som nå er omgjort til et lite telt i vognen med meg. Så slik sitter vi altså og ser på hverandre til regnet etter en stund stopper, for min khmer-kunnskap er ikke eksisterende, og hans engelsk begrenset seg til noen få ord.

SOLNEDGANG: Selv om solnedgangen ikke ble perfekt, så var det en minnerik tur å se den fra tempelhøyden.

Solnedgang i jungelen

Etter å ha besøkt et tempel til var det klart for dagens andre høydepunkt, nemlig en vandring opp til en tempelhøyde i jungelen for å se på solnedgangen. 

Det var heldigvis flere som gikk opp samme sted som meg, og det tok ikke alt for lang til å komme opp. Solnedgangen var nydelig, selv om den på grunn av store skyer ikke ble like fantastisk som den sikkert kan være.

Men jeg stortrivdes, og hadde vel egentlig bare ønsket at PK skulle vært der sammen med meg, for det ville jo vært ganske romantisk.

SOL: Det var morsommere å være på tur med familen enn alene i mørket…

Freak out!

Jeg bruker lang tid på å fotografere solnedgangen, sitter på en sten og nyter synet, og plutselig slår det meg at det bare er meg selv og et par andre igjen der oppe på toppen av tempelet.

Og når solen har gått ned, ja da blir det MØRKT! Det blir faktisk EKSTRA MØRKT med en gang man kommer fra en åpen tempelhøyde og ned i jungelen igjen!

Jeg kjenner pulsen går litt fortere, jeg tar fram mobilen og slår på lommelykten, og så begynner jeg å gå i raskt tempo ned grusveien.

Lyden fra innsektene er intens, jeg hører andre lyder jeg ikke vet hva er, og så noen skritt. Endelig tar jeg innpå en liten gruppe med turister som går foran meg, og etter enda litt rask gange i mørket begynner jeg å høre tempelmusikk! Så fantastisk at de fortsatt sitter her og spiller tenker jeg i mitt indre sinn, for musikerne satt der når jeg startet på turen også. Det fine er at jeg vet at de sitter rett ved veien, så da kunne det ikke være langt igjen.

Når jeg endelig kommer ned til veien igjen, er det bekmørkt. Det eneste jeg ser er lommelyktene til folk som går på kryss og tvers. Jeg begynner å se etter sjåføren min, men det er jo umulig å se noen ansikter, så hvordan i all verden skal jeg finne ham, tenker jeg.

Jeg stiller meg opp på en sentral plass, og lyser på meg selv. Trikset funker, for etter et minutt hører jeg plutselig en velkjent stemme, og rett sjåfør sier at han står parkert litt lenger bort i veien.

The Royal Way er en eksistensialistisk roman av André Malraux. Det handler om to ikke-konformistiske eventyrere som reiser på «Royal Way» til Angkor i den kambodsjanske jungelen. Deres intensjon er å stjele dyrebare bas-relieffskulpturer fra templene.

STUDENT: Sebastian gikk lenge rundt og studerte templene som en liten student. Han likte ekstra godt den døren som han mente passet perfekt til han. Jeg var enig.

Kokende varmt

Neste dag er det igjen klart for tur til tempelbyen Angkor, med Angkor Wat, Bayon, Elefant terrassen og høydepunktet Ta Prohm på programmet. Guttene synes det er gøy å kjøre tuk-tuk, vi voksne storkoser oss, og det er mye hyggeligere å være hele gjengen på tur igjen enn å oppleve alt alene. Men det koker i hodene våre under solen og i den klamme luften. Guttene blir spesielt fort sliten, men samtidig så har de det gøy i jungelen.

Tempelet Ta Prohm som bokstavlig talt er slukt av enorme trær er et unikt syn, og noe som virkelig må oppleves. Guttene stortrives der de løper rundt mellom trærne og tempelruinene.

Vi kjører innom små og store steder, spiser lokal lunsj og alt er egentlig bare en fryd. Men så skjer det som IKKE skal skje. Vi ser ting man ikke ønsker å se, og Sebastian opplever noe som gjør at vi må to gang på sykehus i etterkant av hendelsen.

LES ALT OM HVA SOM SKJEDDE MED SEBASTIAN I MORGEN, OG DAGEN DERETTER OM HVA MAN IKKE ØNSKER Å SE NÅR MAN ER PÅ TUR.

ENORMT: – Se mamma, jeg kan stå inni treet!
IDYLL: Guttene var entusiastiske på starten av dagen, da det ikke var for varmt, og da vi ennå ikke hadde sett et ukjent antall templer..
LEI: Varme, slitne og lei av templer. Det er ikke bare lett å holde oppe entusiasmen til en 5 åring og en 9 åring! De holdt ut lenger enn jeg hadde trodd de ville gjøre.
ANGKOR WAT: De fleste flokker seg her ved soloppgang, men så tidlig er vi ikke våkne, så vi slo oss til ro med å se det midt på dagen. Da var det også mindre folk der! Vi var faktisk alene akkurat her.
SELFIE: Til og med munker tar selfier når de er i Angkor Wat.
MANGROVE SKOG: Vi dro også på tur til Kambodsjas store innsjø, Tonlé Sap.
FARGERIKT: Båtene som tar med turister ut på Tonlé Sap, var store og fargerik. Vi fikk plass på en mye mindre båt.
HUS I VANNET: Det var spesielt å se hele landsbyen som sto på påler i vannet.
BÅTTUR: Å ta med guttene på båttur er alltid en god idé.
NYDELIG MAT: Maten i Siam Reaps pub street var helt fantastisk. Vi endte opp på en meksikansk restaurant som også hadde nydelig lokal mat!
VÅRRULLER: Jeg elsker ferske vårruller, og at de hadde dem i Kambodsja også, var bare himmelsk.
LOKAL MAT: Måten de presenterer maten på i Siam Reap gjør at maten er like god i munnen som den er for øyet!
ISTID: Før jeg i morgen skriver om alt som gikk galt i Kambodsja, særlig for stakkars Sebastian, så må jeg bare vise hvor glad denne gutten vanligvis er, særlig om han får is!