I en balje på sjøen med tyfon på vei – I båt fra Sør-Korea til Japan


Med en gang jeg så båten ligge der å duppe kom frykten. Skulle vi virkelig ut på bøljan den blå i DEN baljen? 

I den internasjonale havnen i Busan, Sør-Korea, lå det  en rustholk fortøyd til en av kaiene. På den andre lå det et større nyere skip, mens det rett ved der jeg sto å så ut over havet lå en knøttliten båt.

Håper vi skal reise med den største, tenkte jeg i det jeg gikk inn igjen til resten av familien. Men etter å ha sjekket billettene ble det klart. Vi skulle reise med rustholken som så ut som en balje.

FASILITETER: En av fasilitetene ombord, men som jeg kun fikk fotografert på en av infoskjermene, var dette flotte karaokerommet…

Folketomt


På vei inn på båten forstår vi at det ikke er så veldig mange som skal reise med båten denne dagen. Kanskje ikke så rart om de har fulgt med på værmeldingen i det siste tenker jeg der vi går ombord.

Vi kommer oss inn i resepsjonen på båten, får tilgang til en lugar, og er forsåvidt fornøyd med det lille rommet vi får tildelt. Det er fire senger der, et lite sitteområde og toalettet befinner seg i enden av gangen.

Fellesområdene er folketomme. Kun de som jobber der står og ser på oss når vi setter oss ned for å spille et spill med guttene.

BASSENG: Kunne ikke ta bilde av de nakne damene, men slik så «bassengene» ut på båten. i enden er noen dusjslanger du kunne vaske deg med før du gikk oppi.

Oppdagelsestur


Etter å ha spilt noen runder med Jakten på den forsvunne diamant, går vi på oppdagelsesferd på båten.

Vi ser at de har et stort og merkelig dusj-anlegg. På damesiden sitter to damer på hver sin stol og dusjer seg med en bøtte som de fyller opp fra en liten kran. Bak dem er to små basseng som ser ganske grunne ut. Det kunne like gjerne vært to badekar der tenker jeg.

De har karaokerom og spillerom, men det som forbauser oss mest er det store fellesrommet hvor folk kan legge ut tynne madrasser, såkalte futoner som det heter i Japan, og sove på. Et for menn og et for kvinner. Og i disse rommene sitter folk i sirkler på gulvet og har avanserte pikniker med alt de har med seg av mat hjemme i fra. Ikke rart at utvalget til å få seg mat på båten er så lite når alle har med seg sitt eget tenker jeg.

REISERUTE: Her vises reiseruten for båten over fra Busan i Sør-Korea til Fukuoka i Japan.

Får ikke sove


Det er kveld når vi går ombord i båten, så det blir raskt natta og tid for å sove. Guttene liker at sengene deres har gardiner de kan trekke for slik at de får sine egne små rom. Jeg vil helst at gardinene skal være åpne, slik at de ser hvor stigen er om de må på do på natten. Men guttene får viljen sin. De sovner med gardinene for. 5 minutter etter er gardinene trukket fra.

Selv legger jeg meg ned og er ganske trøtt. Det er bare det at jeg ikke klarer å få den tyfonen vi så om på TV, ut av hodet. PK mente å ha forstått at tyfonen ikke skulle fare igjennom dette trange havområdet mellom Sør-Korea og Japan før dagen etter, men hvor sikkert er det at han forsto rett? Og vil værprognosene endre seg? Og har vi forstått nøyaktig hvor båten går, eller går den lenger vestover, og derfor nærmere tyfonen? Og så det største spørsmålet: Om vi ikke treffer tyfonen, noe jeg til slutt tenker at det gjør vi sikkert ikke, så lurer jeg på hvor langt unna tyfonen det er trygt å dra ut i en rusten balje av en båt. Snakker vi bølgehøyder på flerfoldige meter i flere kilometers avstand fra den snurrende vinden, eller hva kan vi vente oss?

Til slutt bestemmer jeg meg for å hive innpå to sjøsyketabletter som jeg heldigvis også blir trøtt av. Jeg sovner langt ut i natten.

Når jeg våkner er jeg så utrolig glad for at reisen har gått fint. Vi har nådd fram til Japan, og det er en deilig følelse å gå i land og kjenne fast jord under føttene.

TYFON: Vi reiste med båt fra Busan til Fukuoka. Her er tyfonens bane rett gjennom der vi tok båten. Var glad den var langt nok unna til at vi kom oss over som planlagt.

Hiroshima


Fra Fukuoka hvor vi kommer i land med båten, tar vi toget videre til Hiroshima. Jeg er sliten etter en natt med rare drømmer og lite søvn. Men vi er klare for det nye landet vi skal tilbringe de neste 3 ukene i. Japan, bring it on!

Beate –