Endelig en barnevennlig by i Asia!

HEEEIIII: Jeg sto i et par timer og hørte på barnelatter mens jeg snakket med enkle ord og tegnspråk med andre mødre. Latter er heldigvis et universelt språk!

Etter å ha reist rundt i Russland, Mongolia, Kina og Sør-Korea, var det fantastisk å komme til lekne og barnevennlige Osaka i Japan.

Her hadde vi bestemt oss for å gå ALL-IN på det som fantes av barneaktiviteter, og det fikk vi igjen for! Både vi og ungene elsket det!

SLOTT: Pent å se på fra utsiden, men inni var det et moderne hus.

Et kjedelig slott

Jeg må innrømme at jeg visste lite om Osaka før vi bestemte oss for å dra dit. Byen lå som et naturlig stopp for oss mellom Hiroshima og Kyoto, så vi la inn et par dager der. Av kulturelle ting å få med seg i byen var Osaka slott øverst på lista over ting vi måtte få med oss.

Men for å gjøre en lang historie kort, vi ble kjempeskuffet over nevnte slott, for det vi trodde var et gammelt bygg som var bevart i generasjoner, viste seg å være en moderne replika av noe gammelt. Visst var bygget fint å se på utenifra, men inni var det et morderne museum og ingen tegn til gamle ting å se. Ikke verd å stoppe i Osaka på grunn av slottet i hvert fall.

GØYAL SKLIE: Den kule sklien med rullende staver ga god fart og ristet deg samtidig. Den var kjempelang i tillegg, og holdt ungene opptatt med lek i lang tid.

Lekeplass med lokale barn

Men på vei hjem fra Osaka slott, kom vi over en morsom lekeplass hvor guttene fikk lekt med lokale barn. De hadde en superkul sklie der, og vi brukte hele ettermiddagen på å leke. Selv ble jeg stående og snakke med noen japanske mødre som kunne begrenset med engelsk, så det gikk i tegnspråk og enkle ord. Men én ting kunne de når jeg sa vi var fra Norge: Ah, SALMON!! Ropte de alle i kor.

Det skulle vise seg å ikke være siste gang japanere ropte ut «laks» med en gang de hørte Norge.

SUSHI-KOKKER: På Kids Plaza Osaka får man prøvd seg som sushikokk om man vil.

Et barneparadis

En av de kuleste stedene du kan besøke om du har med deg barn til Japan, er Kids Plaza Osaka. Det er rett og slett et lekeland på stereoider! Her får du japansk kultur presentert på en ekstremt barnevennlig måte, de får klatret, løpt, utforsket ting de vanligvis gjør på et teknisk museum, og til og med sett på noen små reptiler og fisker.

Her kan du helt fint bruke en hel dag, noe vi også gjorde. Det ble en morsom dag både for oss voksne og selvsagt for ungene. Det er så deilig når man finner slike steder.

KULTUR: På Kids Plaza Osaka kunne guttene teste ut japansk kultur.

Universal studios Japan

En av de viktigste grunnene til at en barnefamilie som oss stopper i Osaka, er fornøyelsesparken Universal Studios Japan. 

Jeg må vel bare innrømme at jeg er over gjennomsnittet glad i å dra til fornøyelsesparker! Så jeg gledet meg stort til å dra i vår andre park på denne turen.

Og parken skuffet ikke for å si det sånn! 

Minsten er veldig glad i Minions, og hadde faktisk Minions som tema i 5-års dagen sin før vi dro på tur. Derfor var gleden stor hos yngstemann når parken viste seg å inneholde et helt eget Minionsland!

Vi fikk hilst på en hel haug med karakterer, alt fra Minions-figurer til Snoopy og litt mer ukjente Elmo fra Sesame street. 

MINIONS: Sebastian kunne nesten ikke tro at han var så heldig å få hilse på en ekte minions. Her er Bob og Sebastian opptatt med å prate litt.

Sverre ble den utvalgte

Før vi dro til Universal studios hadde vi lovet ungene at de skulle få kjøpe seg en liten ting der. De får ikke akkurat kjøpe seg mange leker eller ting mens vi er ute og reiser, så nå tenkte vi at de skulle få lov. I Harry Potters univers bestemte begge seg for at det de ønsket å kjøpe var en tryllestav!

Og godt var det at vi hadde bestemt oss for at de skulle få det, for før vi visste ordet av det befant vi oss i et rom bak butikken hvor man kan kjøpe tryllestaver. Der sto vi sammen med flere andre ungdommer som så ut til å være hardbarkede Harry Potter fans.

En trollmann kom inn i rommet som var dunkelt belyst, og hvor tryllestaver lå stablet fra gulv til tak, akkurat som i filmene. 

Etter å ha vist fram noen fine tryllestaver, ser trollmannen seg rundt etter en kandidat. Valget falt på Sverre. Sverre fikk så prøve flere tryllestaver. En som gjorde at blomstrene visnet, en som gjorde at alt av skuffer gikk inn og ut. Den tredje og siste tryllestaven han prøvde, fikk hele rommet til å bli magisk, og det var ingen tvil om at tryllestaven hadde valgt Sverre, som de sier i bøkene.

TRYLLESTAV: Guttene med nyinnkjøpte tryllestaver. For Sebastian falt valget på akkurat den samme som selveste Harry Potter har. (Det er lov å håpe at de nå har lyst til å lese masse etter at de har fått tryllestavene, ikke sant?)

Etterpå fikk vi selvsagt tilbud om å kjøpe nevnte tryllestav, så godt var det at vi hadde bestemt oss på forhånd at ungene skulle få kjøpe seg en stav, for hvis ikke hadde det nok blitt ganske kjipt.

Men det hele ble en fantastisk opplevelse, og i timene etterpå gikk begge rundt og utøvde magi flere steder i parken.

Vi var trøtte og slitne når den fantastiske dagen var over i Universal Studios! Lysten på å dra i flere parker er absolutt til stede. Godt vi har Disney å se fram til i Tokyo!

Beate –

HARRY POTTER; Med nye tryllestaver, kunne man få magiske ting til å skje i parken. Det ble en morsom aktivitet for hele familien.
TRYLLE: Sebastian fikk hjelp av en annen trollmann til å trylle litt.
SKOLEN: Det var et mektig syn å se skolen til Harry Potter trone oppå en fjelltopp.
HALLOWEEN: Vi fikk med oss Halloween i Universal studios. Her fikk Sebastian kos hos en av figurene der.
SESAME STREET: Ikke like kjent i Norge som ellers i verden, men denne fyren fra Sesame Street likte femåringen veldig godt.
SNOOPY: Se en hund, sa Sebastian, mens mor syntes det var stor stas å hilse på en barndomshelt.
GØY: Selv om Sebastian ikke visste hvem alle figurene var, så var det uansett gøy å møte dem.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
SKUMPARTY: Midt i paraden hos Universal Studios ble det arrangert skumparty, til stor glede for oss alle.
SKUM: Vi hadde skum over alt etter at festen var over, men alle var enige om at det var fantastisk gøy.
MINIONS: De gule og blå figurene har vært noen vi har hatt det gøy med hjemme i lang tid. Endelig fikk vi møte dem i levende live.
MOR OGSÅ: Når denne minions-dama kom forbi var det bare å kaste seg fram og smelle av en selfie!
ULOVLIG: Ingen ting er så gøy som ting som vanligvis er ulovlig. En av aktivitetene i Universal studios var å få tegne på en bil!!
GATEFEST: Festing står tydeligvis høyt på agendaen i fornøyelsesparker i Japan, for på en av gatefestene kunne man tulle seg inn i farget kreppapir.
MINIONS BY: Sebastian ville gjerne ta bilde med alle minionsene i bakgrunnen.
SPIDERMAN: Vi var alle enige om at Universal Studios Japan var en fantastisk fornøyelsespark!
VENNER: Jeg elsker når guttene er så gode venner at storebror bærer lillebror når vi har hatt en lang dag!

Hiroshima er så mye mer enn en atombombe

LYKKE: Vår lille dyreelsker på 5 år, hadde en fantastisk dag på den hellige øya rett utenfor Hiroshima.

For oss nordmenn er det vel kun én ting vi tenker på når noen sier Hiroshima. Atombomben var i hvert fall det eneste jeg tenkte på når vi satt på toget fra Fukuoka hvor vi hadde kommet i land med båten fra Sør-Korea, og til Hiroshima.

Mannen i familien er ganske interessert i historie, og øverst på listen over historiske hendelser, står 2. verdenskrig. At vi derfor skulle innom Hiroshima når vi først var i Japan, var ganske naturlig.

Mannen gledet seg, jeg grudde meg litt, for jeg liker ikke å ta inn over meg grusomheter som skjer eller har skjedd, og ungene, vel de tenkte bare at vi var kommet til et nytt land.

Jeg tenkte litt over hvordan vi skulle klare å fortelle historien om Hiroshima og det som skjedde her, uten at det skulle bli for mye for en gutt på 5 år og en på 8 år. 

Vel framme i Hiroshima, som vi kun skulle være et par netter i, bestemte vi oss for at mor og barn ikke skulle dra til museet til minne om bombingen, for det kom nok til å bli for kraftig kost. Derfor dro far dit alene. Det viste seg å være helt rett beslutning, for grusomhetene som skjedde her for mange år siden var godt dokumentert i både bilder, film og tekst, og det var en rørt pappa som kom hjem fra en tur på museet.

ATOMBOMBEKUPPELEN: Vi fikk sett atombombekuppelen både fra elven og fra land. Det ble et mektig møte med historien.

Historiefortelling

Men noe måtte vi snakke med ungene om, og vi valgte å dra ned til atombombekuppelen, eller A-Bomb Dome som den heter. Bygningen er et minnesmerke over atombomben som ble sluppet den 6. august 1945, og er det eneste bygget nær nullpunktet som ikke ble jevnet med jorden. Restene av bygget står også på UNESCOs verdensarvliste. 

Det var rart å se bygget man tidligere bare har sett på bilder. Vi tok oss god tid til å forklare guttene hva som hadde skjedd her, og de var enige om at man måtte gjøre alt man kan for at alle verdens folk skal være venner, slik at noe som dette aldri vil skje igjen.

Det føltes som den viktigste historietimen vi hadde hatt på turen.

ITSUKUSHIMA SHRINE: Hele øyen Itsukushima er hellig, derfor står det en port ute i havet som en inngangsport til øyen. Men selv om porten som alle vil se var pakket inn og skulle renoveres, så var stedet i selg selv et nydelig sted å besøke.

Et vakkert sted

I stor kontrast til opplevelsene i sentrum av Hiroshima, dro vi en av dagene med båt ut til Itsukushima Shrine, hvor et av de mest ikoniske stedene i Japan er. For ute i havet som inngangsport til den hellige øya Itsukushima, står en flytende port som er en av Japans største turistattraksjoner.

Vi ankom øya i en overpriset turistbåt (jepp, der ble vi lurt, gikk rett i turistfella. Skulle heller tatt ferga som alle andre). Vi syntes det var rart at vi ikke så den nevnte porten med en gang, men etter å ha gått litt rundt, ser jeg den. Eller det…for midt ute i vannet, innpakket i et gedigent stilas, ser jeg konjunkturen av den kjente porten.

PAKKET INN: Jeg trodde først jeg så et hus, men så var det altså hovedattraksjonen vår som var pakket inn i stillas! Skikkelig skuff!

Den var altså pakket inn!! 

– NEI, sier jeg ganske høyt i det jeg ser det! Jeg som hadde gledet meg sånn til et nydelig bilde av en flytende japansk port, og så er den PAKKET INN!? For en uflaks!

Etter å ha kommet over sjokket over at jeg ikke får tatt de nydelige bildene jeg hadde sett for meg, begynner jeg å se meg mer om. For egentlig gjorde det jo ingen ting, for ALT rundt meg er så billedskjønt og fantastisk, at det nesten føles som å gå rundt i en filmkulisse.

RÅDYR: Rådyrene vandret rundt blant folk og butikker.

Rådyr og stillhet

Rådyrene som vandrer rolig rundt og rolig lar seg klappe av familiens ekstremt dyreglade person, Sebastian, gjør virkelig dagen til et høydepunkt på turen så langt. 

Det er i tillegg en egen stillhet som rår over den hellige øyen, folk vandrer rolig rundt, og det hele blir bare avbrutt av gleden til min yngste sønn hver gang et nytt rådyr vil bli klappet på.

Vi går rundt på øyen i flere timer, og tar siste båt tilbake til byen. Selv kunne jeg vært der i flere dager, og hadde vi vært bare to voksne, ville jeg vurdert å finne overnatting der ute. Vet ikke om det går å overnatte der, men vi så noen som kom i land i det de siste båtene forlot øya, og de så ikke ut til å skulle dra der i fra med det første.

Jeg anbefaler virkelig alle å dra til nydelige Itsukushima Shrine om man skal til Japan og Hiroshima. Om det var kontrasten mellom opplevelsene der som gjorde det ekstra vakkert å være på den hellige øya, eller om det var så bra som vi syntes det var, vet jeg ikke. Men hit drar jeg gjerne tilbake!

Beate –

FLYTENDE: På noen postkort på øya kunne jeg se hvordan den flytende porten egentlig skulle se ut.
NULL STRESS: Guttene var i perlehumør hele dagen, for her var det null stress, hyggelig å løpe rundt, og rådyr man kunne klappe i massevis.
TEMPEL Et av templene på øya.
TEMPEL: Øya er ikke et museum. Det er en fullt fungerende tempeløy.
BILLEDSKJØNT: Det var en drøss av motiver for ivrige fotografer å ta bilde av på tempeløyen. Men hva dette egentlig var, nei det vet jeg ikke. Vet du?
TEMPEL: Det var flere templer på øyen.
RITUAL: Guttene fikk opplæring i hvordan man vasker hendene før man går inn i et japansk tempel av noen tilfeldige japanere på vei inn i tempelet. Her prøver de seg på egen hånd.
FARTSFEST: Vi ble kanskje lurt og betalte overpris for båten, men hva gjør vel det når den går i reserfart, og vi fikk stå bakerst og kjenne på farten?
ATOMBOMBEKUPPELEN: Vi var ved kuppelen rett etter solnedgang. Den var et mektig syn.
MAT: Vår første matbesstilling i Japan viste seg å bli vellykket. Det var nydelig kjøtt på ris og noen andre ting vi ikke vet hva var.
BELL OF PEACE: I Hiroshima Peace Memorial Park finner man en klokke man kan ringe på for å minnes det som har skjedd og gi et budskap om fred.
Hiroshima Peace Memorial Park: En evig flamme som brenner for fred på jord.
SELFIE TIME: Husker heldigvis noen ganger å ta bilder av oss alle sammen. Det er så ekstra koselig å ha for vår egen del til senere.
TOG: På vei til Hiroshima fikk vi testet vårt første japanske tog.
TRANGT: Sebastian kjørte gratis på tog i Japan om han ikke skulle ha eget sete. Det gikk helt fint selv om det ble litt trangere om plassen.
BUSS: Fra båten til toget, fikk vi testet bussen i Japan.
BUSS: Det gikk helt fint, og det var flere passasjerer som tydeligvis skulle fra havna og til nærmeste togstasjon, akkurat som oss.
ENDELIG JAPAN: Vi var ganske glade når vi endelig hadde kommet til Japan. Det var et land vi hadde sett fram til å besøke, siden ingen av oss hadde vært der før.
REISEGLAD: Vi er så glade for at ungene trives med å reise. Sebastian bærer stolt sin egen sekk, og hjelper alltid til når vi er på farten.

I en balje på sjøen med tyfon på vei – I båt fra Sør-Korea til Japan


Med en gang jeg så båten ligge der å duppe kom frykten. Skulle vi virkelig ut på bøljan den blå i DEN baljen? 

I den internasjonale havnen i Busan, Sør-Korea, lå det  en rustholk fortøyd til en av kaiene. På den andre lå det et større nyere skip, mens det rett ved der jeg sto å så ut over havet lå en knøttliten båt.

Håper vi skal reise med den største, tenkte jeg i det jeg gikk inn igjen til resten av familien. Men etter å ha sjekket billettene ble det klart. Vi skulle reise med rustholken som så ut som en balje.

FASILITETER: En av fasilitetene ombord, men som jeg kun fikk fotografert på en av infoskjermene, var dette flotte karaokerommet…

Folketomt


På vei inn på båten forstår vi at det ikke er så veldig mange som skal reise med båten denne dagen. Kanskje ikke så rart om de har fulgt med på værmeldingen i det siste tenker jeg der vi går ombord.

Vi kommer oss inn i resepsjonen på båten, får tilgang til en lugar, og er forsåvidt fornøyd med det lille rommet vi får tildelt. Det er fire senger der, et lite sitteområde og toalettet befinner seg i enden av gangen.

Fellesområdene er folketomme. Kun de som jobber der står og ser på oss når vi setter oss ned for å spille et spill med guttene.

BASSENG: Kunne ikke ta bilde av de nakne damene, men slik så «bassengene» ut på båten. i enden er noen dusjslanger du kunne vaske deg med før du gikk oppi.

Oppdagelsestur


Etter å ha spilt noen runder med Jakten på den forsvunne diamant, går vi på oppdagelsesferd på båten.

Vi ser at de har et stort og merkelig dusj-anlegg. På damesiden sitter to damer på hver sin stol og dusjer seg med en bøtte som de fyller opp fra en liten kran. Bak dem er to små basseng som ser ganske grunne ut. Det kunne like gjerne vært to badekar der tenker jeg.

De har karaokerom og spillerom, men det som forbauser oss mest er det store fellesrommet hvor folk kan legge ut tynne madrasser, såkalte futoner som det heter i Japan, og sove på. Et for menn og et for kvinner. Og i disse rommene sitter folk i sirkler på gulvet og har avanserte pikniker med alt de har med seg av mat hjemme i fra. Ikke rart at utvalget til å få seg mat på båten er så lite når alle har med seg sitt eget tenker jeg.

REISERUTE: Her vises reiseruten for båten over fra Busan i Sør-Korea til Fukuoka i Japan.

Får ikke sove


Det er kveld når vi går ombord i båten, så det blir raskt natta og tid for å sove. Guttene liker at sengene deres har gardiner de kan trekke for slik at de får sine egne små rom. Jeg vil helst at gardinene skal være åpne, slik at de ser hvor stigen er om de må på do på natten. Men guttene får viljen sin. De sovner med gardinene for. 5 minutter etter er gardinene trukket fra.

Selv legger jeg meg ned og er ganske trøtt. Det er bare det at jeg ikke klarer å få den tyfonen vi så om på TV, ut av hodet. PK mente å ha forstått at tyfonen ikke skulle fare igjennom dette trange havområdet mellom Sør-Korea og Japan før dagen etter, men hvor sikkert er det at han forsto rett? Og vil værprognosene endre seg? Og har vi forstått nøyaktig hvor båten går, eller går den lenger vestover, og derfor nærmere tyfonen? Og så det største spørsmålet: Om vi ikke treffer tyfonen, noe jeg til slutt tenker at det gjør vi sikkert ikke, så lurer jeg på hvor langt unna tyfonen det er trygt å dra ut i en rusten balje av en båt. Snakker vi bølgehøyder på flerfoldige meter i flere kilometers avstand fra den snurrende vinden, eller hva kan vi vente oss?

Til slutt bestemmer jeg meg for å hive innpå to sjøsyketabletter som jeg heldigvis også blir trøtt av. Jeg sovner langt ut i natten.

Når jeg våkner er jeg så utrolig glad for at reisen har gått fint. Vi har nådd fram til Japan, og det er en deilig følelse å gå i land og kjenne fast jord under føttene.

TYFON: Vi reiste med båt fra Busan til Fukuoka. Her er tyfonens bane rett gjennom der vi tok båten. Var glad den var langt nok unna til at vi kom oss over som planlagt.

Hiroshima


Fra Fukuoka hvor vi kommer i land med båten, tar vi toget videre til Hiroshima. Jeg er sliten etter en natt med rare drømmer og lite søvn. Men vi er klare for det nye landet vi skal tilbringe de neste 3 ukene i. Japan, bring it on!

Beate –