Hvor mange mennesker kan man egentlig trykke inn på et sted?

DEN FORBUDTE BY: Den største turistattraksjonen i Beijing er ikke så forbudt lenger. Horder av folk besøker den forbudte by hver eneste dag det er åpent, nos som gjør at opplevelsen av stedet blir kraftig redusert.

At det er mange mennesker i Kina, er noe alle vet. Men når er det egentlig fullt? 

Hvor mange kan egentlig gå på den kinesiske muren samtidig? Hvor mange er det plass til i den forbudte by? Og hvor mange kvadratcentimeter regner kineserne at hver person trenger når de skal oppleve et viktig landemerke?

Jeg stilte meg disse spørsmålene mange ganger i Beijing. For mens vi nordboere er vant til at man kan ha litt luft rundt seg når man går rundt på typiske turist-steder, så er det ikke det man får når man besøker verdens mest folkerike land.

For her er det masse folk over alt!

UTSIKT: På toppen av en park bak den forbudte by har man god utsikt til stedet som er stappfullt av folk. Allerede her så vi at det nok var ganske fullt i byen der, for det strømmet tusenvis av folk ut der i fra mens vi sto på toppen og så på.

Kontroll av menneskemengder

Over alt du beveger deg i Beijing, er det lagt opp til kontroll av menneskemengder, både med tanke på mengde folk og hvem du er. Det er som å være i en gigantisk fornøyelsespark i forhold til køsystemer, og på en flyplass med tanke på sikkerhet.

Her blir du trykket sammen i endeløse køer, du går tettpakket som sild gjennom porten inn til den forbudte by, og for å komme inn på undergrunnen, tog, museer, parker og alle de kjente turistdestinasjonene, så må du mer eller mindre legitimere deg med pass over alt, du blir fotografert, og vesker blir sjekket. 

Visumet ditt blir også sjekket jevnlig, så her er det bare å ha papirene i orden. Bare glem å låse inn passet ditt i en safe på hotellet, for en kopi er ikke godt nok om du skal overleve Beijing.

DEN HIMMELSKE FREDS PLASS: På den himmelske freds plass har man god utsikt til det kjente portrettet av Mao som henger på en av inngangene i forkant av Den forbudte by. Vi var der en dag alt av museer rundt var stengt, da var det «lite» folk på den kjente plassen.

Ga opp to ganger

På grunn av enorme køer, ga vi faktisk opp to ganger å komme inn på henholdsvis Den forbudte by og Den himmelske freds plass. Det var rett og slett ikke forsvarlig å stille seg i en endeløs kø med steikende sol over hodet, og to gutter som hadde fått nok av folk rundt seg allerede.

Vi ble rådet til å dra tidlig på morgenen til Den forbudte by, men etter å ha prøvd det én dag, konkluderte vi med at kineserne er et folkeslag som liker å stå tidlig opp, så på morgenen er det allerede stinn brakke. Ser man på når alle guidede turer starter, så innser man også at man med fordel kan besøke ting man vil se i millionbyen midt på dagen heller, når alle andre spiser lunsj.

Vel ikke helt alle andre…for vi endte fortsatt opp med å gå som sild i tønne gjennom stedet ALLE som er i Beijing skal til. Den forbudte by er et flott sted, men det blir rett og slett druknet i turister, så inntrykket der i fra er alt annet enn imponerende. 

Vi så kun en håndfull vestlige turister der, så turismen internt i Kina er tydeligvis stor. Jeg kan ikke huske at det var slik da jeg var første gang i Beijing for 21 år siden. Men mye skjer selvsagt på over 20 år.

Vi endte opp med å dra til den himmelske freds plass på en mandag, for da er det stengt i den forbudte by, som ligger rett ved, og som mange drar til samme dag. Det var lurt, for da var det «nesten ingen folk der» (alt er som sagt relativt).

DEN KINESISKE MUR: Muren er selvsagt noe man må få med seg om man er i Beijing. Men også her er det stinn brakke på de delene du rekker å besøke mens du er på arrangert tur. Drar du alene, vil du kunne gå lenger unna de største folkemengdene.

Kjøpte guidet tur til den kinesiske mur

Den kinesiske mur er selvsagt et must om du er i Beijing. Vi hadde egentlig tenkt å finne en vanlig lokalbuss som kunne ta oss dit, både for å spare penger, men også for at det ofte er bedre med at man har større kontroll på turen sin selv.

Men vi fant fort ut at vi ville bruke ganske lang tid på transporten dit om vi gjorde det på den måten, og vi var redd guttene ville synes at det ble en for lang dag om vi først skulle bruke masse tid på buss.

Men vi burde nok valgt rutebussen heller, for den guidede turen til muren ble alt annet enn kort og fin.

DEN KINESISKE MUR: Kø for å komme opp, kø for å gå litt rundt på muren, kø for å gå ned igjen…Det var alt annet enn avslappende å dra til den kinesiske muren.

Vi visste jo at turen inneholdt flere ting enn bare å gå på muren, men at det skulle bli så lite tid der og så mye tid på alt annet, hadde vi ikke sett for oss.

For turen gikk først innom Ming gravene (der var det ingen folk faktisk, fint det, men vi var heller ikke veldig motiverte til å gå rundt å se på noe vi ikke visste noe særlig om. Vi skulle jo se MUREN!)

Så var det tid for lunsj etter en kort tur innom et jade-verksted (vel det var vel mer en utstilling, jeg hadde håpet guttene skulle få se mer til hvordan de faktisk lagde alle jade-figurene, men nei). Butikken derimot var det god tid til å besøke… Og så var det lunsj, bare et par timer etter at vi hadde spist frokost.

JAAA: Vi kom oss endelig opp på muren, og med litt rask gange kom vi oss til et sted det var mindre folk!

Så bar det ut til muren. 

Først måtte vi betale for en gondoltur opp til muren, som det viste seg at ikke var inkludert i turen vår. Skulle vi gått opp til muren, så ville det tatt et par timer, så det var ikke aktuelt. 

Deretter får vi vite at vi får 2 timer på å komme oss opp på muren og ned igjen. Vi ser med en gang at det er LITE tid! For her er det ikke lite folk som på Ming-gravene! Her ser det ut som at en eller annen millionby i nærheten har bestemt seg for å ha helligdag og sendt alle sine innbyggere på dagstur for å se på forsvarsverket som i 1987 ble oppført som verdensarvsted av UNESCO.

MUREN: Til tross for liten tid, mye folk og slitne unger, så var vi glade når vi endelig kom på toppen av muren! Sverre tok bilde av oss tre andre.

Vi står i kø for å ta gondol opp til muren. Vi står i kø for å komme fra gondolen og opp på muren. Vi GÅR i kø først den ene veien på muren, så går vi i kø andre veien. Til slutt må vi stå i kø igjen for å komme NED med gondolen. Det kryr av folk, og vi ender med å komme en halv time for sent til bussen vår. Heldigvis ventet de på oss. Faktisk var bare én av de to andre på bussen vår kommet ned igjen, og vi venter enda en halvtime på sistemann.

Det hele er utmattende, men det er merkelig at det er en stor tilfredsstillelse allikevel å ha vært der. For min del var det 21 år siden sist, men for alle gutta i familien var det første gangen. Opplevelsen ble kort og intens, og anbefalingen er klar: Skal du dit, så kom deg dit på privattur, slik at du har tid til å gå litt lenger unna alle andre som kun har et par timer til rådighet der. Da tror jeg opplevelsen blir en helt annen.

På returen når vi bare ville hjem, var det selvsagt også lagt inn en stopp hvor de håper at du skal kjøpe ting. Nå var det te-seremoni på plakaten. Jeg koste meg med seremonien, overså blikkene jeg fikk da jeg spaserte rett ut der i fra uten å se på noe i butikken, og fant resten av familien sovende i bussen. De gadd ikke gå inn der en gang, og det var helt greit.

PARK-TRENING: I parken rundt Temple of Heaven var det flere i sær eldre kinesere som bedrev turn på treningsapparatene som sto til fri benyttelse for alle i parken. Vi ble imponert over flere eldre muskelbunter som nok har vært proffe turnere i sin ungdom.

Det mest fantastiske i Beijing

Nå tror du kanskje at jeg er veldig negativ til Kinas hovedstad, men det er jeg faktisk ikke. For det mest fantastiske i byen er møtet med menneskene der. De smilte, snakket med oss, og ville gjerne ta bilde av guttene.

I parken rundt Temple of Heaven, møtte vi lystige folk som trente med å sparke en fjær-dings opp i luften (vi fikk en sånn av en gjeng der, men fikk det ikke helt til. Ble som å trikse med en liten ball). Vi ble også ledd av og inkludert av topptrente gamle menn som turnet i parken der. (Nevnte jeg at vi prøvde oss i turnapparatene vi også…) 

At det også sto et tempel i parken, hvor de store menneskemengdene igjen var til stede, ble skikkelig nedprioritert etter å ha møtt alle de treningsglade eldre menneskene.

FJÆR-LEK: Vi fikk en sparkeleke lageret av fjær og metall av noen lokale folk, og brukte lang tid på å prøve å mestre den nye leken.

På gaten bortenfor hotellet møtte vi flere som danset hver kveld, og som smilte og vinket til oss. Inntrykket av kineserne er at de er fantastiske folk, som smiler og ler, og som gjerne kommer bort til oss for å si hei. Tror det hjalp at vi hadde med oss to lysluggede gutter på 5 og 8 år.

Går man litt utenom de største turistmagnetene, så får man altså til og med i storbyen Beijing oppleve unike ting og nærhet til de som bor der. Kjente at jeg satte veldig pris på det siden opplevelsen med de tingene man «må» gjøre når man er der, ble såpass skuffende, lite interessant og direkte utmattende.

De beste områdene viste seg å være parker hvor man tok en høyre- eller venstresving i stedet for å gå rett fram til det man skulle se, og bare å vandre gatelangs i et vilkårlig nabolag det ikke står skrevet om i guidebøkene.

STILLE: Det finnes steder i storbyen som også er mer stille. Vi fant en nydelig park ved Drum tower som hadde et nydelig vann med båter på.
DYR: Det er alltid stas når man møter på lokale dyr i parker. Her et stort ekorn som hadde funnet seg en nøtt.
PRINSESSE: Sebastian mente at det måtte være en ekte prinsesse som satt på nabobordet. Prinsessen sa selvsagt ja til et bilde!
DEN FORBUDTE BY: Den forbudte by, er jo akkurat det, en BY, så om man går litt utenfor den oppsatte løypen, har man mulighet til å finne et lite område for seg selv. Men for å komme igjennom byen, må du mer eller mindre følge resten av folkevandringen gjennom alt av trange trapper og porter.
FOLKETOMT: Det er en fryd i Beijing om du kommer over vakre plasser uten et menneske på! Tenker noen ganger hvor heldige vi er i Norge som har enorme områder uten tusenvis av folk.
FREDFYLT: I parken bak den forbudte by, har man mulighet til å puste. Her var det lett å finne steder man kunne gå uten de store hordene av folk.
RØDT: Det meste i Kina er rødt. Så når Sverre tok på seg Paris T-skjorten sin som også var rød, gikk han i ett med omgivelsene.