Vårt møte med Moskvas politi

Rapport om protester, arrestasjoner og totalitær politikk. En intens norsk reporter i et hotellvindu med utsikt mot den kjente kirken med de fine kuplene på den røde plass. Det bildet jeg fra tidligere har hatt på Moskva er akkurat slik. Politikk, demonstrasjoner, menn i maktposisjoner og ellers sure folk godt pakket inn i vinterklær.

 Selv om St. Petersburg ble en fantastisk opptur og en veldig god opplevelse, kjente jeg litt på det at vi skulle til byen som er litt for ofte i det norske mediebildet. Bare dager før vi skulle dit, var det på nytt demonstrasjoner der. Denne gangen i forkant av et lokalvalg hvor flere kandidater ble strøket fra listene og ikke fikk stille til valg.

 Lattermildt politi

Med alle disse tankene om opprør i hodet, var det litt ekkelt når vi kom opp fra T-banen på vei til den røde plass. For rett foran oss sto to store biler som tydeligvis tilhørte opprørspolitiet. Rett ved bilene sto flere politi fullt uniformert.

– Hva gjør vi, sier jeg til PK litt nervøst.
–  Vet ikke, får jeg til svar.

Det virket ikke som om at noe var på gang, men for å være sikker, bestemte jeg meg for å gå bort til politiet og spørre om vi burde holde oss unna området.
 Jeg prøvde på engelsk ved å formulere meg på flere måter, men lovens lange arm i Moskva, så ikke ut til å forstå et kløyva kvekk av hva jeg sa.

Til slutt sa jeg «spasiba» (i håp om at det var takk) og så bukket og takket jeg. Da begynte den ene betjenten å flire. Ut fra kroppsspråket, så det ut til at han sa noe som: «du sier takk, men du har jo ikke fått hjelp til noe». Resten av gjengen der begynte også å le, og til slutt sto hele gjengen og lo så godt, at jeg tenkte da er det vel ikke noe fare, for de ville vel aldri stått her og ledd så godt av en simpel turist fra Norge, om det skulle være planlagt noen store demonstrasjoner her de neste timene.

En innpakket plass

Etter møtet med politiet gikk vi rett inn til den røde plass. Den vanligvis så enorme plassen, var skuffende nok pakket inn i enorme stillas. Plassen ventet storinnrykk av militærkorps fra hele verden, for den kjente konsertserien Militær Tatoo, skulle avholdes etter at vi hadde forlatt byen.

 Store tribuner og avstengte områder, gjorde at folkemengden som var der ble presset sammen på et trangt fortau. Men når vi endelig kom ut fra plassen på andre siden og snudde oss opp mot kirken med de mange fargerike kupplene, så kunne jeg ikke annet enn å bli imponert!

Tenk, endelig var vi her! Vi fikk kanskje ikke sett så mye til plassen, men kirken var der! Og den var intet mindre enn fantastisk!

 Vi tok de obligatoriske bildene på nedsiden av Vasilij-katedralen som det fargesprakende bygget heter, før vi gikk opp til kriken igjen og leste litt mer om den ved inngangsdøren. (Vi har jo litt skole på veien, så da blir slike ting viktige). Vi fant ut at kirken ikke er én kirke, men består av hele 10 små kirker, hver med sin egen kuppel!

 Vi tittet bort til Kreml, snakket litt om politikk med guttene, og konstaterte at vi kom 10 minutter for sent til å gå inn og se Lenin som ligger balsamert på æreskirkegården på den røde plass.

Bolshoi teateret i Moskva.

Bolshoi teateret

Vi gikk heller bort til Bolshoi teateret som ikke ligger langt unna de andre praktbyggene. Hadde vi vært på voksen-tur uten barn, er det helt klart at jeg hadde prioritert å få med meg en ballettforestilling her. Jeg er veldig glad i opera og klassiske forestillinger, og Bolshoi balletten i Moskva er jo verdenskjent.

 Men balletten var på turné, og vi var på familietur, så det får bli neste gang.

 Utenfor teateret var det en nydelig fontene som gjorde guttene glade. Skulle tro vi hadde kommet til en fantastisk lekeplass, for de brukte nesten en time med å leke med vannet der. Vi andre to var godt fornøyd med underholdningen guttene hadde funnet seg, og det ble en nydelig dag i sentrum av Moskva.

På bukseshopping alene i Moskva! Jeg fant jeg fant! Så glad blir man da!

Buksekjøp

Dagen etter tok vi livet med ro. Jeg trengte ny bukse, siden jeg hadde klart å ødelegge den jeg hadde med meg, så jeg la ut på tur alene til et lokalt kjøpesenter for å handle. Heldigvis fant jeg ei bukse på en skikkelig kjerringbutikk, men det gjorde jo ikke noe at resten av butikken var beregnet for russike bestemødre, om jeg fant ei bukse som satt perfekt!

 Brukte også lang tid på å lete etter en bursdagsgave til PK som skulle feire dagen sin på toget mot Mongolia. Etter å ha trålet alle butikkene der, ble det ett par sokker og en pose godis. Ikke veldig eksklusivt akkurat, men vanskelig å kjøpe noe når man egentlig ikke vil ta med seg noe ekstra bagasje.

Vi spiste nydelig mat på den lokale restauranten rett over gaten for der vi bodde. Vi hadde spist der dagen før, og fant ut at det bare var å gå tilbake på samme sted. De hadde brød fylt med smeltet ost som en siderett, noe som smakte helt himmelsk!

PK på tur alene for å se Lenin. Den mannen kan det med å ta selfier!

Lenin og vakker T-bane

Dagen vi hadde ventet aller mest på, avreisedagen til den Trans-Mongolske jernbaneturen vår, kom veldig fort. Avreisetiden var fem minutter på midnatt, så vi hadde god tid siste dagen.

 Ungene ville ikke se en utstilt død mann (Lenin altså), så PK dro alene for å få med seg den tidligere Sovjet-lederen mens jeg og guttene ble igjen på hotellet.

 Gutta lå klistret til ipadene og så på Youtube, for det ville jo bli mange uker før de kunne se på videoer der igjen. (Uten internett på toget, i Mongolia og i Kina er Youtube sensurert).

 PK fikk også med seg flere vakre T-banestasjoner på veien til Lenin, noe jeg hadde savnet å se når vi var i byen tidligere. Men man kan jo ikke få med seg alt.

 Tiden på hotellet gikk kjempefort, og før vi visste ordet av det var det bare å bestille taxi og dra til stasjonen.

Stalin-statuen utenfor æreskirkegården.

Togturen med stor T

Vi lurer litt på hvor kjent den transsibirske jernbanen er i Russland, for ingen av de som jobbet på hotellet hadde hørt om den. Noe tog til Mongolia visste de heller ikke om, så det ble litt utfordrende å finne rett togstasjon når vi bestilte taxi.
Men vi kom fram, og vi fant toget!

 Moskva var en flott by! Nok en gang måtte vi begrave fordommene våre om hvordan russerne er, vi møtte hyggelige folk over alt, og selv om det var vanskelig å forstå om det som skjulte seg en restaurant, en skobutikk eller et apotek under de mange skiltene med kyrilliske bokstaver, så fant vi fram, og vi drar gjerne tilbake!

Beate –

PÅ METROEN: Vi ble så utrolig glade for den teksten øverst på glasset her. Men vet ikke helt om vi kan si at påstanden var helt korrekt, men vi fikk nå kjøpt billetter.
RUSSER-LUE: I en av bodene på den røde plass, fant Sverre ei kul lue som i hvert fall jeg mener er ei skikkelig russer-lue. Men den ble ikke med oss hjem denne gangen.
MMMM…MIDDAG: Nydelig mat på den lokale restauranten vår. Det er ikke pizza på bordet, men et lokalt brød med ost. Smakte himmelsk!
PAVLOVA: Kunne ikke dy meg når jeg så at det sto Pavlova på dessert-menyen. Den var faktisk så stor at den helt fint kunne deles på 4, og vi alle fikk et stort stykke med «17.-mai kake».
JEG VIL OGSÅ: Når minsten sier at han også vil ta bilde, så sier mor ja. Han spør også om jeg synes bildene hans blir bra, og selvsagt synes jeg det! Så da må de jo vises fram! FOTO: Sebastian 5 år.
GLAD GUTT: Selv om han noen gager kan bli kjempetrøtt og lei av å være på tur, så lever vi for disse øyeblikkene! Et smil som dette redder alltid dagen!
LEKEPLASS: En slik fontene er som et himmelrike for et par gutter på tur! De lekte her en evighet mens vi satt på en benk rett ved og passet på.
VANN ER GØY: Ingen tvil om at vann er noe som fenger barn i alle aldre.
SELFIE: Ta noen bilder da når du drar ut, sa jeg til mannen når han dro alene for å se Lenin! Han kom tilbake med noen herlige selfier som jeg lo godt av! Her vil han vise at han var på en av de flotteste metrostasjonene i Moskva!
METRO-KUNST: Det ble kun PK som fikk med seg de vakreste metrostasjonene i Moskva. Vi andre så kun vanlige stasjoner. Litt skuff, men fint at mannen fikk sett dem!