
– Jeg ser ikke navnet vårt noen steder, gjør du? spør jeg PK.
– Nei, det ser ikke ut som de har sendt noen taxi, får jeg til svar, og det er vel bare å konstatere at vår planlagte enkle inngang til Russland ikke har funket.
For er det en ting vi har lært fra tidligere reiser, så er det at det lønner seg å ha planen klar for hvordan man skal komme seg fra togstasjonen eller flyplassen når man kommer fram til en ny destinasjon. Da blir opplevelsen med å komme til et nytt sted så mye bedre. Og vår plan i St Petersburg var å få hotellet til å sende oss en bil, det koster som regel ikke mye mer enn å finne en egen taxi

Grudd oss til Russland
Det er ingen hemmelighet at vi grudde oss litt til å ankomme Russland. Jeg spesielt, var vel rett og slett litt redd for hva vår nabo i øst ville bringe av opplevelser, og jeg hadde vel noen fordommer om hvordan russerne er – trauste, litt bryske og ute for å lure eller svindle meg.
De fordommene skulle vise seg å være helt feil!
Når vi fikk konstatert at sjåføren vi hadde bestilt fra hotellet ikke dukket opp, var det bare å ta fram plan B med en gang. PK måtte finne minibank, jeg passet unger og bagasje.
Mens PK måtte lete i flere kvartaler rundt togstasjonen etter penger, klarte jeg å forhandle en god pris med en annen sjåfør som hadde motsatt problem av oss – gjestene hans dukket ikke opp.

Guidet tur
Den unge mannen jeg hadde kapret til å kjøre oss, viste seg å være helt rett valg. Han jobbet som sjåfør på si, men egentlig var han guide i St Petersburg, snakket flytende engelsk, og viste stolt fram hele byen sin på vei til hotellet som lå på andre siden av byen.
Han kom med alt fra restauranttips til tips om hva vi burde se og når vi burde dra dit. Tips til steder ungene ville like seg, og hva vi burde hoppe over av ting. Vi fikk også innføring i historien til flere av stedene. Trafikken sneglet seg avgårde, derfor ble det god tid for sjåføren til å fortelle alt han ville si om byen.

Store avstander og enorme bygg
Vi hadde vel ikke helt forstått hvor stor St Petersburg egentlig var, før vi satte på trikken som kjørte midt i de enorme gatene i den tidligere russiske hovedstaden.
Russerne liker tydeligvis store monomentale bygg når de først setter opp noe. Den påstanden ble i hvert fall bekreftet når vi rundet et hjørne og den enorme plassen foran Vinterpalasset åpenbarte seg.
For her snakker vi enormt! Tsarenes tidligere residens er lett å kjenne igjen med sin grønne og hvite fasade i barokkstil, men det du ser på bilder, kan på langt nær si noe om hvor gedigent det gamle palasset er!
Palasset inneholder i dag deler av kunstmuseet Eremitasjen, og er vel russernes svar på Louvre, for de som er mer kjent med Frankrike enn Russland.

Regn
Vi hadde på ingen måter planlagt å gå inn i det kolossale museet, for selv om det er et must på alles lister når de er i St Petersburg, er det altså ikke på toppen av en småbarnsfamilies liste når man besøker byen.
Vi nøyde oss med å se på herlighetene på utsiden, men ble faktisk litt skuffet, for været gjorde at alt av bilder ble helt grå, og før jeg hadde konstatert at nei, her var det bare å glemme å få noen blinkskudd, så kom altså første dråpe fra oven, og før vi visste ordet av det, så bøttet det ned!
Det høljet, for å si det mildt! På vei hjem var vi allerede på et par minutter blitt så våte, at det ikke var noen vits i å sette seg ned noen steder, eller å finne en taxi, så vi labbet hjem i regnet, og faktisk ble det noe vi fortsatt snakker om, for så gjennomvåte har vi aldri vært før!
Det er rart hvordan noen uforutsette opplevelser kan ende opp med å bli dagens høydepunkt.

Små tsarer i parken
For min del, ble en liten tur i parken ved Sommerpalasset det jeg husker aller best fra St Petersburg.
Jeg har to gutter som liker å kle seg ut, så når vi gikk forbi noen som leide ut kostymer i barokkstil i parken der, så var guttene med på notene med en gang, og stilte seg i kø for å bli kledd opp i noen fantastiske velur jakker og bukser. De fikk til og med passende sko og hatt på før de kunne vandre rundt i parken som ekte rojale smågutter.

Fabergé egg
For oss voksne i familien var det særlig én ting vi ikke kunne dra til St Petersburg uten å få med oss, nemlig å se Fabergé-eggene.
Ni av eggene som ble lagd til de to siste tsarene i Russland, Alexander III og Nicolas II, står nå på utstilling i et overdådig museum i St Petersburg, sammen med en enorm samling av andre personlige gjenstander dekorert med både gull, sølv og edelstener.
Problemet er bare at stedet er et slikt sted hvor det er forventet at man vandrer rundt som om at man er et snikende ullteppe som ikke lager lyd. Man må ikke lage lyd, ikke løpe, og for guds skyld ikke TA på en eneste ting!
Du kan tro vi hadde hendene fulle med å passe på særlig den minste i familien, som både var litt sliten og hadde litt lavt blodsukker når vi var der…
Mens mor i familien ville ta bilder av det meste, hadde far evig nok med å holde små barnehender unna de store glassmontrene med de imperiale skattene inni.
Vi byttet selvsagt på hvem som var vakt, og når vi sto ute på gaten igjen etterpå var det bare å konstatere én ting: Det stedet var IKKE et sted å ta med barn, og nei, vi fikk ikke med oss halvparten av det vi hadde lyst til å lære mer om mens vi var inne der.
Men vi har vært der, vi har sett eggene, og når vi drar tilbake til byen på kjærestetur en annen gang, så drar vi nok innom der på nytt!

Pakketur neste gang
St Petersburg er en så enorm by, med så mange museer du har lyst til å se om du bare er litt interessert i kunst eller historie, så dette er byen du helt fint kan dra på organisert tur til, og bare bli busset rundt. Ikke ofte jeg sier det, men her tenkte vi begge at det hadde vært en god idé. Buss med guide eller audioguide over alt, så hadde nok St Petersburg vært enda bedre enn den var.
Men vi elsket byen, folkene og til og med maten!
Beate –












