Turen vi har gru-gledd oss til starter i dag

I dag våknet jeg med litt vondt i magen, skikkelig vondt i hodet, og jeg hadde drømt mye rart.

Til tross for at den store turen vår har startet, er det en tur inni turen som vi har gru-gledet oss til i lang tid, og endelig er dagen her.

Vi har vært i Stockholm, Tallinn, Helsinki, St Petersburg og nå Moskva, men i kveld, fem minutter på midnatt, ruller toget ut fra stasjonen i Moskva, som skal ta oss gjennom skog, slettelandskap og flere byer før vi om 5 dager våkner opp i Mongolias hovedstad Ulan Bathoor.

Ekteskapstest

Den lange togturen som er en del av verdens lengste togtur, har jeg i flere år drømt om å gjennomføre. 
Jeg har sett på turen som den perfekte ekteskapstesten fordi den egentlig framstår som utrolig lang og kjedelig.

– Holder man ut med hverandre i så mange dager, med kun skog og tundra utenfor vinduet, så er det vel OK å gifte seg, har jeg lenge sagt.

Men nå både giftet vi oss og fikk to kule gutter før vi altså kommer oss på dette toget.

Og I DAG starter det!

21 år lang drøm

Egentlig har jeg båret rundt på drømmen om å ta den Transsibirske jernbanen helt siden foreldrene mine og jeg landet i Beijing for 21 år siden, på vårt første stopp på jorden rundt-turen vi da gjennomførte.

Vi hadde «selvsagt» flydd fra Norge til Beijing. I den kinesiske millionbyen møtte vi en amerikaner, og når han hørte at vi var fra Norge, tok han nesten for gitt at vi hadde tatt toget til Kina. Så feil kunne han ta. Og så lite visste vi om det å reise jorden rundt, at tanken på å ta toget til Kina, hadde vel aldri vært innom hodene våre et millisekund en gang.

Men tanken om toget gravde seg lengre ned i underbevisstheten, og drømmen om å gjennomføre har bare vokst seg større med årene.

Transmongolske

For å være helt korrekt, heter strekningen vi skal ta med toget, den Trans-Mongolske, ikke den Trans-Sibirske. Sistnevnte ender i den russiske byen Vladivostok, mens vi altså skal via Mongolia til Kina.
Den Trans-Sibirske får vi ta neste gang, hehe.

Nå er det bare å håpe at vi alle fire klarer å leve med hverandre i en knøttliten togkupé i 5 dager før vi får all verdens plass å boltre oss på utenfor teltet på de mongolske slettene!

Og om du lurte: Nei, vi har ikke internett på toget, ikke internett i Ger-campen (teltleir) i Mongolia, og ikke på toget videre til Beijing. I Kina er Google, mailer, Facebook, Instagram og flere andre steder sperret, så potensielt er det lenge til det kommer flere oppdateringer her nå!

Ha en nydelig uke videre!

Beate